Jim Collins finner suksessoppskriften til 11 selskaper med eksepsjonelle resultater.

Good to Great av Jim Collins må være det nærmeste vi kommer obligatorisk lesning for alle som er interessert i strategi og forretningsutvikling. Den inneholder inspirerende historier fra 11 selskaper, som alle gikk gjennom en transformasjon fra middelmådige til eksepsjonelle resultater. Good to Great forsøker å forklare hvorfor, og Collins identifiserer seks klare lederskapsprinsipper. Den inneholder også universelle konsepter som flere kan ha nytte av, blant annet ”pinnsvinkonseptet” og ”Stockdale-paradokset”.

Forfatteren Jim Collins var også medforfatter av Built to Last, en bok som også kan anbefales. Built to Last er basert på et seksårig studie ved Stanford som søkte å forstå hva som kjennetegnet 18 spesielt vellykkede selskaper, som siden 1926 har gjort det 15 ganger bedre enn aksjemarkedet. Visste du for eksempel at en av årsakene til at vi alle kjenner selskapet Boeing i dag er at de satset selskapet to ganger; først på å utvikle det første jetflyet for kommersiell trafikk, og så igjen på gigantflyet 747. «Big Hairy Goals» som Built to Last kaller det.

Built to Last omhandler hva som kjennetegner disse selskapene som skapte varig sterk verdiskaping, men hvordan oppnådde de suksess i utgangspunktet? Og er det mulig å gå fra å være et middelmådig selskap til å levere varende suksess?

Dette er utgangspunktet for Good to Great, som tematisk egentlig kommer før Built to Last. Forfatteren og hans team av analytikere tok utgangspunkt i 1435 selskap fra Fortune 500 listen for 1965-1995. Etter en gjennomgang av selskapene satt de igjen med 11 selskap som har slått markedet i snitt syv ganger på 15 år, og gjort det dobbelt så bra som en indeks satt sammen av verdens beste selskaper (for eksempel Coca-Cola, Intel, GE og Merck).

Good to Great selskapene er: Abbott, Circuit City, Fannie Mae, Gillette, Kimberly-Clark, Kroger, Nucor, Philip Morris, Pitney Bowes, Walgreens og Wells Fargo. Basert på en omfattende studie og sammenligning med en kontrollgruppe av tilsvarende, men mindre suksessfulle selskap, identifiserer de følgende lederskapsprinsipper:

1. Nivå fem-lederskap
Som i Built to Last fant de også nå at de mest suksessfulle lederne sjelden var høyprofilerte og med en stor personlighet, men som oftest ydmyke, empatiske og nesten sjenerte. Egoet kommer ofte i veien for selskapets beste. De beste lederne ser utover for å finne forklaringer på suksess, men ser innover og tar fullt ansvar når noe går galt. De rekrutteres også stort sett internt.

2. Først hvem, så hva
Et annet kjennetegn for Good to great-selskapene var at de startet transformasjonen med å sørge for å ha med de riktige menneskene først. Før de i det hele tatt startet å tenke på strategi eller løsninger. Få de riktige personene om bord på bussen, sett av de som er feil, finn riktige seter til alle sammen og først så avgjøre hvor man skal kjøre.

3. Konfronter brutale realiteter
Alle selskap møter utfordringer, men felles for Good to Great-selskapene var at de er åpne for direkte tilbakemelding – istedenfor å styre mot etablerte mål med skyggelappene på. Det er ingenting galt med å ha store ambisjoner, men man må være forberedt på å justere veien til målet basert på realitetene.

4. Pinnsvinkonseptet
Pinnsvinet (hedgehog) er ikke det raskeste dyret i skogen, men det har én spisskompetanse. Hva er et selskaps forretningsidé, eller førende ”pinnsvinkonsept”? Ifølge Good to Great så bør den være tverrsnittet av 1) hva man kan være best på i verden, 2) har en sterk lidenskap for å jobbe med og 3) er innenfor den sterkeste økonomiske driveren til selskapet. Forretningsideen må tilfredsstille alle disse tre elementene. Man skal altså ikke ha et mål om å være best i seg selv, men bygge forretningsideen på en dyp forståelse av hva man kan være best på. Et kjennetegn ved Good to Great-selskapene var at de hadde en vilje til å forlate deler av virksomheten som de tjente gode penger på, men som de ikke kunne bli best på. De brukte i snitt fire år på å finne sitt pinnsvinkonsept.

”The good-to-great-companies understood that doing what you are good at will only make you good; focusing solely on what you can potentially do better than any other organization is the only path to greatnes» –Jim Collins

5. Kultur for disiplin
Good to Great-selskapene har klare rammeverk, men gir også de ansatte frihet og ansvar innenfor rammeverket. De ansetter selvdisiplinerte medarbeidere som ikke er avhengig av byråkrati. Kombinert med en sterk entreprenørskapsånd skaper det resultater.

6. Akselerert av teknologi
Ingen av transformasjonene til Good to Great-selskapene startet med utgangspunkt i en ny teknologi – de bruker det kun som en akselerator. Men når en teknologi passer inn i pinnsvinkonseptets tre sirkler var selskapene pioneerer på å ta den i bruk.

Stockdale-paradokset
Boken inneholder også en fascinerende historie om Admiral Jim Stockdale, som satt fengslet i åtte år i ”Hanoi Hilton” under Vietnamkrigen. Stockdale var den øverste militære lederen blant fagene. Han ble behandlet uten rettigheter og torturert over 20 ganger, men gjorde allikevel alt han kunne for å øke antallet medsoldater som overlevde. Fra regler for hva soldatene kunne røpe under tortur (for hvert minutt som gikk, slik at de skulle klare det) til å iverksette et morse-liknende kommunikasjonssystem mellom soldatene.

Dette danner grunnlaget for ”Stockdale paradokset”: At man har en urokkelig tro på sluttresultatet uavhengig av utfordringer som dukker opp – samtidig som man også håndterer realitetene, uansett hva de måtte være. Mye likt de erfaringer Viktor Frankl gjorde seg som fange under andre verdenskrig, og for øvrig skriver om i en annen anbefalt bok; Man’s Search for Meaning. Good to Great oppsummerer det slik: Det som skiller mennesker er ikke om de har vanskeligheter eller ikke, men hvordan de håndterer de uunngåelige utfordringene i livet.

”You must never confuse faith that you will prevail in the end – which you can never afford to lose – with the discipline to confront the most brutal facts of your current reality, whatever they might be.” –Jim Stockdale.

Fremtidens nyheter og TV, iPadens egentlige superbrukere og Facebook-sko. Dette leste, delte og diskuterte vi i uke 19.

Vi venter stadig på at en digital avis skal oppleves som vesentlig bedre enn sin papirstorebror. Bradford Cross skriver om at aviser må levere engasjerende opplevelser også digitalt, ikke bare pøse på med bannerannonser og lenker. Mer om den femte statsmakt:

• Jason Pontin om hvorfor avisbransjen vil ha web, ikke apps.
• … og FT forlater iOS til fordel for HTML5 (ref. vår egen «App eller appsolutt ikke«)
• Et bilde fra et diskusjonsforum viser generasjonskløften på nett.

… og selv om ikke alle er med på notene, blir terskelen for å delta i verden stadig lavere. Brian Solis skriver om fremtidens TV-opplevelse at brukerne vil forvente å kunne interagere umiddelbart, på alle skjermer.

• Mer om fremtidens TV: Dan Weiden om det nye TV-landskapet.

Sony rapporterer om rekordtap i 2011 – 5,7 milliarder dollar har forduftet. Nå skal de prøve seg på Apple-metoden: Færre produkter, og de skal skinne.

Det har lenge vært en kjensgjerning at jo yngre man blir, jo enklere opplever man at det er å bruke en iPad. Følger man den logikken kan det være homo sapiens’ enklere fettere som kan bli fremtidens superbrukere av tablets: For selv orangutanger bruker iPad.

