bølger_3

Bølger: Trender for 2016

Delingsøkonomien kommer for fullt i Norge, vi får nye spesialverktøy, høyere forventninger og kulere annonser, stemmestyring blir bedre og store norske bedrifter begynner å utfordre egen forretningsmodell. Her er de 12 viktigste trendene i 2016.

Making Waves har samlet de 12 viktigste trendene vi mener vil prege 2016: For våre kunder, for vår egen organisasjon – og for menneskene som skal få nye opplevelser, muligheter og vaner i året som kommer.

Hva mener vi med «trend»?

På denne tiden av året dukker det opp et titalls trendrapporter knyttet til design, teknologi og forbrukertrender. Vi i Making Waves har konsumert en del av disse – og denne bloggposten er et forsøk på å forklare hva trendene kan bety for markedet vi opererer i og samfunnet rundt oss.

  • Savner du en trend? Kommenter gjerne nederst under saken.
  • Vil du holde deg oppdatert på hvordan bransjen utvikler seg? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her, og få den ukentlige oppdateringen Skvulp rett i innboksen.

Her er de 12 viktigste trendene i 2016:

1. Flere enheter på nett, større mangfold i grensesnitt

Stadig flere dingser lanseres med kobling til nett, og dette vil virkelig ta av i 2016. Kall det Internet of Things (IoT), kall det økning i antall skjermstørrelser; etter hvert som datamaskinene blir billigere, greier vi oss ikke lengre med ett verktøy i verktøykassa; spesialverktøy dukker opp.

Vi bruker iPad i sofaen, telefon på do, e-bok-leser i senga, har berøringsskjerm i bilen, og klokke på armen. Noen Internett-oppkoblede ting har ikke en gang en skjerm, slik som aktivitetsmåleren Fitbit og disse eksperimentene fra Amazon.

For bedrifter er utfordringen at nye kanaler med nye grensesnitt vil oppstå og endre seg. Organisasjonen må derfor kunne respondere raskt; kanalene bør ikke være siloer.

2. Vi får høyere forventninger til gode følelser og opplevelser

Når teknologien blir god nok, blir følelsen av produktet viktigst. Bilindustrien har drevet med dette i mange tiår, der de har perfeksjonert følelsen av å lukke en dyr bildør. Apple har blitt verdens mest verdifulle selskap med samme tankegang. Å konkurrere om funksjonalitet er et «race to the bottom», mens hvis man derimot får kundene til å føle seg vel, kan man i større grad sette prisene som man vil. Dette gjelder ikke bare hardware, men også software:

Overgangen mellom iOS 6 og iOS 7 for to år siden viste at mote er viktig også i digitale grensesnitt. Plutselig så mange apper gamle ut. Jo tettere produktet er på kroppen til kunden, jo mer irriterende er dårlige løsninger: En dårlig klokke-app er mer irriterende enn en dårlig webside. Og forventningene smitter: Har man har opplevd en god mobiltjeneste blir man mer kresen på desktop.

God ytelse i grensesnittet kan i beste fall gi følelsen av «direkte manipulasjon», at det man gjør minner om å manipulere fysiske objekter – en illusjon som går i stykker når man må vente på datamaskinen/nettverket. I 2016 bør opplevd ytelse ha topp-prioritet, og det gjør at teknologer og designere må samarbeide stadig tettere.

Og forventningene fra forbrukerlivet beveger seg inn i arbeidshverdagen:

Vi har gått fra å forvente at vi må tilpasse oss IT (ref. Datakortet) til å erfare at IT kan være gøy (Facebook, iPhone, dataspill). Om man vil ha fornøyde ansatte legger man til rette for at verktøyene de bruker i jobben er på nivå med dem de er vant til privat. Uber Driver (appen for førerne) vektlegger for eksempel brukeropplevelse i like stor grad som Uber (appen for forbrukerne). IBM Mobile First for iOS er et annet eksempel.

3. Jakten på den neste plattformen: Stemmestyring

Microsoft eide mus og vinduer. Apple og Google/Samsung eier berøringsskjermer. Hvem vil eie det neste grensesnittet, stemmestyring?

