ads

Hvem er morgendagens markedsfører?

Marianne Otterdahl Møller lister opp fem egenskaper som kjennetegner de beste markedsførerne i dag og i fremtiden.

I forbindelse med kundemøter og kurs jeg holder får jeg ofte spørsmål om hvem morgendagens markedsfører egentlig er. Særlig de som har jobbet i bransjen en stund, er usikre på hva de skal fokusere på nå.  Buzzwordene er mange for markedsførere i 2016: Content marketing, programmatic, 1:1, influencers …

Hva trenger hun egentlig å kunne? Hvem skal hun samarbeid med? Og ikke minst – hvordan blir arbeidshverdagen til en markedsfører fremover?

Jeg har kommet frem til fem punkter som oppsummerer hva jeg mener en markedsfører må kunne fremover:

1. Samarbeide på tvers i organisasjonen

Noe av det som stadig forundrer meg, er hvor lite samarbeid det er mellom markeds- og kommunikasjonsavdelinger rundt i norske bedrifter. Et eller annet sted på veien ser vi ut til å ha glemt at de to avdelingene representerer sider av samme sak: presentere bedriften, tjenesten eller produktet på en så god måte at folk vil kjøpe det.

Fremover må markedsførere heve seg over dette kunstige skillet – spesielt siden vi nå for å oppnå gode resultater må samarbeide både med andre kommunikasjonsfolk og ytterligere avdelinger. Når brukte du sist kundeserviceansatte i utviklingen av kampanjer eller produkter? De er jo blant dem som kjenner sluttkunden din best, men likevel er ofte kundeservice overraskende lite involvert i andre aktiviteter i bedriften.

Det som kjennetegner dem som får digital suksess, er for eksempel at markedsfolka samarbeider godt sammen med IT-avdelingen. Ikke minst for investeringene – hvem skal egentlig eie budsjettene for dine digitale tiltak? Slår man seg sammen, får man til mer.

2. Forstå mer teknologi

Og for å ta den med det samme: skal du ha suksess som markedsfører i 2016 og videre MÅ du ha en viss teknologisk forståelse. Nei, jeg mener ikke at du må kunne kode selv, men med en gang du har en viss oversikt over hvordan teknologien kan virke til ditt beste i kampanjene åpner en helt ny verden seg.

Hvis du forstår mer om hvordan CRM-verktøyet ditt fungerer, eller hvordan du kan personalisere budskapet basert på nisjemålgrupper og algoritmer, blir du også en bedre bestiller av digitale kampanjer. Du slipper å lure på om det byrået ditt foreslår egentlig er en god idé, og for å være ærlig – det er mer gøy når du forstår de mulighetene som finnes når teknologi og kommunikasjon møtes.

Dessuten, med digital markedsføring får du en mye tydeligere indikasjon på hvilke kampanjer som fungerer enn via tradisjonelle kanaler, så det å investere noen timer i å forstå tallene vil hjelpe deg.

Bonus: du kan også påvirke hva teknologene skal lage, basert på din målgruppeinnsikt, merkevarestrategi eller forståelse av kjøpsløp.

Om det kan virke overveldende så er det bare å tenke som gründerne: starte med noe (lite); teste; lære; videreutvikle. Gjenta. Og gjenta igjen.

Bente Sollid Storehaug skrev godt om dette i vinter.

3. Akseptere at man ikke kan forstå alt

For en som har jobbet med digitale medier i 12 år, blir jeg alltid fascinert når det dukker opp ting jeg bare ikke helt forstår personlig. Jeg er rett og slett ikke i målgruppen selv. Et eksempel er de unge YouTube-stjernene. Jeg ser at de er populære, når store målgrupper og har lojale følgere. Slik sett representerer de en spennende kanal for markedsførere. Men samtidig forstår jeg jo ikke alltid humoren eller underholdningsverdien i unge som filmer at de spiller Minecraft. Jeg blir derfor litt beroliget når jeg hører Nordic Screens fortelle oss at vi ikke kan regne med å forstå det kreative arbeidet YouTube-stjernene gjør med merkevaren din, du må bare stole på at det funker når du skal nå deres felles målgruppe.

4. Lære av gründerne

Gründerne er de nye heltene innen norsk næringslivspresse, og mange er nysgjerrige på hvordan de jobber. Selv om på langt nær alle lykkes, er de innovative prosessene inspirerende også inn i etablerte bedrifter. En av de viktigste lærdommene vi andre kan ta med fra gründermiljøene er å ikke være så redd. Ta noen sjanser, teste noen idéer, komme tettere på målgruppen – og ta med tilbakemeldingene for å lage bedre tjenester, produkter eller kampanjer.

Blant de tjenestene som får mest oppmerksomhet for tiden, som for eksempel kolonial.no, ligger mye av suksessen i at de klarer å kombinere forståelse for både teknologi, markedsføring og kundeinnsikt. Du som markedsfører kan også gjøre dette uten å gå på kompromiss med din egen merkevareidentitet. Faktisk kan du oppnå en mye større innovasjonstakt og kundeinnsikt, samtidig som du ikke har brukt opp hele budsjettet på en stor kampanje du ikke er sikker på.

Oreos Dunking in the dark tweet fikk mye oppmerksomhet for noen år siden. Den kunne ikke vært gjort med tradisjonelle metoder – her satt et team klart og pumpet ut mikro-kampanjer gjennom hele Superbowl-kvelden. Skalérbarhet fungerer for markedsføring også.

5. Ta eierskap på eget digitalt innhold

Vi hører stadig om at annonsørene skal bli sine egne mediehus, og flere er allerede på god vei. Men mange sliter med å få kontroll over eget innhold. En del legges ut til byråene, en del lar man brukerne lage selv i sosiale medier, noe lages av andre avdelinger i bedriften (ref punkt 1). Ordet innholdsproduksjon skremmer også mange, og jeg skal ikke lyve – det kan bli ganske omfangsrikt. Men om du klarer å produsere det innholdet din målgruppe faktisk leter etter, kan du få en fordel over konkurrentene dine.

Men er noe av det vi lærte under studiene fortsatt relevant? Ja, faktisk ganske mye. Mekanismene i kommunikasjonsfaget er fortsatt de samme; og dyp innsikt i målgruppens situasjon, ønsker og behov er fortsatt uvurderlig i utviklingen av nye kampanjer, produkter eller tjenester. Du må bare omfavne endringene som skjer og sette igang!

***

Foto: Nicolai Berntsen

Publisert