I markedsføringssammenheng er det mange som utforsker møtet mellom fysiske og digitale elementer. En brasiliansk klesforretning viser Facebook-likes for hvert enkelt produkt på kleshengerne sine. Og QR-koder … ja, noen driver faktisk fortsatt med dette, og kanskje det betyr at det fungerer? Emart har lansert en tredimensjonal QR-kode i Sør-Korea, som bare kan brukes hver dag mellom kl. 12 og 13, fordi koden er avhengig av at solen står i riktig posisjon og gir rett skygge. Til alle som tenker at dette må være markedsføringens fremtid: Kikk ut av vinduet. I uken som har gått har vi også brukt noen minutter på Googles gameification-variant for å vise frem funksjonalitet på Google Maps.

Ellers da?

Denne uken har vi publisert en bokanbefaling om «The Clock of the Long Now«. En bok om innovasjon i et 10.000-års-perspektiv.

• Vi har latt oss sjokkere av at Angry Birds er lastet ned 1 milliard ganger
• Moret oss med svensken som bruker Lean-metodikk på hjemmebane.
• Og selv om det ikke er helt bra, så ønsker vi oss kanskje et par sosiale medier-sko.

«Clock of the Long Now» av Stewart Brand vil ha oss til å “kreativt fremme langsiktig tenkning og ansvar innenfor rammen av de neste 10.000 årene”.

“A hasty man drinks tea with a fork.” Kinesisk ordtak (Brand 1999, 156)

Dette er en visjonær og filosofisk bok, som kombinerer kronikker om teknologier med filosofiske undersøkelser. Den tar for seg mange av de vanskelige temaene i vår digitale tid, og prøver å sette dem inn i en tidskontekst. En virkelig lang tidskontekst.

Det er en utfordrende bok å lese, men den oppmuntrer til bevissthet om fremtiden. Alle kapitlene tar utgangspunkt i langsiktighet, men dog skrevet av forfattere med helt ulik bakgrunn, som da fremstiller temaet på vidt forskjellige måter. Boken gir en filosofisk skildring av all informasjon som går tapt hvis vi ikke bevisst bestemmer hva som skal bringes inn i den neste generasjonen.

Innovasjon er første forsøk på å gjennomføre en ny prosess eller et produkt som har blitt oppfunnet. Innovasjon skaper enten helt, eller gjenskaper. Dermed ser innovative løsninger til fortiden for inspirasjon og fremtiden for ideene. Clock of the Long Now (CLN) noterer, ”… Vi kan se fortiden, men ikke påvirke den. Vi kan påvirke fremtiden, men ikke se den”. Det finnes utallige tilfeller der det er et betydelig etterslep mellom en oppfinnelse og innovasjon. Leonardo da Vincis avanserte tegninger av et helikopter tok lang tid før det ble realisert da det ikke fantes riktig verktøy, materialer eller en strømkilde. CLN legger frem et rammeverk som adresserer denne tidsforsinkelsen ved å plassere tid i «The Long Now» der fortid, nåtid og fremtid er representert.

CLN oppfordrer leseren til å erkjenne en bredere oppfatning av hva ”nå” er, at det har et mye større tidsperspektiv i det store bildet enn hva vi tenker om ”nuet”. Brand hevder at fordelen av svært langsiktig vitenskapelige studier er så opplagt at det er vanskelig å forstå hvorfor de er så sjeldne. Innovasjon er et kumulativt fenomen, i den forstand at innovasjon ofte stammer fra eksisterende kunnskap, herunder tidligere oppfinnelser og nyskapning. Derfor gir innovasjon en ringvirkning, der én innovasjon skyver frem den neste. Så ja, ifølge CLN så er alt man gjør ”the next big thing” i tidsrammen den kaller ”The Long Now”.

Spørsmålet foreslått i CLN er hva som vil og bør bli husket av informasjon, om hva som sier mest om vår sivilisasjon. Det er som om CLN foreslår ”survival of the fittest information”. Jo mer noe blir sett, desto mer sannsynlig vil det overleve som felles kunnskap. På denne måten kan det faktisk ha en sjanse til å overleve – ikke i digital alder («… filformater blir raskt foreldet …»), men i kulturell alder. Det som kjennetegner dagens rykende ferske teknologi er morgendagens utdaterte informasjonssystem. Digital lagring er lett, men digital bevaring er vanskelig. Derfor er formålet med denne boken å ta fremtiden personlig. ”Revolutions cut off the past. Evolution shamelessly, lazily repurposes the past. Reinventing beats inventing nearly every time”.

Boken er FULL av veldig gode sitater, her er noen:

“A finite game is played with the purpose of winning, an infinite game is played with the purpose of continuing the game”.

”Civilization is revving itself into a pathologically short attention span. The trend might be coming from the acceleration of technology, the short-horizon perspective of market-driven economics, the next-election perspective of democracies, or the distractions of multitasking.”

“…In real time, the best is the enemy of the good…if you take time to perfect your product, you’ll be too late to market.”

“…Progress is so rapid that it can be observed from year to year, no one calls it progress. People call it change, and rather than yearn for it, they brace themselves against its force.”

“…Once what might have been called reckless and irresponsible becomes swift and decisive thinking.”

“Fast and slow components makes the system resilient…Fast learners, slow remembers. Fast proposes, slow disposes…Fast is discontinuous, slow is continuous…Fast gets all our attention, slow has all the power.”

Spotify for iPad,  de store ideenes død og alle merkevarene du elsker. Dette er hva vi har lest, delt og diskutert den siste uken.

Vi har videreformidlet ryktene tidligere, og nå er det offisielt: Fra og med 18. mai kan du og jeg investere i Facebook.

Det utstedes 337,4 millioner aksjer, som vil prises i intervallet $28-$35. Dersom aksjene selges for et gjennomsnitt av forventet pris vil Facebook hente inn ca. 10 milliarder dollar, og totalt bli verdsatt til 86 milliarder dollar. Det er noe mindre enn de 100 milliardene som har blitt spådd, men 490 milliarder kroner er jo uansett et anstendig beløp.

Mer om sosiale medier den siste uken:

• To av gigantene har blitt fusjonert i den hippeste tech-mash-upen i år, Pinstagram.
• «Äntligen!», vil mange utbryte: Her er Spotify for iPad.
• Konsolideringen eskalerer: LinkedIn kjøper SlideShare.
• Venturebeat har latt seg overraske av at LinkedIn kun er 5 prosent native på iPad.

I artikkelen The phone market in 2012 – the tale of two disruptions viser Horace Dediu hvordan to trender dominerer mobilmarkedet:

• Samsung og Apple er i ferd med å ta hele smartphone-markedet.
• I den andre enden av skalaen, der de tradisjonelle mobilene bor, vinner merkeløse modeller stadig terreng på bekostning av Nokia, Samsung, LG og andre kjente merkevarer.

Mer mobil: Samsung Galaxy S III ble lansert i går. Blant de større nyhetene er ansikts-, stemme- og bevegelsesgjenkjenning og en visstnok fantastisk skjerm.

“The big idea is dead. There are no more big ideas. Creative leaders should go for getting lots and lots of small ideas out there. Stop beating yourself up searching for the one big idea. Get lots of ideas out there and then let the people you interact with feed those ideas and they will make it big.”

Dette er bare ett av en rekke bombastiske – men lesverdige – sitater fra Kevin Roberts, toppsjef for Saatchi & Saatchi Worldwide, som refereres i artikkelen «Marketing is dead».

• Tom Fishburne om hvordan drepe ideer, små og store.
• 75 prosent av oss opplever at vi ikke lever opp til vårt kreative potensial
• Les vår anmeldelse av Scott Belskys «Making Ideas Happen».

