Når læreboken er mer for læreren enn for eleven

Hva er e-læring?  Det er rett og slett alt som er digitalt, ikke i tradisjonell akademisk forstand, men i dagens forstand.

Vi går på nettet når vi søker et svar, leter etter informasjon, er nysgjerrige, ønsker å sosialisere og når vi ønsker å dele noe vi har sett, hørt eller lest. Verden vi ønsker å delta i er så stor som vi selv ønsker at den skal være. I tråd med dagens utvikling, begrenser mulighetene til e-læring bare av ens mangel på kreativitet eller evne til å utforske verden. Med et trykk kan man reise verden rundt og verden kommer til oss.

Innovasjon beveger seg raskere enn noen gang gjennom krefter alle styrer. Institusjoner og byråkrati driver ikke digital utvikling, men sinker den. Kreative sinn med evnen til å se forbi problemer blir desto viktige i denne utviklingen. Hvorfor er det da sånn at skolesystemet fortsatt belønner dem som tenker innen gitte rammer, og straffer dem som våger å tenke utenfor?

Kreative fag fortsetter å bli sett på som ’lettere fag’, mens tall fortsetter å ha makten. Vi tror at andre finner en definitiv sannhet i siffer, og må derfor rettferdiggjøre ideer på bakgrunn av andres tiltro i tall. Det er noe urett i dette, og det er ikke uten grunn at  Sir Ken Robinsons foredrag på Ted Talks ”Why Schools Kill Creativity” har blitt sett 15 millioner ganger . Vi kjenner oss selv igjen i det, og vi minnes våre egne erfaringer fra skoletiden.

Behov for kreativ tenkning

Det handler om behov for kreativ tenkning i et utdanningssystem som prøver å få grep om hva e-læring i det hele tatt er, og neste generasjon som skal ta det i bruk.

Jeg var veldig interessert i historie på ungdomskolen, spesielt andre verdenskrig, fordi farfar var jøde. Vi hadde en lærerbok, og jeg lurte veldig på hvordan krigen var fra et norsk perspektiv, og da spesielt fra en norsk jødes perspektiv. Likeså, hvordan historien var sett fra et tysk perspektiv eller fra de alliertes perspektiv. Når jeg spurte læreren om dette, fikk jeg et svar om at boken sett fra et norsk perspektiv var det eneste jeg trengte å forholde meg til.

Hva gjør vi når en lærer i 2013 fortsatt forventer at man bare skal lære fra bøker som er blitt utdatert før de i det hele er blitt publisert, eller som står for ett synspunkt?

Making Waves nye Chief Experience Officer Anna Kirah har en datter som heter Maia. Hun er 16 år gammel og går første året på videregående skole. Hun fikk en PC utdelt i begynnelsen av året, og er tvunget til å bruke læringsplattformen Fronter. Hun får også utdelt lærerbøker, der den ene handler om globalisering. Hun spør, ”Det står her at globalisering kan svekke kultur, er det riktig?”  Hun er bundet til teksten som er gitt henne, hun skal ikke stille spørsmål eller krav om forklaring til læreren. Hun vil se hva mer som står om emnet, men hun er også bedt om å unngå å bruke Wikipedia. Er dette læring?

Da jeg selv begynte på University of the Arts i London fikk jeg streng beskjed om at Wikipedia, (med et snev av latter), det var ikke ”a reliable source”. Det samme skjedde da jeg tok Mastergraden på BI i Oslo, bortsett fra en professor som faktisk oppfordret oss til å opprette en Wikipedia-side selv. Det var selvfølgelig i et fag som het Technology Strategy and Strategic Technology. Sannheten er at jeg har brukt Wikipedia i alle år, og lært hvordan det skal brukes. Utslaget har heller aldri vært noe annet enn positivt.

Læring i dagens samfunn sier oss at 1) en brukersentrert forskning på utviklingen av e-læring gjennom kreativ tenkning, tverrfaglighet og samarbeid på tvers av generasjoner er essensiell, og 2) vi ikke kan forvente at læreren vet mer enn elevene, og dermed må vi endre rollen fra en lærer som forteller oss «hva» vi skal lære, til en som forteller oss «hvordan» vi skal lære. Tilgjengelighet blir viktigere enn noensinne, hvor, når og hvordan den enkelte ønsker det og uavhengig av hvilke midler eller kilde man bruker i det øyeblikket.

Hva stopper oss i å ha bedre e-læring løsninger?

Å snakke om e-læring i utdanningssystemet er vanskelig fordi digitale løsninger/muligheter utvikler seg organisk og via et globalt samhandlende initiativ. Det er nettopp den organiske utviklingen som strider imot tradisjonell akademisk utforming, spesielt fordi akademikere ikke kontrollerer hvilken vei den velger å utvikle seg i. Spesielt hvis de sitter på sidelinjen og venter på at andre skal ta utfordringen.  I kjernen av all digital og teknologisk innovasjon ligger den kreative evnen å se mer enn hva det er, og hva det potensielt kan være.

Professor Tor W. Andreassen på BI skriver en bekymringsmelding om at utdanningsinstitusjoner i Norge ikke tar Internett-basert undervisning (Massive Open Online Courses, MOOC) på alvor.

Han poengterer likevel at ”Internett-basert undervisning vil aldri erstatte tradisjonell undervisning – den vil supplere. Men det vil kreve innovasjon i hva vi gjør i dag”

Samtidig velger BI å legge ned Master of Science i Innovasjon og Entreprenørskap på grunn av at klassene blir for ’små’.

