google

Google: Jeg trenger litt space!

Kjersti Vangerud har gjort det slutt med Facebook tidligere. Nå trenger hun litt avstand også til Google.

Kjære Google

Jeg har noe jeg må ta opp med deg.

Tenk at det snart er 15 år siden jeg ble introdusert for deg for første gang. Jeg kan ikke si jeg falt pladask, men jeg husker at jeg umiddelbart ble fascinert av deg og ditt altoppslukende univers. At vårt bånd likevel skulle utvikle seg til å bli så sterkt, hadde jeg ikke den villeste anelse om på det tidspunktet.

Det tok lang tid før jeg innså det. At du plutselig hadde blitt en helt essensiell del av livet mitt, uten at jeg riktig hadde fått det med meg.

Og det er jo ikke uten grunn at jeg har forgudet deg alle disse årene. Du er enormt kunnskapsrik og har alltid et godt svar når jeg har mine tvilende stunder. Du er rask, løsningsorientert og din iver etter stadig å introdusere meg til nye ting, steder og opplevelser, er jo ikke annet enn veldig sjarmerende. Du har tatt meg med til plasser jeg ikke visste eksisterte på kartet, og dine vanvittige språkferdigheter og evne til å «bryte isen» med nye mennesker har sjarmert meg i senk på alle reisene vi har vært på sammen.

Likevel har jeg hatt en gnagende følelse den siste tiden. En gnagende følelse av at det har blitt litt for mye av det gode.

Du analyserer, tolker og lager dine egne versjoner av alt jeg sier og gjør. Du har en uheldig tendens til å fullføre setningene mine før jeg har rukket å komme til poenget, og når du forteller meg hva jeg kan, bør og ikke bør spise så fort jeg ymter frampå temaet mat, ender det ofte med at matlysten fordufter i intet.

Jeg ønsker ikke å bryte kontakten med deg, det er ikke det jeg sier – for det kommer jeg aldri til å ville. Men jeg ber pent om at du gir meg litt rom.

Jeg makter ikke lenger at du kommer busende inn akkurat når det passer deg, og at du overrumpler meg med informasjon som om du skulle kjent meg bedre enn det jeg selv gjør. Du vil ha meg til å kjøpe mintgrønne varmetøfler, amme-bh-er og vidunderkremer som skal fjerne rynkene jeg ikke har. Hvem tror du egentlig at jeg er?

I tillegg har jeg den siste tiden latt meg fascinere av en annen. Av en som kan gi meg akkurat den friheten og det rommet jeg er ute etter. Det hele er forholdsvis nytt, og jeg vet ikke om det kommer til å bli noe mer, men jeg er i alle fall innstilt på å gi det et (DuckDuck) go.

Vit at jeg ikke synes dette er lett. Få kjenner meg så godt som du, og ingen har stilt opp for meg på samme måte som du har gjort de siste årene.

Du vil alltid være en del av livet mitt, og jeg vil jo alltid være din.

Kjersti

PS: Du må ikke tro dette handler om at du har blitt litt rundere i formene det siste året, det har ingenting med saken å gjøre.

Publisert