Både Google, Apple og Microsoft har i flere år satset MYE på stemmestyring, og at det blir mer relevant nå har to årsaker:

  1. Kina: Det er altfor tungvint å skrive kinesiske tegn, og fordi det kinesiske markedet snart er like stort som det amerikanske for Apple, må ting bare funke i Kina. Stemmen er større enn tastaturet.
  2. IoT: Det er ikke plass til tastatur på alt vi har lyst til å styre Internett med. Apple Watch er et godt eksempel.

Vi tror stemmestyringsteknologien blir stadig bedre i 2016, og at vi vil se nye tjenester som kun styres ved hjelp av stemme. Men vi er ikke sikre på at stemmestyring blir bra nok på norsk i 2016. Og vi vet heller ikke om det noen sinne blir sosialt akseptert å snakke til klokken sin!

Se «Her»-traileren for mer inspirasjon.

4. Forbedret søk og maskinlæring

Big Data har vært et populært begrep siden 2013. I 2016 er det maskinlæring som gjelder. Begge begrepene handler om smart bruk av store datamengder, spesielt informasjon som kan relateres til forbrukeradferd. Nøkkelbegreper er personaliserte tjenester og intelligent markedsføring. Og konsekvensene kan bli spesielt interessante for søk:

I slutten av oktober ble det klart at Google bruker kunstig intelligens for å prosessere søkeresultater, og dette systemet er allerede den tredje viktigste rangeringsfaktoren i Googles søkealgoritme. Systemet kalles RankBrain, og er et maskinlæringssystem, noe som betyr at systemet lærer seg selv fremfor å kontrolleres av programmering. RankBrain bruker de prosesserte dataene til å raffinere søket, og til å klassifisere nettstedsinnhold på en bedre måte.

Hvor stor betydningen av RankBrain blir er vanskelig å si, men mye tyder på at RankBrain forsterker den semantiske delen av algoritmen som kom med Hummingbird-oppdateringen i 2013. Vi venter i spenning!

5. Virtual Reality til folket

2016 er året da Virtual Reality (VR) blir allemannseie. Tidlig i 2016 lanseres endelig Oculus Rift, fra selskapet som Facebook kjøpte for 2 milliarder dollar i 2014. Hakk i hæl kommer VR-briller fra blant annet Sony, HTC, Samsung og Microsoft. 2016 blir dermed året da mang en voksen guttedrøm blir realisert. Dette gleder vi oss veldig til! (Men neimen om vi vet om våre kunder kommer til å etterspørre dette helt ennå …)

6. Animasjoner med mening (meaningful transistions)

Med introduksjonen av Material Design tok Android et kvantesprang, og la seg godt foran designguidelines for iOS. Noe av det mer interessante nye som kom med Material Design, er bruken av animasjoner med mening. Altså at animasjoner ikke brukes for å gjøre noe “kult”, men for å forklare hierarki i innholdet, vise visuell kontinuitet og konsistent koreografi av innhold. Altså: Hva skjer for eksempel når man flytter om på rekkefølgen av elementer i en liste og hva det er som skjer når man beveger seg fra et sted til et annet.

7. Smartere prototyping

Kompleksiteten øker i de digitale løsningene vi lager, og animasjoner blir en stadig viktigere del av brukeropplevelsen. Det gjør at prototyping blir en stadig viktigere del av prosessen. Det holder ikke lenger bare å printe ut skisser og henge på veggen, vi trenger å kunne vise hvordan alt henger sammen, og ikke minst hvordan det beveger seg og oppfører seg. Vi trenger smartere prototypingsverktøy som gjør det enklere for designere å forklare brukeropplevelsen for kunder, for brukere, og for utviklere.

Det er mange som kjemper om å bli go-to verktøyet, som Flinto, Pixate, Principle og mange flere. Vel så spennende er at online tjenester som Marvel integrerer avanserte animasjonsverktøy rett i nettleseren, og inVision er neppe langt bak med noe tilsvarende.

8. Vi løser Adblock-problematikken

I 2016 håper vi å finne bedre løsninger på Adblock-problematikken (inspirert av denne historien).

Reklameblokkering er en hodepine for det annonsefinansierte internettet vi har vent oss til. Oppfordringer på medienes nettsider om å skru av adblockere for å “finansiere den frie journalistikken” har ikke fungert. Kan hende tar bransjen tak i feil problem: Mange bruker adblockere ikke fordi de ikke vil se reklame, men fordi display-annonseringen som lages er sykt irriterende, ødelegger brukeropplevelsen og gjør nettsiden tregere. Blinkende og/eller roterende banner tar fokus bort fra det jeg egentlig vil lese; pre-roll filmer tvinger seg på meg før jeg får sett en YouTube-video. (Hvor mange videoer har man vel ikke hoppet av fordi man ikke orker 45 sekunder med Fjordland-reklame?)

