I secretly like this

De sosiale tjenestene har de siste årene bedt oss om å fortelle hva vi liker i form av Likes, Diggs, Favorites osv. I de alle fleste tilfeller blir denne aktiviteten eksponert og utgjør en del av vår identitet online. Men hva gjør det med kvaliteten på datagrunnlaget?

I innslaget «Anti-Social Networks’ We’re Just As Cliquey Online» på All Things Considered (NPR 3.2.2011) gjør Dean Ecles fra Stanford et poeng ut av at vi bare gir fra oss denne typen informasjon der vi er villige til å vise vår preferanse. Tjenester som Facebook bruker dette igjen til å prioritere opp innholdet du og dine liker. Man kan argumentere for at det stimulerer til en kjedelig og homogen meningskonformitet i lengden. Men kanskje mer problematisk er at dette heller ikke gir grunnlag for de virkelig smarte og personaliserte tjenestene på lang sikt –  når de bare kjenner en side av meg. Like har riktignok sin motsats i funksjoner som Hide, Bury, Not Relevant osv. Men dette er ofte mindre verdiull informasjon enn de positive preferansene.

 

like I secretly like this

Det koker ned til: At uten gode data blir ikke smarte tjenester smarte nok, og i dag begrenser de seg til anbefalinger kun basert på det jeg fronter utad. I fremtiden ønsker jeg meg flere ‘Secret Like’ funksjoner slik at jeg kan få bedre tjenester, uten å måtte brette ut mine guilty pleasures og dels avvikende interesser for almennheten. Zuck –  her synes jeg du burde gå foran som et godt eksempel.

Publisert