Convergence Alimentaire har laget en oversikt over eierforholdene bak mange av de merkene vi er glade i. Tankevekkende, og mange blir nok overrasket.

*

Men dette med Internett … kan du forklare det for meg? Med bilder, kanskje?

Mer moro for unga denne uken?

• Tipp-Ex fortsetter å glede oss med interaktive reklamefilmer.
• Et ødelagt polaroidkamera jekker ut nonfigurativ kunst.
• Siden det er fredag: Du kan bruke iPad-laderen som øljekk, ja.

Facebook på flyet, nettshopping med Like-knapp og Googles eskalering av nettskykrigen. Dette har vi lest, delt og diskutert i uken som gikk.

Offentlig sektor i Storbritannia har lenge satset på å lage gode digitale tjenester for befolkningen. Retningslinjene for digitale tjenester har et tydelig brukerfokus, og nå har gov.uk formulert nye, gode designprinsipper - som minner om dem vi ofte jobber etter. Making Waves jobber med mange norske offentlige kunder, og vi tenker at det er mye inspirasjon å hente her. Vi kan også lære av Estland, som er verdensledende innen e-government.

En norsk statseid aktør – NRK – har levert en god designjobb i uken som gikk, med både nye nett-TV-sider i beta, samt en NRK Nett-TV-app for iPhone i 2.0-versjon, som ble sluppet i dag. Beste funksjon? Du kan søke i tekstingen av TV-programmet for å finne innhold!

Ellers registrerer vi – og gleder oss over – at nettskykrigen tiltar i styrke:

• Microsoft lanserer SkyDrive, nå også for Mac, med 7 GB gratis lagring.
• Google Drive ble lansert denne uken, med 5 GB gratis lagring.
• Norske Jotta er også til å regne med: 5 GB lagring er gratis, mens man for 49 kroner i måneden får ubegrenset lagringsplass. Dét er veldig mye billigere enn for eksempel Dropbox.

• McKinsey om hvordan dra nytte av sosiale medier.
• En annen corporate nyhet om sosiale medier: KLM lar deg velge sete på flyet basert på Facebook- og LinkedIn-kontakter.

Forrige uke skrev vi om at Finns tall indikerer at det kan være opp mot 1 million iPad-er i Norge. Gallups nye InterBuss viser at 19 prosent av vår befolkning på 5 millioner faktisk har iPad, og dermed er Finns tall bekreftet. Og det får oss til å tenke:

• Hvor mange andre produktmodeller finnes det så mange av i Norge? Det måtte i tilfelle være iPhone. Noen andre?
• Er det noe rart at Apple leverer rekordresultater?
• Finnes det noen utfordrer? Ja, Samsung kan faktisk ha gått forbi Apple i antall solgte Smartphone-enheter.

Det fineste vi har sett denne uken er Drawstickman, en skikkelig kul, interaktiv tegnefilm. Du tegner selv, mens historien utspiller seg. Prøv, så forstår du.

Og The Oatmeal treffer spikeren på hodet med sin fyndige gjennomgang av Facebooks kanskje aller største irritasjonselement. Det aller morsomste i uke 16 har imidlertid vært å begynne å følge Text-only Instagrams.

For én gangs skyld er det teksten som sier mer enn tusen bilder.

God helg!

Empatimangel på nett, Facebooks børsnotering og en dramatisk, rød knapp. Dette har vi lest, delt og diskutert i uken som gikk.

Forrige uke skrev vi om at Josh Clark mener Jakob Nielsen tar feil, når sistnevnte ønsker seg strippede mobilversjoner av nettsider. Bruce Lawson mener vi heller ikke bør tilby separate sider for mobil. Mer mobilt:

• 7 mobil-myter avsløres av (igjen) Josh Clark
• BankID snart ute med egen applikasjon

Finn.no melder i sin ferskeste statistikk om at de har hatt smått utrolige 500.000 unike iPad-brukere innom siste 30 dagene. Finns statistikk indikerer at det kan være ca. 1 million iPad-brukere i Norge. For dem som ikke har sett det: Finn.no fra First Tuesday i februar.

Fin liten post-it fra Adam Schwabe i IDEO.

På SXSW-festivalen uttrykte Internett-pioneren Jaron Lanier bekymring for at «empatisirkelen» vår krymper til null på Internett, særlig når vi ikke opptrer under vårt eget navn. Ikke post noe anonymt med mindre du er i virkelig fare, er hans oppfordring. Det er det lett å være enig i. Samtidig finnes det avkroker på nettet der anonymitet er en nødvendighet: Her forteller Frank Warren om magien som oppstår når folk publiserer hemmelighetene sine på nettet på PostSecret.com.

Siste leste om sosiale medier:

• «Friksjonsfri deling» er bare godt for Facebook og annonsører. Derfor virker det ikke, skriver ReadWriteWeb.
• Ryktene går dessuten om at Facebook velger selveste 17. mai som dagen for børsnotering.
• Mashable refererer en studie som viser at kommersielle aktører bør unngå å feste prislapper på varer som blir pinnet på Pinterest.
• IBM identifiserer fire digitale personligheter.

… speaking of personligheter: Brent Schlender har nettopp offentliggjort båndopptak av lange intervjuer med Steve Jobs. Intervjuene inneholder mye snadder; det er fint både å lese Jobs analyse av Ringo Starrs rolle i The Beatles, og selvransakelsen i etterkant av helt å ha oversett teknologien som ga oss Internett.

Fine og morsomme videoer vi har sett i uken som gikk:

• Hva skjer når du trykker på dramaknappen?
• Pizzabud med elektrisk scooter lager lyden selv: «brrrrm, brrm, pizza, lekker!» (filmen er nederlandsk, og «lekker» betyr «digg».)

Anmeldt av Cathrine Movold  

Det kjente Edison sitatet ‘Genius is 1% inspiration and 99% perspiration’  utgjør kjernen i Scott Belskys bok ‘Making ideas Happen’, og løper dessuten som en rød tråd gjennom hans øvrige virksomhet  som blant annet inkluderer design-plattformen Behance.net og motivasjonskonferansen ‘The 99percent’.

Hvorfor er det så få ideer som blir realisert? Og hva er det som kjennetegner de menneskene som klarer å realisere ideene sine? Disse spørsmålene var utgangspunktet for Belskys bok, som er en slags selvhjelpsbok mennesker med kreativt overskudd, men manglende gjennomførelsesevne. Ikke overraskende handler svarene om fokus, guts og tålmodighet.  Gjennom å studere folk som faktisk har evnet å realisere ideene sine, identifiserer Belsky det han mener må til, og formulerer det hele i en teknikk kalt ‘The Action Method’. Denne teknikken er rett og slett at man må bryte ned det man skal gjøre i målbare steg, og ansvarliggjøre seg selv (eller andre man jobber med) for hvert steg.

Dette likte jeg:

Metoden er grei og enkel å følge. Et begrep jeg liker veldig godt er ‘back-burner’. Dette er en liste av ideer som man av ulike grunner ikke skal realisere i dag (timing, ytre forutsetninger, mangel på innsikt, behov av partnere). Belsky anbefaler at man med jevne mellomrom sjekker sin back-burner, for å se om forutsetningene har endret seg – kanskje er det en ide der som nå skal flyttes over til den realiserbare listen.

En annen god ting med boka er dens mange kilder. Et eksempel er Seth Godin, mannen bak bloggen ved samme navn, og diverse bøker i farvannet digital/marketing.  Godin poengterer at de fleste er sin egen verste kritiker og at hans egen beste egenskap er evnen til å publisere og poste på tross av den nagende tvilen om at det ikke er ‘bra nok’.

