texas

Vil maskinene utkonkurrere oss etterhvert?

Malin og Anne har vært på SXSW og hørt om hvordan big data og kunstig intelligens kan gjøre hverdagen lettere for oss.

Big data og kunstig intelligens – buzzwords vi hører oftere og oftere, men skjønner vi egentlig hva det betyr? I søken etter kunnskap og forståelse gikk vi med spenning for å høre foredraget Big Data and AI Need Each Other And You Need Both.Er det virkelig sant?

Uansett bra at det ikke bare var vi som hadde behov for å sortere uttrykk og få noen definisjoner på plass.

Big data er så store mengder data at det krever ny teknologi for å få verdi ut av det. Vi snakker altså om data fra mange kilder som til sammen skaper et enormt volum. Tenk deg f.eks. et stort sportsarrangement hvor ikke bare utøvernes resultater skal måles og tider skal tas, men alt annet som skjer skal monitoreres og filmes fra alle kanter, all informasjonen skal samles, prosesseres og blant annet brukes til evalueringer i etterkant.

So far so good. Big data er ikke så vanskelig å forstå.

Kunstig intelligens derimot… Begrepet er gammelt, way back when, en gang på 50-tallet, tenkte man at en maskin som kan slå et menneske i sjakk er kunstig intelligens. Men sjakkmaskinen leter bare etter mønster og finner kombinasjoner. Det må være kognitivt før vi kan snakke om virkelig kunstig intelligens. Vår tradisjonelle koding med nuller og ettall er altså ikke lenger nok. Når kunstig intelligens interagerer med det fysiske rundt oss og systemet lærer av seg selv, da begynner det å bli virkelig spennende. Eller kanskje litt skremmende?

Dette er en uhyre interessant og ikke minst veldig viktig utfordring. Foredragsholderne mener det finnes uante muligheter. Kognitive systemer kan hjelpe oss med å finne løsninger som reduserer sløsing med ferskvann i en del av verden mens den andre delen ikke har noe, fordele elektrisitet på en annen måte, forbedre transport og redde liv. Systemer kan brukes til å forutse HVA skjer HVOR og NÅR og hvordan forhindre det.

På dette tidspunktet var fascinasjonen hos publikum stor men flere enn oss hadde bildet av E.T. som ringte hjem på netthinnen. MEN, det viser seg at utviklingen allerede er på god vei. Et eksempel er systemet utviklet for å gi barn med astma bedre hjelp og ansatte på akuttklinikker mindre pågang i høysesongen. Eksempelet fra foredraget var en klinikk med 80 ansatte på akutten og 80.000 barn med astma i sitt nærområde.

All tilgjengelig data sykehuset har kombineres med googlesøk, twitterinfo, værdata, pollenvarsel og demografiske data. De får resultater som viser hvor mange av barna som bor i områder med sterk pollenvarsel og hvor stor legetettheten er i dette området. Systemet sender eksempelvis melding til skoler og ber dem holde ungene inne i friminuttene og i noen tilfeller sendes SMS-varsel til foreldrene og til leger i disse områdene slik at de kan øke sin beredskap. Resultatet er en stor reduksjon av antall barn som kommer til akutten.

Vi har bare sett den spede begynnelse, vi forstår fremdeles ikke rekkevidden av kunstig intelligens og hva den kan utrette. Ikke så rart når vi fremdeles ikke skjønner fullt ut hvordan den menneskelige hjerne fungerer.

Utfordringen blir ikke bare systemene, men også kvaliteten på dataene som samles inn og hvordan dette forvaltes. Og ikke minst; hvordan sikrer vi den etiske utfordringen med at store deler av verdens befolkning ikke har tilgang til internett og således ikke får ta del i denne utviklingen. Og hvordan sikrer vi at kombinasjonen av big data og kunstig intelligens ikke utvikler seg til Big brother drevet av økonomisk gevinst, eller enda verre et overmenneskelig monster uten empati?

Mulighetene er så store at begeistringen bobler selv om noen varsellamper lyser.

 

Publisert