BI velger også å integrere fagene inn i andre tradisjonelle retninger der den venstre hjernehalvdeler råder. Hvis ikke landets universiteter fokuserer på innovasjon og endring, vil ikke utdannede heller gjøre det i arbeidslivet. Det er synd å se at det fortsatt en evig kamp å posisjonere kreativitet som en sentral del av utdanning og i utviklingen av e-læring.

Nåtiden og fremtiden handler om adaptiv læring, tilpasset det du trenger, på en måte som fremmer din læringsevne. Det at alle har egne læringsbehov er noe som alltid har utfordret et statisk skolesystem, og den fleksible digitale utviklingen gjør dette mer tydelig enn noensinne.

Peer-to-peer sentret innovasjon: Vi kan ikke bruke gårdagens løsninger til dagens utfordringer!

“Look outside to see inside” var det en professor som sa til meg en gang. Budskapet hans var å se helheten av ringvirkningene til teknologisk utvikling for å forstå hva den egentlige kjernen er ved å se helheten i et makroperspektiv. Dette er noe e-læringsutvikling sårt trenger.

Anna Kirah holdt et foredrag på årets by:Larm Tech som het ”De tause heltene”. Hun var full av inspirasjon, entusiasme, og rett og slett gira etter å ha opplevd Oslo Youth Challenge. Utfordringen er en 48 timers workshop der ungdom og voksne går sammen for å lage fremtidens beste digitale løsning. Ungdommene som tok del i dette ble rost opp i skyene for alle de fantastiske ideene de hadde kommet med på den knappe tiden.

En av ideene på denne workshopen handlet om hvordan It’s Learning kunne forbedres. I kjernen av Annas presentasjon var oppfordringen om å jobbe sammen på tvers av teknologi, design, business og mennesker i alle aldre for å skape bedre løsninger på dagens utfordringer.

I en hverdag der vi blir mer sømløst integrert i the web of things, bør e-læring sees som mer enn hva det være for å møte dagens behov. Dette krever derfor en hel haug av kreativitet for å utforske hva det kan være.

Hva gjør vi når en 2-årig har bedre oversikt over en iPad enn en lærer i videregående skole?

Utfordringen er det enorme gapet e-læring må løse mellom generasjoner. Anna Kirah siterer et utsagn hun lærte i Afrika som sier at det tar en hel landsby å oppdra et barn. Hun endrer det raskt til at i dag trenger man et univers. Der barnehager blir mer digitale, tviholder læringsinstitusjonene på gamle vaner jo høyere opp i utdanningssystemet du kommer. Personlig mener jeg akademia er svært knyttet til eierskap og kredibilitet av egenprodusert forskning. Derfor tror jeg også at det ligger en frykt for å miste eierskap til ens egen kredibilitet ved bruk av alternative læringsmetoder og kilder. Likevel, så bør det overordnede målet være læringsutbytte.

På den ene siden diskuteres spedbarn som helt ned i ett årsalderen intuitivt blar gjennom bøker digitalt.

På den andre siden av skalaen skriver Aftenposten om «Så godt som alle landets kommuner har nå innført forsøk med nettbrett i skolen«.

Likevel, med dagens overflod av tilgjengelig informasjon, bør ferdighetene som kreves til å finne tillitsverdige svar belønnes i skolen som det gjøres i arbeidslivet. Internett og digitale løsninger brukes i det livet skoleelever rustes for, og kan derfor ikke ignoreres lenger. Vurderingsevnen som trengs og kreves i dag bør fasiliteres i skolen. Skoler må møte samfunnets jobber, og skolere for research basert læring og vurdering.

At internett under eksamen ikke er lov, blir som å ta vekk all realisme i utdanning. Samtidig ser jeg problematikken. Men, skal man da la vær å ruste neste generasjons vurderingsevne fordi det er problematisk?

Det ble postet et spørsmål på Quora.com som lød “How can digital technology really help in learning and education?” Responsen var stor og fra mange hold, der de aller fleste responderte med løsninger som tar utgangspunkt i og er inspirert av dagens digitale samfunn. Eksemplene inkluderte sosial gamification som Grockit; studentsentrisk adaptiv læring som Knewton; og Inkling som gir tilbakemelding med en læringsanalyse.

Det som er spennende med disse eksemplene er å se hvordan alt digitalt kan overføres og gi ny verdi til e-læring. Dette er jo innovasjon ’in the making’. Det må også legges til at man ikke endrer utdanningssystemer eller potensiale i digitale løsninger uten barna, uten elevene og studentene.

En av innovasjonens få definisjoner er å ta to tilsynelatende ulike elementer og bringe dem sammen for å danne ny verdi. Diffus som definisjonen av innovasjon allerede er, så mener jeg likevel at den er for avgrensende. Dette er fordi den snakker om paring av teknologi eller produkter, men ikke mennesker. Det er hos mennesker som tilsynelatende ikke er korrelert og ulike, som sammen har større mulighet til å gi ny verdi enn hver for seg. Det å effektivisere, maksimere, komprimere og sanntidsoppdatere klasserommene krever ikke bare elevinvolvering, men utvikling sammen med dem.

Vi utfordrer alle som jobber innenfor e-læring til å tenke gjennom sine egne begrensinger og vær ydmyke nok til å dra nytte av menneskene rundt seg for å se løsninger og ikke hindre.

For mer inspirasjon: 

Clayton M. Christensens bok, ”Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns”, som tar for seg noen av de mest sentrale temaene.

 

 

Publisert