Dette kunne vært bedre:

Med tanke på at boka er for kreatører og bruker case fra kreativ industri, er den særdeles lite spennende utformet. Kall meg gjerne overfladisk, men noen bilder, farger og informasjonsbokser gjør stoffet en hel del enklere å ta inn. Det er også litt for mange selvsagte poeng.  Alle som har jobbet en stund i bransjen vet at man være standhaftig for å lykkes.

Total:
Boka er lite visuelt stimulerende og litt for basic til å at den skal gå helt hjem hos meg.  Jeg tror likevel vel at de som driver eget og mangler prosjektleder-gen (eller ikke har ansatt en sådan), kan ha nytte av Belskys tips. Jeg vil uansett anbefale å starte med TEDx foredragene hans.

Selv om jeg ikke falt helt for boken, har jeg allerede bestilt en ‘Action Book’ notatbok med egen back-burner side, og lasted ned Action Method appen. Om gjennomføringsevnen min øker, gjenstår å se.

Lenker:
Making Ideas Happen, Scott Belsky på Amazon
Scott Belsky på TEDxGotham : Making a Creative Meriocraty 
Daglig inspirasjon er lett å finne på www.behance.net
Din neste konferanse? www.99percent.com
Kjøp Action Books og annet utstyr her. Appen finnes i App Store

Etter det mange følte var en altfor lang pause, har nå sesong fem av Mad Men endelig startet igjen. Er du blant dem som blir inspirert av reklameverden på 60-tallet kan jeg anbefale boken til en av reklameverdens virkelige guruer, David Ogilvy (1911 – 1999).

Hans bok, Confessions of an Advertising Man kom ut første gang i 1963, og det kan kanskje virke litt rart at vi som jobber med innovasjon og nye løsninger faktisk velger å se på en bok som er nesten 50 år gammel. Men det har seg altså slik at kreativitet har eksistert til alle tider, og det er lenge siden dette ble satt i sammenheng med business. Og Ogilvy er definitivt en av legendene innen markedskommunikasjon og reklame.

Boken fremstår i stor grad som en «how-to» bok, der Ogilvy guider oss gjennom ulike scenarier som «Hvordan være en god kunde», «Hvordan lede et reklamebyrå», «Hvordan lage TV kampanjer» og «Hvordan gjøre karriere». Blant de praktiske rådene finner man lærdom Ogilvy har opparbeidet seg gjennom årene, samt anekdoter fra mange av kampanjene og kundene han jobbet med.

Jeg vil si at Confessions of an Advertising Man absolutt er leseverdig i 2012 – både for de som sitter på kundesiden og oss som jobber i byråer. Boken gir nyttig innsikt i reklameverden og mange praktiske råd, mens man leser om noen av historiens mest kjente reklamekampanjer. Samtidig minner den oss om at konsistente, gode kundeopplevelser ikke nødvendigvis er en ny disiplin, men tvert imot en gammel klassiker som gir langvarig suksess.

Avslutningsvis, her er et par av David Ogilvys minneverdige sitater – som er minst like relevante idag som de var i hans storhetstid:

Om målgrupper: “Don’t count the people that you reach, reach the people who count”

Om å respektere kunden:  »The consumer isn’t a moron; she is your wife. You insult her intelligence if you assume that a mere slogan and a few vapid adjectives will persuade her to buy anything. She wants all the information you can give her.»

Om hvordan man ansetter og bygger team: «When someone is made the head of an office in the Ogilvy & Mather chain, I send him a Matrioshka doll from Gorky. If he has the curiosity to open it, and keep opening it until he comes to the inside of the smallest doll, he finds this message: If each of us hires people who are smaller than we are, we shall become a company of dwarfs. But if each of us hires people who are bigger than we are, we shall become a company of giants.»

Facegram, Googles briller og en spillverden i papp. Dette leste, delte og diskuterte vi i uke 15.

Mandag ble det kjent at Facebook kjøper bildedelingstjenesten Instagram. Oppkjøpet vekker oppsikt, og det er to hovedårsaker:

• Facebook betalte 1 milliard dollar – ca. 6 milliarder kroner – for en halvannet år gammel bedrift med et sted mellom 9 og 14 ansatte. Rekord – på alle måter. Vi får bobleassosiasjoner.
• Mange Instagram-brukere frykter at Facebook nå skal ødelegge tjenesten. Time og mange andre var raskt ute med å beskrive hvordan Instagram-brukere kan laste ned bildene sine og hoppe av tjenesten.

Gigaom og The Economist har analysert hvorfor Facebook har kjøpt Instagram. Vi tenker, som Phonearena, at Facebook, som får 50 prosent av trafikken fra mobil, forstår at de må levere en mobilopplevelse som er bedre enn dagens.Mange er uansett i harnisk etter oppkjøpet, og Forbes spør om det er i ferd med å etablere seg en anti-Facebook-stemning.

Kanskje skyldes det at Facebook, Google, YouTube og Twitter har vært innovatørene de siste årene, men nå i stor grad baserer innovasjonen på oppkjøp og etteraping av funksjonalitet:

De gjorde det med life-streaming, social gaming, check-ins og status-updates, og kanskje vi vil se ting som snapshot+filter+social (Hipstamatic, Instagram), Pinning (Pinterest), Nearby (Highlight, Glancee) i tiden fremover. Facebook er kanskje i ferd med å få samme posisjon som Microsoft: Plattformen der alt skjer, og som lar mindre aktører drive med den risikable innovasjonen.

Chris Taylor argumenterer imidlertid for at Facebook kan gjøre Instragram til en bedre tjeneste. Relatert: Microsoft, som er inne på eiersiden i Facebook, har kjøpt hundrevis av patenter fra AOL. Også det for ca. 1 milliard dollar.

Frem til Facegram ble annonsert var Googles briller «Project Glass» påskens store snakkis. Kan hende er det slik augmented reality kan hjelpe oss i fremtiden? Men innvendingene er mange, og parodiene er minst like gode som originalen:

• Google-briller med Googles sedvanlige annonser
• En ny måte å skade seg selv
• Og den morsomste: Google Glasses for Windows …

Jon Stewart gir seg i kast med både Instagram og Google glasses.

Tilbake til hverdagen: Jakob Nielsen ber oss bygge egne, dedikerte nettsider for mobil. Da må man kutte ut alle funksjoner som ikke tilhører kjernen i en mobilopplevelse. Nielsen tar feil, mener Josh Clark. Mer om responsiv design:

• Her kan du leke deg med responsiv tekst
• Innholdsstrategi for responsiv design

Vi har lest litt om design, i begrepets bredeste betydning, den siste uken.

• Det startet med design for oppstartsbedrifter (og dummies, generelt).
• Så ble vi bedre kjent med Zazzle, som lar deg «designe» dine egne produkter – samtidig som de eier rettighetene til å selge ideene dine på nytt!
• Og vi har hygget oss med Paperfold CSS

Ukens morsomste: Hvordan få flere Likes på Facebook. På ordentlig.

 Og finest: Cain’s arcade, en god, gammeldags spillehall – bygget i papp.

Et nytt møtested for mobil, Topshop og bildeblogger for menn. Dette er hva vi har lest, delt og diskutert denne uken.

Kollega Johan Hallesby har bidratt til å etablere treffpunktet Mobile Meetup Oslo. Konseptet er et faglig og sosialt fellesskap for alle som jobber med eller er spesielt interessert i vår mobile hverdag og fremtid. Interessen har vært svært hyggelig så langt, med 127 påmeldte til det første møtet, som ble arrangert i lokalene til Finn.no onsdag 28. mars. Neste meetup blir 25. april … og ja, du er invitert! Mer mobilt:

• Business Insiders ferskeste presentasjon av vår mobile fremtid. Stikkord: Utskifting av «dumb phones» har bare så vidt begynt.
• PCMags lesere velger sine favoritter blant mobiler og mobile operativsystemer.

