ga_1

The Internet of Transport Things

Hva vil skje når alle busser, trikker, drosjer og bysykler er koblet til nettet, og kan fortelle hvor de er? Hvordan kan vi bruke dette for å bygge tjenester som gjør det raskere, enklere og mer miljøvennlig å reise?

I forrige uke var jeg i London på konferansen Transport Ticketing 2014, sammen med kollektivoperatører fra hele verden for å snakke om billett- og informasjonssystemer. På tross av at mange fortsatt sliter med å kvitte seg med papirsystemer, pekte det seg ut noen tydelige utfordringer for de neste stegene også etter at billetten har blitt en app.

ga 2 The Internet of Transport Things

1: Vær brukerorienterte

Nøkkelen til dagens kollektivtransport er ikke rutetabellen, men mobiltelefonen. Telefonen forteller ikke bare om når bussen skal gå, men også om det er en annen buss det er smartere å ta. Kanskje har du en bysykkel-app som forteller om en enda raskere vei til målet, eller kanskje er det en taxi i nærheten du kan bestille. Bilkollektiv og bildelings-tjenester er også en del av det store bildet som de reisende ser gjennom telefonen sin.

Og når ting går i stå, gir telefonen og sosiale medier en mulighet til å klage. Her har aktørene en mulighet til å lytte til hvordan de reisende har det.

2: Tenk helhetlig

Hvis målet er mest mulig miljøvennlig og effektiv trafikk, må transportselskapene ikke bare se på sine kunder når de har billett med deres logo på. For å fungere optimalt, bør all trafikk enten den går på vei, skinner eller vann, sees i sammenheng, slik man f.eks gjør i Manchester. Tilfanget av data som kan fortelle noe om både hvordan kundene faktisk reiser (ved hjelp av elektroniske billetter), og om hvor det pleier å oppstå problemer (via avviksinformasjon). Dette gir muligheter for hele verdikjeden fra politikere og byplanleggere via ruteplanleggere og prissettere til transportselskapets app-utviklere.

ga 3 The Internet of Transport Things

Hva med veier som automatisk åpner et nytt kollektivfelt om togene står? Eller en reiseplanlegger som ga deg raskeste vei helt uavhengig av transportmiddel, med prediktiv avviksinformasjon? Google og Apple tilbyr til en viss grad slike planleggere i dag, men de som eier bussene og togene burde kunne gi sannere informasjon rett til sine kunder.

3: Vær åpne

For å få til helhetlig kommunikasjon og sømløse kundeopplevelser, er man avhengig av åpne data, i forutsigbare formater. Maximilian Strotmann fra EU-kommisjonen antydet at de godt kunne se for seg et direktiv som pålegger europeiske samferdselsaktører å dele dataene sine i et fastlagt format.

David Hytch fra Transport for Greater Manchester understreket også behovet for en API-vennlig og fornuftig systemarkitektur, som ikke er bygget på transportselskapets organisering og forretningsmodell. Hans råd var tydelig: Gå ut fra at ting vil forandre seg: Siloer, forretningsregler, inndata og applikasjoner.

Her i Norge, er jeg spent på hva som skjer med dit.no, og om de kan levere et API som blir for reise hva Yr.no er for vær.

Den største utfordringen for gamle, store transportinstitusjoner ligger ikke i å lage nye apper, men å kunne snu seg på et strategisk nivå for å lytte til og møte folks faktiske behov. Det kan bety at konkurrenter må samarbeide, at prisstrukturer må bygges på nytt, og at man mister den totale kontrollen man en gang hadde.

Heldigvis er vi på rett vei. Transportsystemene i byene våre har kommet seg på internett. Nå er det på tide at systemene blir smarte og menneskesentrerte.

Publisert