Kupongheader

Appene som vet hva du skal ha i butikken

Hemmeligheten bak de smarte handle-appene til NorgesGruppen er personaliserte nyttetjenester.

Sammen med NorgesGruppen har vi de siste årene jobbet med å anvende data til å bygge avanserte handleliste-apper. Kjernen i appene er personaliserte nyttetjenester. Men hva betyr dette, og hvorfor tror vi det er fremtiden?

Vår egen CXO Anna Kirah har lenge brukt begrepet «Big Sister» om en trend hun har sett i sine etnografistudier. Trenden går ut på at forbrukere er villige til å gi fra seg persondata til en institusjon man stoler på, om dette bidrar til at tjenestene man får tilbake blir bedre og mer nyttige.

bigsister vs 1200x731 Appene som vet hva du skal ha i butikken

 

Det handler altså om relevans, mening og nytteverdi for sluttbruker. Denne tilnærmingen har stått sentralt når vi sammen med NorgesGruppen har jobbet med tjenesteutvikling. Deres målsetting med satsingen har vært:

Digitale tjenester som øker opplevd verdi for kundene

  • Nyttige tjenester
  • Attraktive fordeler
  • Relevant dialog

Differensierte løsninger, felles digital tjenesteplattform

dtp2 1200x731 Appene som vet hva du skal ha i butikken
Gjennom lojalitetsprogrammet Trumf kan dagligvarekjedene i NorgesGruppen (Meny, KIWI, Spar m.fl.) identifisere og kommunisere med sine kunder på en måte som er tilpasset hvem de er, hvor de er og hva de handler.

Kjedene kan rulle ut differensierte brukeropplevelser og samtidig dra nytte av felles kjernesystemer gjennom det vi kaller en Digital tjenesteplattform. Under følger 3 ulike eksempler på nyttetjenester vi har utviklet sammen med Norgesgruppen.

Eksempel 1: Min Meny – Digitale kuponger

kuponger illustrasjon1 1200x731 Appene som vet hva du skal ha i butikken Meny lanserte i februar «Digitale kuponger» i sin mobilapp Min Meny. Annenhver uke mottar innloggede brukere i appen fire personlige tilbud, basert på hvilke varer de har kjøpt tidligere. Løsningen er enkel og intuitiv- du aktiverer kupongen direkte i appen, og rabatten trekkes automatisk når du trekker ditt bankkort eller Trumf-kort i kassen. Man slipper altså å ta med noe som må scannes i butikken, slik kuponger tradisjonelt fungerer.

På baksiden kan Meny følge med på hvilke kuponger som er populære, bestille inn flere varer og stoppe kuponger på varer som er utsolgt. Tjenesteplattformen blir derfor et verktøy som knytter sammen de digitale kanalene med kassapunktet i butikk.

Eksempel 2: KIWI Huskeliste – Gjør listen billigere / sunnere

kiwiapp1 1200x731 Appene som vet hva du skal ha i butikken To sentrale fordeler i KIWIs kommunikasjon er sunne varer merket med Nøkkelhull, samt rimelige varer merket med First Price. I KIWI Huskeliste-appen utviklet de derfor en løsning der brukerne kan gjøre en eksisterende liste sunnere eller billigere. Brukere kan lage en generisk huskeliste med det de skal ha, og ved å klikke på Nøkkelhull eller First Price kommer appen med forslag til sunnere eller billigere varer i sortimentet. Denne funksjonaliteten er mulig gjennom strukturerte produktdatabaser og den digitale tjenesteplattformen som ligger til grunn.

Eksempel 3: Spar Handleliste – Oftest kjøpte varer

sparapp 1200x731 Appene som vet hva du skal ha i butikken Ved å analysere kjøpsmønstre i Trumf-databasen viser det seg at en husstand i gjennomsnitt handler 300 varer i løpet av et år, og det er et langt mindre antall varer som inngår i hver handel. Dette betyr at dagligvarehandel i stor grad er repetetivt, men hvilke varer man kjøper er unikt for den enkelte husstand.

For å hjelpe kundene i planlegging av dagligvarehandel utviklet vi funksjonaliteten «Oftest kjøpte varer». Om man logger inn med sin Trumf konto i Spar, KIWI eller Meny sine apper genereres en huskeliste basert på nøyaktig hvilke varer man kjøper. Man slipper med andre ord å skrive en basisliste hver gang, og man glemmer heller ikke de varene man «alltid skal ha».

6 tips til datadrevet tjenesteutvikling:

  1. Begynn med å se på hvilken nytteverdi det kan ha for sluttbruker
  2. Fokuser på relevans og mening, ikke bli forført av mengden data
  3. Ha alltid brukerens samtykke
  4. Transparens – vær tydelig på hvilken data som brukes på hvilken måte
  5. Måling / Kontinuerlig forbedring – når innholdet i tjenestene blir algoritmedrevet er det enda viktigere å måle og iterere etterhvert som tjenesten benyttes.
  6. Ikke undervurder kompleksiteten. Det tar lang tid å omstille kjernesystemene til å kunne rulle ut digitale tjenester.
Publisert