I uken som har gått har vi fått med oss at Altinn er oppe og går igjen. Den spesielt interessert kan her lese Accentures forklaring på hvorfor Altinn gikk ned og hadde skikkelig trøbbel da selvangivelsen ble gjort tilgjengelig i forrige uke.

Det blir stadig enklere å netthandle klær. Hvis du likevel skulle forville deg inn i en klesbutikk kan du kanskje få digital hjelp også der. Topshop tester augmented reality i stedet for prøverom. Det funker sånn passe, men er jo en artig idé. (I likhet med all augmented reality vi har sett så langt, for så vidt.)

Vi har lest flere matnyttige artikler denne uken:

• Visual Website Optimizer har en utførlig, nærmest uttømmende sak om A/B-testing i store team.
• Flere av oss har satt pris på 6 råd for virkelige strateger, som ikke bare er det sedvanlige pjattet, men praktiske påminnelser.
• Jon Kotter og Forbes gir oss innovasjonshemmeligheter fra Domino’s Pizza.
• Emily Heyward skriver om hvorfor bevegelse og arbeid er bedre enn å sitte på kontoret sitt med nesen i forretningslitteratur.
• En fin visualisering fra Susan Weinschenk viser gode eksempler på ROI på brukeropplevelser.

Godteglade barn, kyllinger, harer og krimforfattere. Påsken er for dem alle. Kan hende blir den urbane, fremoverlente mann litt forbigått i påsken? Her er tre nettsteder han kan kose seg med i høytiden som ligger foran oss:

• Svensk hipster-shabby chic (for menn): Convoy
• Internasjonal maksimalisme (for menn og bare delvis SFW): Scrapbookofmylife
• Og her kan du kjøpe det du akkurat har sett i bloggene: Mr Porter

God påske!

Store norske leksikon, Altinn og reklamemenn med skjerf innendørs. Dette har vi lest, delt og diskutert i uken som gikk.

Store norske leksikon ble relansert denne uken. Et par av Making Waves’ designere har sett nærmere på brukergrensesnittet:

Ros:

• Fin bruk av mye space – luftig og rent.
• Nice med grid/linjer i bakgrunn i bunn (lysere blå streker i bunnfelt)
• Fokus på søk (størrelse, plassering, forslag til ord) gir en god brukeropplevelse
• Lyse, delikate innholdssider i beige og hvite detaljer

• Fonten som brukes, Droid Serif, er en vakker font, som oppfører seg best i headinger og på mobil; i løpende tekst på web er den ikke optimalt lesbar. Større linjeavstand og mellomtitler, uthevinger, lister etc. ville lette lesbarheten.
• Lenker i blå kapiteler (små store bokstaver) gir dårlig lesbarhet – særlig synlig i lange ord.
• Litt magasinaktig – ikke helt oppslagsverkfølelsen ennå
• Mobilen zoomer inn når du endrer fra vertikal til horrisontal view. Blir mye scroll …

… og det har sannelig Altinn også. Stakkars Kenneth (36) og alle de næringsdrivende som nå sitter og rister av irritasjon. Samtidig som vi gru-gleder oss til elektroniske valg ser vi at milliardinvesteringen fortsatt er nede. Her har vi samlet litt bakgrunnsinformasjon:

• Altinn II – overordnet spesifikasjon
• Veritas’ kritiske evaluering av Altinn
• 1881 nekter å hjelpe til
• Alternativ innlogging
• Drømmejobben er utlyst: Her får du arbeide hos både Altinn og NAV!

Siden sist?

• Vi har observert en viss Facebook-tretthet, så her er ni andre sosiale medier du kan teste.
• Vi har også lest at Tumblr-konkurrenten Posterous er det ferskeste eksempelet på en start-up som blir kjøpt av en tech-gigant.
• Marianne har skrevet et innlegg på bloggen om at merkevaretillit trumfer storytelling.

Vi har også hatt glede av:

• Ben Fullerton om branding som kontekst i interaksjonsdesign
• Harry Brignulls gjennomgang av triksene som brukes i slem interaksjonsdesign

Ferske apper vi liker:

• Finn god øl i Oslo
• Finn den billigste bensinen

Fint denne uken? I går var det Verdens vanndag, og Brain Pickings foreslår at vi feirer den med å lese en nydelig illustrert barnebok om vannets betydning.

Ukens mest oppløftende? En svensk blogg dedikert til menn i reklamebransjen som bruker skjerf innendørs. Äntligen!

Christian Brosstad fra Sparebank 1 har skrevet en fin oppsummering fra SXSW. Brosstad mener historiefortelling er det viktigste i tiden fremover. Storytelling er absolutt viktig i kommunikasjon og markedsføring, men jeg mener den konsistente opplevelsen av en merkevare er enda viktigere.

En uke etter hektiske SXSW har jeg fått behandlet alle inntrykkene. De selskapene og merkevarene som har gjort mest inntrykk på meg var de som er genuint opptatt av en god opplevelse både for kunder, partnere og ikke minst de ansatte. God storytelling er ikke nødvendigvis noe som står i veien for gode kundeopplevelser, men jeg tror kundene nå stiller såpass høye krav at gode historier kan ende opp med å bli avskrevet som noe man får til ved hjelp av gode reklamebyråer.

For å få til gode kundeopplevelser må dette gjennomsyre hele selskapet. I Idris Mootee’s The 60 Minute Brand Strategist kan vi lese at «Brands are being mass-produced in brand factories». Dette kan også skje med historier rundt en merkevare.

Det viktigste for en merkevare er å skape tillit mellom merkevaren og kunden. Tillit må leveres, og ikke bare uttales.

En av de mest inspirerende foredragene om dette på SXSW var en presentasjon fra Evernote-gründer Phil Libin. Libin var så begeistret både for produktet sitt og organisasjonen at vi alle kom ut litt nyforelsket – selv om Evernote er en av applikasjonene jeg har brukt mest de siste årene. Eller som et av mitt reisefølge sa: «Libin er så bra at jeg nå har lyst til å kjøpe premium-versjonen selv om gratisversjonen er mer enn bra  nok.»

Hva er det Evernote gjør riktig? For det første lager de et produkt de selv elsker. Som Libin sier «This product is built for me, and if I love it chances are that someone else loves it too». Evernote skal være din eksterne hjerne, som tar vare på alt du trenger å huske. For å lykkes med produktet sikrer de at både de ansatte, investorene og kundene får akkurat det de vil ha, og blir involvert på riktig måte. Evernote har ingen salgsstab, men selger gjennom de ansattes innsats. Og for å motivere de ansatte, sikrer Libin at ikke bare disse, men også de ansattes partnere, får best mulig opplevelse av Evernote – blant annet ved at alle ansatte får gratis vaskehjelp hjemme, under teorien «er kona fornøyd med Evernote, blir den ansatte lengre hos oss».  Og fungerer det? JA! Bare se på utviklingen til Evernote det siste drøye året (nedenfor).

Jeg har i et tidligere blogginnlegg nevnt Zappos.com som et av selskapene som imponerer meg. Zappos er blant dem som ikke har brukt mye penger på tradisjonell markedsføring, men som heller legger supre kundeopplevelser og word-of-mouth til grunn i sitt markedsarbeid. Ved å skape en arbeidsplass «med de folka jeg har lyst til å henge sammen med», og en unik kundeservice, har Zappos CEO Tony Hsieh skapt en e-handel som nyter respekt og suksess. Han intervjues om selskapskultur her.

Det selskap som lykkes med gode kundeopplevelser har til felles er at de tar R-en i Customer Relationship Management seriøst. Fokus på forholdet til kunden blir så viktig at det ikke lenger blir en historie som «kommer fra marketingmiljøet», men noe hele organisasjonen etterstreber.

