Kritikerne tar fortsatt feil om Facebook

På tiårsdagen til Facebook kan vi konkludere med at vi vil ha babybilder og bursdagsbonanza, og at det neppe endrer seg med det første.

Facebook har levd med dem omtrent siden unnfangelsen 4. februar 2004: Spådommene om nettstedets snarlige død. Kritikerne har forventet en digital eksodus av samme typen som marginaliserte MySpace og la Nettby øde. Da Facebook for tre måneder siden innrømmet at aktiviteten blant de yngste tenåringene i USA er dalende, gned forståsegpåere seg i vintertørre hender av skadefro forventning. Konserndirektør Tina Stiegler i Schibsted spådde Facebooks død innen ti år:

– Alle sosiale medier av denne typen går gjennom en livssyklus med vekst, dominans og fall. Jeg tror Facebook også har en slik kurve – det tar bare lengre tid. Før var Facebook gøy. Nå synes jeg det er kjedelig. Så langt har det vært slik at alle nettsamfunn har fulgt denne kurven som etterhvert har endt med fallende antall brukere, sa hun, og viste til blant annet MySpace.

Synsing og svak sammenligning

Mye skurrer i denne serien godtkjøpstanker, og allerede første påstand er urimelig: «sosiale medier» er fortsatt en umoden tjenestesjanger, så det er for tidlig å utlede noen lovmessighet om sosiale nettverks livssyklus.

Dernest er det pinlig for Schibsted at en konserndirektør synser om selskapets største konkurrent. Og påstanden om «gøy» versus «kjedelig» er uansett irrelevant, som vi skal se nærmere på senere.

Til slutt er det kunnskapsløst av Stiegler å sammenligne Facebook med MySpace. Til det siste først:

  • På MySpace var brukernes virkelige navn skjult. Da Facebooks popularitet eskalerte på slutten av 2000-tallet var den viktigste differensierende faktoren at Facebook ga deg dine ekte venner med fullt navn og bilde.
  • MySpace hadde på det meste 80 millioner månedlige brukere, og ble verdsatt til 12 milliarder dollar. Fetteren min var den eneste jeg kjente på MySpace.
  • Facebook har 1,23 milliarder aktive brukere. Da Facebook gikk på børs var selskapet verdsatt til 104 milliarder dollar. I dag er det priset til 150 milliarder dollar. Jeg har totalt tre venner som ikke er på Facebook.

Disse faktaene understreker hvor vesensforskjellige MySpace og Facebook er: Førstnevnte var et leketøy. En uforpliktende tumleplass for ungdom, indieband og phishing-forsøk. Facebook er på ordentlig: Ekte mennesker med virkelige liv speilet på Internett. 

Stieglers henvisning til MySpace er uinteressant, hun sammenligner tommelen med blindtarmen.

Like kult som Outlook

Chrys Bader har skrevet om «The End of the Facebook Era». Han mener som Stiegler at Facebook ikke er kult lenger, og at ungdommen går til Snapchat og Instagram. Bader bruker teorier om sosiale bevegelsers sykliske liv, og mener at Facebook vil oppleve nedgangstider nå som tjenesten er institusjonalisert. 

Men er det virkelig «kulhetsfaktoren» som avgjør om en tjeneste overlever den første, spennende fasen?

Hvorfor bruker vi Googles søk eller Microsofts Outlook? Fordi det er kult? Nei, fordi tjenestene løser viktige behov veldig godt. Facebook er ikke en sosial bevegelse, men et nyttig, sosialt verktøy, som må sammenlignes med de andre digitale basistjenestene vi tar for gitt.

Mer baby i monitor, takk

Men er det ikke uansett uheldig at de yngste tenåringene ikke lenger omfavner tjenesten? 

Nei, og det er fordi vi alle nå har en finger på verdensvevens berøringsskjerm. De som vil tjene penger på oss er ikke lenger avhengig av first movers og yr ungdom. Facebook-brukeren i dag er en kvinne på 34 år med to barn, som deler øyeblikksbilder fra livet som småbarnsmor. Hun er med i et par interessegrupper og klikker på en annonse i ny og ne – så både hun og annonsørene gir blaffen i om naboens tenåringsdatter bruker mer tid på Snapchat.

Facebook er såpass uanstrengt hverdagslig at tjenesten passer for alle; den nødvendige alminneliggjøringen av en digital verden som lenge var forbeholdt spesielt interesserte.

Tilbake til fremtiden

De neste ti årene da? Transaksjonskostnaden ved å forlate Facebook og bygge opp en ny digital profil et annet sted er enorm – bare spør Google+. Facebook øker verdien sin ytterligere med tryggheten Facebook-profil-autentisering gir: Facebook-integrering senker terskelen for å registrere seg på nye tjenester, og gir brukeren tilgang til hele nettverket sitt i en hvilken som helst applikasjon. Nye sosiale tjenester som Path, Tinder, Klout og Vine har altså uvurderlig nytte av Facebooks eksistens.

Snapchat er en fantastisk tjeneste, en genial idé løst nærmest perfekt. Men Snapchat er nisjekommunikasjon, på samme måte som Instagram er det; tjenestenes fremste egenskap er at de løser én viktig oppgave veldig godt for et segment, og bruken krever samtidig en viss sosial stilsikkerhet.

Derfor burde vi håpe at Facebook forblir den digitale landeveien der alle finner frem, der vi kan være oss selv eller noe som i det minste ligner. Det er hyggeligst for alle.

***

Om jeg spiser kaken jeg selv har bakt? Jepp. Jeg er småaksjonær i Facebook.

Bilde: Andreas Ivarsson/Flickr Creative Commons
Publisert