kjetil

Harvest Magazine

«Naturmagasinet for det tenkende mennesket» var den opprinnelige ideen, og noen år senere ble Harvest født. Månedens gjest i januar var gründer og journalist Kjetil Østli.

Ideen om magasinet oppstod i en gjeng utstyrt med sekker, teltplugger og utdannelse fra HF. Det forble bare en tanke inntil Kjetil & Co møtte en gründerkompis som ga klar beskjed om at «her er det jo bare å kjøre på». Men hvordan starter man et magasin i 2013?

Facebook First

Hvert år lanseres det nye magasiner med brask og bram for siden å kræsje i en like spektakulær konkurs tre utgaver senere. Men hva om man kunne teste konseptet og bygge lesergruppen først? Harvest begynte derfor som en Facebookside for å finne ut hva magasinet egentlig skulle være. Og det var først etter syv måneder og etterhvert noen tusen følgere at de lanserte det faktiske magasinet.

Finne formen

Å finne formen på et helt nytt magasin handler om mye prøving og feiling. Et av perspektivene som kom skjevt ut av blokka var den noe utilsiktede naturmaskulinistvinklingen. Tanken var hele tiden å fokusere på mennesket og naturen, ikke mannen og naturen. Men enkelttekster som ‘Jeg. Er. Testosteron’ og andre spant av gårde uten kontekst, og dannet et bilde Østli egentlig ikke kjente seg igjen i.

Det er heller ikke helt enkelt å finne én stemme når fire personer skal bidra inn i noe som begynner med et litt ullent mål. I starten ble de bare enige om at det må være sant for den som skrev det, men at alle ikke trenger å stå inne for det. 

Noen ganger fikk jeg lyst til å skrubbe og dusje meg etter noe av det de andre postet

Ved å teste bilder og saker på Facebook fant man frem litt etter litt hva dette skulle være. Og hva det ikke skulle være. Som for eksempel at en smal japansk whiskey med Harvestlogo ble aaalt for D2. 

Harvest derimot, skulle være neppå. Lavterskel. Og det noe pretensiøse ‘- for det tenkende mennesket’ ble byttet ut med det litt mer folkelige ‘- for folk som lengter ut’. Målet var heller ikke å bli FriFlyt, tre artikler om hardcore rando-turer på rappen blir helt feil.  

Vi har jo masse småbarn. Vi kan ikke dra til Alaska nå.

Harvest skal handle vel så mye om det som er mulig for de fleste å få til. Som en kveldstur til Skjærsjøen en mandags kveld. Og magasinet skal ut av byen. Ut i distriktene. Utenfor Oslo 3 og kultureliten. Men da må stemmene også komme derfra.

om harvest img 2 1260 630 90 s c1 Harvest Magazine

Amatørene rundt leirbålet

Magasinet hadde tre skrivende personer, men etterhvert var det mange som ville bidra til magasinet. Tanken om Harvest som et inkluderende prosjekt har vært med helt fra starten. Og man begynte å bruke metaforen om leirbålet. Hvor alle kan bidra med sin historie.

Utover innholdet i seg selv, tjener bidragsyterene en svært viktig funksjon i at det de skriver blir delt i egne vennegjenger og slik vokser leserkretsen. Harvest har de siste 3,5 mnd hatt 600,000 sidevisninger mye på grunn av akkurat denne mekanismen. Som for eksempel saken skrevet av en småbarnsmor som er likt av 6000 på Facebook. «Som er tre ganger mer enn min beste sak på Harvest. Og jeg har skrevet i 18 år» bemerker Kjetil i et halvt sukk, halvt smil. 

Samarbeidet med andre

Harvest har også gått inn i allianser med andre medier. Skribentene er for eksempel spaltister i andre store aviser. Amagasinet og Aftenposten.no får innhold fra Harvest som publiserer dette med magasinets logo. Aftenposten får godt stoff – Harvest får økt kjennskap. 

For Cappelen Damm bidrar Harvest med talentspeiding og hjelper til med å identifisere amatører som har en bra greie gående. Den første boken er allerede på vei ut.

Screenshot 2014 02 07 10.27.44 Harvest Magazine

Hva med penga, da?

Harvest er primært annonsebasert, og man skulle tro at den tydelige demografien lesegruppen utgjør ville være vært en våt drøm for annonsører. Men i følge Kjetil er det ikke så enkelt. Der Harvest ønsker å tenke bredere og mer tilgjengelig ønsker fortsatt annonsørene seg en spissere profil. Som for eksempel at utstyrsprodusentene heller vil assosiere seg med en ekstrem ekspedisjon fremfor generell glede over å være ute.

De har også åpnet for sponset journalistikk, men opplever at det er upløyd mark for annonsørene. Her er et eksempel på en artikkel hvor sponsor er integrert i stoffet.

For to måneder siden åpnet de for muligheten til frivillig donasjon. Pr. i dag er det allerede 500 som støtter prosjektet med ulike summer. Selv om de vurderte det, har de valgt å ikke ta betalt for selve innholdet. Det har vært altfor viktig å bygge kjennskap og lesergrunnlag i starten. Men på sikt vil det være aktuelt å vurdere om deler av innholdet, som for eksempel arkivet, kan bo innenfor en premium-modell.

Neste skritt for Harvest?

Først og fremst skal Harvest stabilisere seg i akkurat det de gjør nå. Gjøre det til litt mindre ‘om nettene’-prosjekt. Men så er planen å gå internasjonalt. Det skal de gjøre gjennom å oversette de beste artiklene og bygge på den ‘norske merkevaren’. Vi er i alle tilfeller veldig imponert over hva Harvest har fått til i løpet av et år, og tror mange har mye å lære av måten de har prototypet seg frem til magasinet det er i dag.


PS! Sjekk Tumblr’en til Harvest. Den får hvertfall oss til å lengte ut.

Publisert