PS: Mine inntrykk fra SXSW ble oppsummert i forrige ukes Bølgeskvulp

SXSW, Google Play og norsk single page-design. Dette har vi deltatt på, lest og diskutert i uken som gikk.

Det er naturligvis bransjefestivalen SXSW Interactive som har vært viktigst for oss i uken som gikk. Våre utsendte kolleger Marianne og Håkon har rapportert fortløpende hjem fra foredragene de har deltatt på, og her er en oppsummering:

• Eric Ries om The Lean Startup: Hvordan lykkes gjennom «validated learning», «build – measure – learn feedback loop» og «innovation accounting»
• Flate organsisasjoner – virker de? Med Burning Man, Zappos og Second Life
• En hel dag med Design. Build. Transform. Med Emily Pilloton fra Project H Design.
• Al Gore møter Sean Parker:

Parker: «I have some experience in making old, slow industries adapt to the new digital age»
Gore: «As a board member of Apple, I’m grateful for that»
Parker: «As a board member of Spotify, I’m also grateful for that»
Gore: «As an investor in Spotify, I’m particularly happy for that»

• Pinterest forklart. Ben Silbermann later som om han ikke har noe forretningsmodell …
• Å være på SXSW. Mariannes oppsummering av festivalen.

Forrige uke gjorde Google om Android Market og noen flere tjenester til Google Play. Tjenesten minner ikke så rent lite om en del av de tingene Apple gjør, og har gjort en stund, og sier vel litt om hvordan Google kommer til å bruke Android til å integrere forskjellige tjenester fremover.

• Offisiell blogglanseringsinnlegg
• Mer utførlig hos TechCrunch
• Litt om logoen her

Single page-design er hot som en trøndersk frityrgryte i disse dager, og i tråd med tidsånden har våre kjære konkurrenter i Bekk lansert nye nettsider. Ja, eller én nettside, da. Og det vekket engasjement internt hos oss. Noen jubler, andre er mer skeptiske. Vi er dog enige om at én stor side krever at man klarer å prioritere innholdet, også over tid. Og enkelte liker Bakken & Baecks side enda bedre.

Ellers har Gartner spådd at «the personal cloud» – dine personlige skydata - overtar for PC-en allerede i løpet av 2014! En kollega fikk tilsendt e-posten nedenfor i går:

Dersom Gartner får rett tenker vi at Apple, med iCloud, har posisjonert seg veldig gunstig med tanke på innsalg av skytjenester.

Og ellers i uken som har gått?

• Austin Kleon skriver om 10 ting alle kreative mennesker bør huske på.
• Av det mer lettbente slaget: Hva skjer dersom du lar en hipster redesigne logoen din? Dette!

Festivalen South by Southwest Interactive (SXSW) er ikke som andre konferanser man reiser på. Rett og slett fordi det faktisk er en festival, der man i steden for å gå på konserter går på faglige innlegg, debatter, workshops og taler om digitale medier og trender innen ny teknologi. Festivalstemningen kommer da det er tusenvis av mennesker i gatene; konserter på ethvert gatehjørne; stands med gratis mat og drikke; folk som deler ut ting osv. For øvrig er forresten SXSW også både film- og musikkfestival, som går delvis parallellt med Interactive seminarene. Totalt gjør dette at Austin, Texas kort sagt står på hodet de 10 dagene de tre festivalene pågår.

I år deltok nærmere 25,000 mennesker på SXSW Interactive, en økning på over 25% fra i fjor. Nå som musikk- og filmfestivalene også er igang venter Austin opp til 200,000 publikummere. Så hva er greia? Det er jo ikke (bare) en partyfestival. Mange store navn prioriterer å komme til SXSWi, og blant dem jeg fikk med meg i år var gründere av spennende selskap som Twitter, Evernote, Pinterest og Napster; en tidligere visepresident (Al Gore); flere MIT professorer og veldig mange mer. Det faglige innholder et høyt nivå, og det er både inspirerende og lærerikt å være med på en slik konferanse.

Rent praktisk foregår det med 8 faste hovedtidspunkter i løpet av dagen, da ulike typer sessions starter. Dette kan være alt fra foredrag, debatter, boklesing, workshops osv, og det finnes opp til 40-50 sessions på samme tid. Allerede her forstår du at havner man i tidsklemma da det garantert er to ting eller fler man vil se på samme tid. Når man i tillegg tar med at det finnes 15 ulike campus med i regnestykket, krever deltakelse på SWSX knallhard prioritering på hva man skal se. De første dagene er man litt forvirret, men med erfaring blir man bedre på å velge smart, både med hensyn til tema, tid og sted. De som har deltatt tidligere år kommer raskere inn i denne rutinen, og får således antakeligvis mer ut av konferansen. Og nei, jeg sier ikke det bare for å smiske med sjefen om å komme tilbake neste år… eller kanskje litt

Og så er det alt det sosiale da… Med så mange mennesker som alle interesserer seg for trender, enten det er innen det digitale; film eller musikk er det klart man blir fascinert av alle man møter. Festivalen er lagt opp på en sosial måte der man går mye frem og tilbake mellom campus, i tillegg til at det er mange sponsede arrangementer. Mye sies, skrives, twitres og blogges om – med det i bakhodet at alle ønsker å lære så mye som mulig, samt utveksle erfaringer. Så etter fem dager med dette er det kanskje greit at man blir litt sliten mot slutten… Men jeg kommer veldig gjerne tilbake om et år! (husk å booke hotell tidlig!)

Det høres ut som et luksusproblem, men etter fire superinteressante dager og kvelder med heftig faglig påfyll og spennende mennesker i en mildt sagt livlig by begynner man å bli sliten. Det skal med andre ord noe ekstra til å tiltrekke seg et våkent og engasjert publikum. Det er derfor viktig at temaene på femte dagen er spennende og interessante.

Dette var ikke noe problem, da gründeren av årets komet på den sosiale medier scenen ga oss en time av sin tid. Pinterest har vokst raskere enn noen annen webside, og spesielt på starten av 2012 tok det helt av. Gründer og CEO Ben Silbermann hadde bakgrunn fra Google, men forlot selskapet i 2008 for å starte for seg selv. Hans utgangspunkt var ville ha et sted der folk kunne vise frem samlingene sine, på en pen måte. For oss som jobber i bransjen kan det være greit å vite at utgangspunktet for arbeidet med Pinterest var på design og da spesielt gridet. Teorien var at hvis ikke løsningen så fantastisk ut, ville ikke folk bruke det. Tross alt ønsket Ben at folk skulle vise frem samlingene sine, og det er noe man skal være stolt av. Det var ikke spesielt mye brukertesting underveis i utviklingen, og de jobbet heller ikke spesielt mye med å tilrettelegge for å kunne skalere opp senere. I øvrige sesjoner på SXSW har det vært mye snakket om Minimum Viable Product – altså hva som må til for å lansere en tjeneste. Til dette svarte Ben Sibermann: «We didn´t think about Minimal Viable Product. I mean, we don´t know what minumal is, and we didn´t know what viable was.» Jaja…

Som siviløkonom er jeg alltid interessert i å vite hva forretningsmodellen er, men dette så ikke ut til å være noe Silbermann tenkte mye over for øyeblikket. De lever av penger som kommer inn via venture capitalists, og har «noen ideer» om hvordan de skal tjene penger, men har ikke landet på det enda. Foreløpig er det viktigste å lage produktet så godt som mulig. For å være ærlig, tror jeg ikke helt på den historien, men vi får la det passere for nå.

