geriljatesting_4

Geriljatesting: Raskeste og billigste vei til innsikt

Testing «på gata» bør være en selvfølge i alle utviklingsprosjekter.

Prosessen bak utviklingen av en app, redesign av en nettside, utvikling av et nytt intranett og alle typer prosjekter hvor en digital flate møter en sluttbruker, er som regel fundamentert i et velvalgt og fornuftig ønske. Man ønsker kanskje å øke konvertering og salg på sitt nettsted, tilby en mobiltjeneste som forenkler sine kunders hverdag eller øke intern kommunikasjon og samarbeid mellom kontorer og avdelinger.

Fellesnevneren for denne typer prosjekter er at man håper på at produktet skal tas i bruk og brukes igjen og igjen av en sluttbruker, noe som ofte gir oss en god indikator på suksess.

Men dersom man har bygget et produkt basert på antakelser, ideer og hypoteser, er risikoen for at sluttbrukeren ikke digger produktet høy. Og utfordringen er at den øker for hver eneste linje med kode som skrives. Så spørsmålet som dukker opp er, hvordan kan man minimere risikoen for at et digitalt produkt ikke tas i bruk og gir en tydelig verdi for sluttbruker?

Man tester såklart!

Oppsøk on location

Man tager det man haver, og snakker med de menneskene som man mener er i produktets målgruppe. Det er dette vi kaller geriljatesting – en uformell test hvor man oppsøker mennesker der de er, og ber dem se på, ta på og snakke om det produktet man jobber med. Å geriljateste handler om å validere det man tror er en riktig retning så tidlig som mulig, for deretter å fortsette å teste lite men hyppig gjennom hele prosjektets levetid.

Minimale forberedelser

Geriljatestens fordel, sammenlignet med andre typer innsiktsmetodikk som spørreundersøkelser, fokusgrupper og laboratorietester, er at den krever minimalt med forberedelser og etterarbeid. Man kan teste alt fra en idé, en skisse eller produktkonsept, til en bestillingsflyt, en mobilapp eller en nettside på tilfeldige eller utvalgte mennesker. Man lar testpersonene få utføre utvalgte  oppgaver mens de tenker høyt, og på den måten få innsikt i om det man har laget er på riktig spor og engasjerende eller bare forvirrende og vanskelig å forstå. Denne kunnskapen tar man så med tilbake til prosjektet for å sikre at retning og fokus er tydelig forankret i det sluttbrukeren forventer av produktet.

Verklighetens folk

Ved å bruke geriljatesting som verktøy kan vi kontinuerlig se om det produktet vi jobber på er forståelig, engasjerende og med en tydelig verdi for sluttbrukeren. Å avdekke at man har laget noe som egentlig ikke blir brukt etter at produktet går live blir fort dyrt – spesielt om man har utviklere som har lagt ned hundrevis og kanskje tusenvis av kodelinjer. Dette gjør geriljatesting til et kosteffektivt og verdifullt verktøy for ethvert design- og utviklingsløp. Og det som er så fint er at det kan gjennomføres overalt, på en café eller på gaten. Det handler kort og godt om å ta kontakt og snakke med reelle og ekte mennesker der de er. Det er tilslutt de som avgjør om produktet som lages har livets rett eller ei.

Billig hypotesetesting

Så hvorfor skal du kreve kontinuerlig testing av produktet som du står som ansvarlig for å levere?

  • Hypoteser som man i utgangspunktet trodde stemte, kan vise seg å være helt feil for den målgruppen man ønsker å treffe.
  • Å avdekke logiske brister i det produktet man arbeider på tidlig er kritisk for å oppnå de målsetningene man har satt seg.
  • Man får tidlige indikasjoner på om prosjektets KPI mål blir truffet.
  • Man reduserer risikoen for at et større antall utviklertimer kan gå til spille ved endring av scope midt i et prosjekt.
  • Dersom brukerne ikke liker eller forstår produktet som lages vil det ikke tas i bruk.

Geriljatesting er en rimelig og kosteffektiv måte å få validert det man jobber på i alle prosjektets stadier, og om du lurer på om det dere holder på med er testbart – er svaret såklart ja. Alt kan testes, og alt bør testes!

Bilde: Sascha Kohlman/Flickr

Publisert