bilde av hus som er slitt

Når malingen flasser trenger nettsiden vedlikehold

Ikke vent med å fikse på nettsiden din til den er en falleferdig rønne.

I Norge bor folk flest i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus (73% i 2013). Resten bor i leilighet. Ikke at fordelingen i seg selv er så veldig spennende eller relevant, men den gir en pekepinn på hvor mange som (forhåpentligvis) har et forhold til å ta vare på noe som er ment å vare. Som for eksempel en nettside.

De fleste vil nok si at et hus og en nettside er to ganske forskjellige ting. Strengt tatt er ikke en nettside engang en ting. Men hvis vi ser litt bort fra hva de er, og isteden ser på hvordan de er, kan det hende vi kan lære noe.  Av huset, og om hvordan nettsiden kan gi størst mulig verdi – både for eierne og for beboerne, unnskyld, menneskene som bruker nettsiden – gjennom å ta (minst) like godt vare på nettsider som hus.

Men, tar ikke eierne vare på nettsidene sine, da?  Tja, det varierer sikkert mye fra eier til eier – akkurat som det varierer en del fra hus til hus også. Hvis vi ser bort fra de som er forlatt. Husene, altså.

Mitt inntrykk, etter to helt uavhengige samtaler med to personer som jobber med å vedlikeholde nettsidene i to store norske banker, er at respektive banker ikke nødvendigvis er så flinke til å ta vare på nettsidene sine. Ikke for det, nettsidene kommer til å eksistere lenge – i alle fall adressene på nettet. For selve nettsidene og de andre tjenestene vi bruker blir gjerne skiftet ut heller enn forbedret. Og bankene er ikke unike. Mange selskaper ender opp på samme måte. Ikke alle, men mange.

For, istedenfor å sette av penger til å klippe plenen og hekken, venter man gjerne til det er blitt helt umulig å finne igjen noe som helst. Bikkja, som en stund hjalp til med å finne frem (søk), er nå dessverre for liten til å komme frem i det høye gresset (relevans). Istedenfor å male med jevne mellomrom (design), står huset og forfaller og blir det grå huset i nabolaget (utdatert). Og så, når vaktmesteren (for de har ofte en slags vaktmester – jeg har jo snakket med et par av dem) omsider kommer i tale og tingenes tilstand blir kjent, setter man i gang et prosjekt for å rydde opp: Det leies inn arkitekt og byggmester med en rekke håndverkere (ikke den samme som forrige gang, for det han lagde ser jo ikke ut lenger…), og bygger et nytt hus (nettside). Til forveksling likt det gamle, eller fullstendig annerledes. Med ny, kortklipt plen og hekk rundt. Det eneste som er uendret, er adressen. Og kanskje har de malt med samme farge, slik at de som går forbi fortsatt kan snakke om «det hvite huset».

Du skjønner sikkert hvor jeg vil nå. Istedenfor å bygge nytt når nettsiden er utdatert, bør man holde den vedlike hele tiden. Klipp plenen (oppdater nyhetene). Klipp hekken (ut med gamle prislister). Bytt ut dørskiltene (oppdater menyen) når soverommet har blitt lager, eller garasjen har blitt sykkelverksted. Mal jevnlig (design er ikke tidløst). Juster planløsningen når behovene endrer seg (ut med gamle tjenester, inn med nye). Ha en plan som viser hvordan ting henger sammen (vannrør her, ledninger der) slik at du unngår små og store katastrofer når du skal flytte en vegg eller to. Sett av penger (vaktmesteren din er kanskje ikke maler, tømrer, murer, interiørarkitekt, rørlegger og elektriker). Men aller viktigst, spesielt hvis du selv ikke eier huset: Sørg for at eierne er enige i planen, og at den er i tråd med deres hensikter og ambisjoner.

Poenget er imidlertid ikke å lage en plan og vedlikeholde for moro skyld eller fordi noen (jeg) sier at det er lurt, men for å best mulig ivareta organisasjonens kundenes behov. Om det viser seg at kundene plutselig trenger noe annet (hvor var du da de ønsket seg noe annet?), kan det være nødvendig å leie inn både arkitekt og byggmester med et kobbel av håndverkere, og bygge dramatisk om på huset – kanskje til og med bygge nytt. Men ikke gjør det fordi du har unnlatt å holde huset vedlike. Gjør det fordi du trenger et annet hus, og fordi det er enda dummere å flytte fra den gode gamle adressen som kundene dine allerede kjenner enn å bytte ut huset du har.

Finn.no har skjønt poenget. Nylig overvar jeg Dag Olav Norem, tidligere sjef for Finns mobilsatsing (nå produktdirektør for områdene eiendom, bil, jobber og Torget), som fortalte – i nydelig husmetafor – om hvordan Finn.no valgte å ikke lage «Finn på mobilen» som et påbygg til det store huset Finn.no. Isteden valgte de en større ombygging slik at den mobile ungdommen kom inn i varmen. Dramatisk, vil kanskje noen si. Men hvis man ønsker å inkludere ungdommen, er det enda mer dramatisk å la dem avspise med et simpelt påbygg.

De representerer jo faktisk fremtiden.

(Foto: Asbjørn Floden)

Publisert