Det som i alle fall er tydelig er at Ben Silbermann bryr seg dypt og inderlig over hvordan produktet fungererer for brukerne. Han er for øyeblikket ikke spesielt bekymret over eventuelle konkurrenter som kommer på banen, ettersom det er kvaliteten på tjenesten som står i sentrum. For å sikre dette jobber de 20 ansatte i Pinterest idag med teknologi, design og «sosialt»; der det helt klart er designerene som står i sentrum. «Sosialt» i denne sammenhengen er de analytikere som følger med på nettsamfunnet og forsøker å lese bruksmønstre ut av det. For å forstå mer av det som skjer på Pinterest ser de både til store online spillutviklere, og de som hoster store nettforum og diskusjonssider. Ved å se på dynamikken som skjer der, tror Silbermann at Pinterest kommer til å bli en ledende stjerne også i tiden fremover.

Avslutningsvis, for de som måtte lure… Hva er det som kommer til å skje på Pinterest i tiden fremover? Det første er at de skal lage en «even more beautiful profile page» (der du virkelig skal være stolt av det du viser frem/har pinnet); det skal komme tydeligere frem hvem du påvirkes av og hvem du påvirker selv; og kanskje mest spennende – de skal åpne API´et sitt. Så da er det vel bare å følge med videre… Happy pinning!

Dag 4 på SXSW Interactive viste seg å bli en dag med flere kjente ansikter for min del. Etter en spennende start på dagen der jeg lærte flere nye UX (user experience) teknikker til workshops, etterfulgt av en session med Procter & Gamble om hvordan de har brukt sponsede dokumentarfilmer i markedsarbeidet, kom de kjente ansiktene på scenen.

Først gjennom en session med Hulu, som snakket om hvordan digitale kanaler nå gjør at TV utvikler seg mer i retningen som Indie-filmer har gjort lenge. De hadde med blant annet Morgan Spurlock på scenen, kjent fra dokumentarer som Supersize Me. Deretter gikk turen til å høre på Biz Stone, grunnlegger av Twitter som også blant annet er kåret til en av verdens ti mest innflytelsesrike mennesker i 2010. Alt dette var veldig interessant (og jeg har masse notater som må bearbeides i ettertid), men det beste kom til slutt… Al Gore og Sean Parker på samme scene.

En tidligere visepresident og han som kanskje er mest kjent for å ha endret hele platebransjen da han startet Napster. Hva har de felles? Jo, mer enn man skulle tro. Al Gore har lenge vært involvert i teknologiselskaper, både som styremedlem og investor. Og Sean Parker har engasjerer seg for tiden i sosialt engasjement, blant annet gjennom nettstedet Causes.com – der frivillige og ideelle organisasjoner kan knyttes opp mot støttespillere og potensielle investorer gjennom bruk av sosiale medier.

Det ble en veldig underholdende, interessant og tankevekkende time med de to legendene. Kjernen i samtalen er mest relevant i USA, der politikere er svært avhengige av donasjoner til kampanjer; noe som gjør at de bruker en veldig stor andel av tiden sin sammen med potensielle donorer. Pengene er nødvendige for å kjøpe TV reklameplassering på lokalt nivå, noe som er dyrt i lengden. Al Gores tanke er dermed at nye, digitale medier vil hjelpe til å endre det amerikanske politiske liv. For å få dette til, må vi lage online verktøy som kan hjelpe folk til å knytte bånd og stå sammen for å legge press på politikerne. Nettopp det Parker jobber med, gjennom sitt prosjekt i Causes.

Parker fulgte opp med å si at det viktigste nå er å vekke folk opp fra apatien mange befinner seg i. Han ser håp, spesielt etter SOPA/PIPA saken tidligere i år. Her viste mannen i gata (eventuelt bransjen) at han bryr seg om politikk og klarte å legge press på amerikanske politikere (en fase Parker spøkefullt omtalte som «The Nerd Spring», etter den arabiske våren etc). På dette tidspunktet brøt Al Gore inn og takket de i salen som hadde vært med å spre budskapet om SOPA/PIPA – nødvendige handlinger for å få politikerne til å forstå hvor viktig dette er.

Begge var enige om at endringene kommer til å ta tid. Kort fortalt blir det cirka slik: politikerne forstår folkets handlinger/ samtaler/ makt på nett; satser dermed mer på kommunikasjon via digitale kanaler; noe som betyr at de trenger lavere markedsbudsjett, og dermed igjen kan bruke mindre tid på å samle inn midler; og til slutt bruke mer tid på det de faktisk skal: saker folk bryr seg om. Men dette er ikke helt ukjent for Sean Parker – noe denne lille utvekslingen viser:

Parker: «I have some experience in making old, slow industries adapt to the new digital age»
Gore: «As a board member of Apple, I´m grateful for that»
Parker: «As a board member of Spotify, I´m also grateful for that»
Gore: «As an investor in Spotify, I´m particularly happy for that»

Gore oppsummerte det hele med en kort apell om at internet er det mest fantastiske verktøyet for å styrke demokratiet – og at det kommer til å skje; snart. Mottoet hans fremover er: «Occupy Democracy!»

Det mest inspirerende jeg var på i går het Design. Build. Transform., og når jeg tenker etter var det i grunnen beskrivende for hele dagen. Jeg startet innom på SXSW Sketchcamp, der vi kunne lære mer om å ta visuelle notater. Veldig morsom og kreativ workshop. Etter det gikk jeg på en session om hvordan den fysiske og digitale strukturer kan designes – en veldig fremtidsrettet session, der min favoritt nok var prototypen på en mobiltelefon der kartfunksjonen var bygget slik at telefonen ble tyngre i den retningen du skal gå. Føles praktisk for de av oss som trenger den slags hjelp innimellom.

Videre var jeg på foredrag om talent management, og en annen om annonsering på små flater. Men den mest inspirerende var altså Design. Build. Transform. med Emily Pilloton fra Project H Design. Hun har brukt designmetoder for å hjelpe ungdommer til å få egenverdi, stolthet og ambisjoner – i et område i North Carolina med mange sosiale og økonomiske utfordringer; og samtidig gjennomført prosjekter som hjelper lokalsamfunnet. Det var virkelig et inspirerende foredrag om hvordan vi alle kan gjøre en forskjell.

Emily har også holdt en TED talk om dette tidligere, anbefaler alle å se den!

Da skal jeg komme meg ut til en ny og spennende SXSW dag. På programmet står mer om strategi, innovasjon, sosiale medier og teknologitrender!

Det var en imponerende lineup for paneldebatten, med en professor MIT Sloan School of Management, samt representanter for Burning Man, Second Life og Zappos.

Hovedtrekkene i paneldebatten tok utgangspunkt i MIT professor Thomas Malones bok Future of Work fra 2004. Blant Malones poeng er at vi med den teknologiske utviklingen som har skjedd de siste årene, har mennesker nå nok informasjon til å ta avgjørelser selv, uten å bli instruert til å utføre ulike oppgaver av en leder. Vi er nå inne i en kunnskapsøkonomi der de viktigste verdiene kanskje ikke er effektivitet og produktivitet; slik det var under den industrielle økonomien mye av dagens ledelseslitteratur er basert på. Derfor har også arbeidssituasjonen til kunnskapsarbeideren endret seg mye det siste tiåret, og flere bedrifter ser fordelene av å jobbe mer desentralisert for å få til dette.

Med disse tankene i bakhodet, kan vi se nærmere på hva selskapene i panelet gjør.

Burning Man er en stor og unik festival i California, som tiltrekker seg frivillige, deltakere og publikum fra hele verden. Unikt for organisasjonen bak Burning Man er at den ikke har en leder, men derimot seks grunnleggere som jobber ut fra konsensus. Det er flere utøvende komiteer, og en deltakende miljø der teammedlemmer kan være med å bestemme i hvilken retning organisasjonen skal utvikle seg. Burning Man innrømmer at dette ikke alltid er det mest effektive i form av hurtighet for å ta avgjørelser; men når disse først er tatt kommer handlingene raskt siden teammedlemmer ikke lenger stiller spørsmål ved det som er bestemt. Organisasjonen har kommet frem til at det ikke er tradisjonelle pisk-og-gulrot tanker som motiverer kunnskapsarbeiderne, men heller autonomi, mestring, mening og erfaring.