Det at jeg må tvinges til å gi et tilfeldig produkt oppmerksomhet når jeg egentlig vil lese nyhetene kan skape negative merkevare-assosiasjoner. Derfor: Vi tror og håper mediebransjen og annonsørene sammen finner bedre løsninger for å annonsere på nett – og at 2016 blir året der man klarer å kombinere brukeropplevelse og kommersielle interesser.

9. Godt personvern blir et konkurransefortrinn

Mange bruker annonseblokkering også for å slippe at nettaktiviteten blir tracket av Google & Co. I 2016 vil bedrifters håndtering av persondata bli et konkurransefortrinn. Vi forbrukere blir stadig mer bevisst på hva og til hvem vi gir vår persondata, om vi gjør det i det hele tatt. Å eie data er viktig, men å velge hva man ikke vil sitte på av data kan fort bli en like viktig strategisk beslutning.

Kunder vil involvere seg med og bruke penger hos de bedriftene som tar vare på kunden (håndterer data på en god måte, og kommuniserer dette), og som gir kunden en opplevelse som virker relevant og personlig – uten at bedriften oppleves som “big brother”.

10. Mangelvare: Kompetente digitale innkjøpere

Den digitale transformasjonen medfører at det digitale er i ferd med å gå fra å være «noe man må ha» til å bli (potensiell) kjernevirksomhet. Derfor bør bedrifter ikke lenger kjøpe digitale tjenester som enkeltstående produkter, men snarere utvikle egen organisasjon til å besitte den rette digitale kompetansen; og man bør kjøpe langsiktige partnerskap. For å få til det trenger man kompetente innkjøpere. Vi ser at den digitale utviklingen går raskere enn bedriftene klarer å ansette innkjøpere med de rette ferdighetene. Dette vil prege også 2016.

11. Delingsøkonomien kommer til Norge

Vi har eid og delt ting sammen til alle tider, gjennom samvirker og sameier. Digitale plattformer gir nye muligheter for effektiv utnyttelse av ting vi ikke bruker hele tiden. Selskaper som Airbnb og Uber knytter folk og tjeneste tettere sammen, og tilby plattformer der vi eier, leier og samarbeider om produkter og tjenester. Dette er en trend vi tror kommer for fullt i Norge i 2016.

Bilkollektivet har allerede eksistert noen år, og kjøper inn biler som medlemmene disponerer sammen. Tjenester som GoMore og Nabobil tar delingen et skritt lenger, og lar brukerne leie ut sine egne kjøretøy – etter modell av det Airbnb gjør med rom og boliger.

Terskelen for å etablere en ny tjeneste har aldri vært lavere. Det er lett å markedsføre og distribuere tjenesten digitalt, og i et makroperspektiv vil lav rente og et overskudd av verdensledende ingeniører gjøre at nyetableringene vil fortsette.

12. Store aktører utfordrer seg selv

Og denne nye delingsøkonomien – både internasjonale aktører og norske nyetableringer – vil utgjøre en trussel for store, etablerte aktører. I 2016 vil vi oppleve at flere norske bedrifter og organisasjoner etablerer egne prosjekter som har som målsetting å utvikle disruptive nye tjenester, som utfordrer sin egen plattform. NSB gjør det allerede med Tidr, DNB gjør det med Vipps, Finn har gjort det lenge, og fortsetter nå med mobilmarkedsplassen Shpock.

Vi kommer ikke til å fortsette å referere til Uber og Airbnb i ett år til uten at det skjer noe. Nå kommer de etablerte aktørene. De vil gå fra å tenke og forstå til å iverksette. Dette krever guts, ressurser og nye styringsmodeller.

Lykke til i det nye året!

***

De som har bidratt i arbeidet med trender for 2016 er Paal Berggren, Geir Arne Brevik, Silje Gabrielsen, Martin Holm, Erik Jansson, Kristoffer Lindstad Kjølberg, Hege Line, Dave McInnes, Cathrine Movold, Marianne Otterdahl Møller og Marthe Øynes.

Foto: Geir Arne Brevik

Publisert