E-handelen Zappos blir ofte omtalt som et innovativt selskap som har gjort mye riktig i forhold til å utvikle organisasjonen for kreativitet og innovasjon. En av de viktigste grunntankene hos Zappos er at alle de ansatte skal kunne følge sin pasjon. For å finne mer ut om hvordan bedriften kan få til dette har Zappos sett mye på frivillige organisasjoner. Hva er det som gjør at folk bruker fritiden sin i disse;  hva er de attraktive sidene av frivillig arbeid, og hva kan vi lære fra det? Målet er å lage en arbeidsplass der folk ville ha tilbrakt tiden sin, også om de ikke fikk betalt.  Dette får Zappos til ved å alltid investere i arbeidsplassen i seg selv; blant annet legge opp til at folk skal naturlig møtes fysisk på arbeidsplassen, og at det er kultur for og forventet at man deler med hverandre.

Second Life er kjent for sine virtuelle verdener, og har fra starten jobbet med en struktur inspirert av Burning Man. Ansatte har blitt tatt med inn i avgjørelser om selskapets drift, blant annet gjennom råd som fordeler bonus til alle ansatte. Det har hele tiden vært viktig å la ansatte føle seg som en viktig del av organisasjonen, og at de blir hørt. Det fører til at et av selskapets mantra er at alle skal jobbe for hva du kan gjøre for at selskapet drives i riktig retning. Denne involveringen har ført til veldig motiverte ansatte. Et eksempel på en positivitetskultur i selskapet er et system for å gi ros til kolleger, som er enkelt å bruke og som er åpent for alle å lese – og som også vises på skjermer rundt om i selskapet. Dette tiltaket viste seg å være så enkelt å effektivt at Second Life laget en versjon som andre organisasjoner også kan bruke. Anbefaler dermed alle å ta en titt på SendLove.

Alt i alt tror jeg mange har mye å lære av denne typen selskaper, og det er veldig inspirerende å høre mer om hvordan de arbeider. Å desentralisere ansvar og oppgaver, mister man ikke nødvendigvis kontrollen. Sjansene for at man skaper mer motiverte medarbeidere og dermed bedre resultater er så absolutt til stede, og det er spesielt viktig i dagens kunnskapsøkonomi.

Eric Ries har fått mye skryt og omtale etter at boken The Lean Startup kom ut i fjor, noe vi også omtalte i Bølgeskvulp for et par uker siden. Ries´ teorier om at tidlige lanseringer, hyppig testing og smarte målinger er veien til suksess for oppstartsbedrifter (eller nye prosjekter), gjorde at boken debuterte på andreplass på New York Times bestseller liste. Ries hadde nemlig brukt sine egne metoder også da boken ble skrevet og lansert. Smart fyr, med andre ord…

Så hva handler dette egentlig om? I følge Eric Ries har The Lean Startup fem hovedprinsipper (ikke oversatt til norsk):

• Entrepreneurs are everywhere
• Entrepreneurship is management
• Validated learning
• Build – measure – learn feedback loop
• Innovation accounting

De to første punktene handler mest om eierskap og hvordan lede dette. Personlig synes jeg dette er mer hygienefaktorer, og jeg vil derfor heller si mer om de siste tre punktene. Validated learning handler om hva man lærer som man faktisk har nytte av – og ikke minst at man aktivt lærer underveis. Når man lanserer tidlig og jobber i iterasjoner, kan man lære mer om hva kundene faktisk har behov for og dermed også fokusere på å tilpasse strategien der det trengs; uten å endre på visjonen. Det er lov å feile tidlig, men pass i så fall på å lære de riktige tingene av det. Akkurat dét handler den såkalte Build – Measure – Learn feedback loopen om også. Denne loopen bør etterhvert bli så kort i tid som mulig, noe som tyder på at du jobber smidig og effektivt med videreutviklingen. Et av dagens favorittutrykk for min del kom også inn her: vanity metrics. Vi må slutte å sette opp «enkle» målekriterier, som kan tilpasses avhengig av om vi skal fremstå på en bra måte. Vær kritisk med at det du faktisk måler har betydning for videreutviklingen av prosjektet – her tror jeg det er mange som synder.

Innovation Accountability er et uttrykk for at alle skal ansvarliggjøres for sluttresultatet. Ansvaret ligger derfor også til grunn når man bemanner team som skal jobbe smidig med oppstart av bedrifter eller prosjekter. I en oppstartsfase er det ikke forskjell på produktutvikling og marketing; og alle skal jobbe i tråd med den overordnede visjonen eller ledestjernen.

Veldig mye mer kan sies om The Lean Startup, og meningene er også delte om Eric Ries´ord og meninger. Men han har mange gode tanker på hvordan drive innovasjon i riktig retning, og faktisk få resultater. Du kan jo eventuelt sjekke ut boken selv!

Avslutningsvis, i løpet av innlegget jobbet Image Think med såkalte visual notes (noe vi i Making Waves også prøver ut innimellom). Resultatet ble kjempefint – som dere kan se her!

Det er ingen tvil om at oppgraderte iPad er ukens viktigste digitale nyhet. Brettet minner nå om en stor utgave av iPhone 4s rent teknisk, med mange mindre forbedringer, der den viktigste er en overlegen skjerm i nettbrett-sammenheng.

Vi må nok venne oss av med at Apple overrasker og begeistrer ved hver lansering. Apples tilnærming til innovasjon er for tiden inkrementell og integrert, og styrer unna crazy nye gadget-features. Sammenlignet med den første iPad-en er den nye raskere, tynnere, har høyere oppløsning og bedre batteri. Enkelte vil nok oppleve at fraværet av wow-fremkallende nyheter er skuffende. Vi mener at Apple antagelig forstår hva vi faktisk trenger.

Ny funksjonalitet fungerer ikke nødvendigvis optimalt for norske brukere. Ta for eksempel usikkerhet rundt støtte for 4G i norske mobilnett og Siri. Siri snakker japansk nå. Det hjelper ikke oss.

Mellom en dose selvskryt, lanseringer og de øvrig sermonielle attributtene merket vi ytterligere to ting:

1. Post-PC er ikke bare en påstand om fremtiden, det selges nå flere iPad-er enn PC-er fra noe enkeltmerke.
2. Apple går over til Open Street Map, og i forrige uke meldte Foursquare samme overgang. Dette er gode nyheter for oss som ønsker flere og styrkede alternativer til Google Maps.

Den fortsatte veksten i mobiltrafikk gjør responsiv design stadig viktigere.

• Thismanslife diskuterer behovet for mer fleksible wireframes når man designer responsivt.
• Bradfrostweb skriver om responsive navigasjonsmønstre.
• Har kan du leke deg med bredde og høyde på hvilken nettside du vil.
• Test responsive design-løsninger her.

Fornuftige ting andre har skrevet og sagt siden sist:

• Sølvi E. Suongirs bloggpost om langsomme sosiale medier
• 37 Signals Jason Fried om å gi andres ideer fem minutter til å modne seg
• Scott Berkun om «creative thinking hacks«
• Kåre Garnes har laget en rimelig uttømmende liste over hva vi kan lære om søkemotoroptimalisering fra hardrock.

Med referanse til diskusjonen om stygg vs. pen webdesign: Frithjof Arngren har ikke sovet i timen; han har rotet det SKIKKELIG til. GIF-en fyller 25 år i år, og her er en fin, liten video som feirer vår fornyede interesse for denne Internetts syvende visuelle far i huset.

• Finest siden sist? Tiny Story fra Fastcodesign.
• Kulest denne uken? En usannsynlig – og usynlig – konebil fra gubbebilprodusenten Mercedes!