Michelles elbil-debut fra et UX-perspektiv

Det å designe brukeropplevelser har kanskje påvirket meg mer en jeg trodde. Det ble ekstra åpenbart da jeg ble nysgjerrig på elbiler, og lurte på hvordan de fungerte i praksis.

Hvor langt kjører man på batteri? Er det stor forskjell på elbilprodusentene?  Hvordan lader man på disse ladestasjonene jeg ser rundt omkring i byen? Og hvordan betaler man for strømmen? Fungerer ladestasjonene litt som selvbetjente bensinstasjoner?

Den ultimate brukertesten

Jeg ble så glad da min søster Camilla ville låne meg hennes elbil (Citroën C-Zero) for å kunne besøke henne og familien på hytta utenfor Oslo. Dette ga meg og samboeren en fantastisk mulighet til å få verdifull innsikt og forhåpentligvis svar på hvordan livet med elbil faktisk er.

Da vi skulle hente elbilen, ga Camilla meg en litt skremmende beskjed. Det var viktig å planlegge en ladepause på veien, og enda viktigere at vi valgte riktig type ladestasjon. Som førstegangsbruker ble jeg først overrasket over at vi ikke kunne lade overalt og spurte derfor litt mer om hvordan vi kunne vite om vi ladet riktig. Da henviste hun oss til Google og anbefalte oss å planlegge reisen så godt vi kunne i forkant. Den lille bilen ble vanligvis bare brukt på korte turer i byen og ladet hjemme.

research Michelles elbil debut fra et UX perspektiv

Den digitale opplevelsen

Det jeg håpet å finne da jeg googlet ladestasjoner, var flere brukervennlig nettsider som ville hjelpe meg å planlegge min reise både før og under reisen. Isteden fant jeg nettsider som ladestasjoner.no og uppladning.nu med kaotiske artikkelsider, merkelig søkefunksjoner og ulogisk informasjonsflyt. Jeg tok meg selv i å manisk klikke på alt og bli frustrert over at det ikke gjorde situasjonen noe bedre. Det var også mye irrelevant informasjon som var like forstyrrende som et tungt regnvær ute på motorveien. Det eneste jeg ikke fikk vite, var hvilke ladestasjoner som passer Citroën C-Zero og hvor mange ladestasjoner det fantes på veien til hytta. Jeg fikk en følelse av at informasjonen jeg fant var ment som tilleggsinformasjon til hva jeg «burde ha visst» fra før. Problemet var bare at jeg var førstegangsbruker med begrenset kunnskap om elbiler. Det var også vanskelig å finne god informasjon om bilen uten å være elektroingeniør.

Til slutt slo vi oss til ro med en litt uklar plan om hvor langt vi kunne kjøre og hvor vi burde stoppe. Det satte seg en viss uro i kroppen av å være så dårlig forberedt på en tur som potensielt kunne ende i full stopp på motorveien.

motorveien2 Michelles elbil debut fra et UX perspektiv

Ut på tur, aldri …

Etter en nervepirrende, 40-minutters kjøretur med øynene fiksert på strømmåleren, prøvde samboeren min å bruke telefonen for å finne alternative ladestasjoner. Han ble mildt sagt aggressiv da ingen av nettsidene var responsive og derfor nesten umulige å bruke. Vi endte derfor opp med å holde ut og stoppe ved første planlagte ladestasjon. Det ble en kortvarig lettelse, da vi ble møtt av to ulike typer ladere. Vi var veldig usikre på hvilken vi kunne bruke, og gikk rundt dem som to dumme høner. Skulle vi bruke egen ladekabel eller en av de som satt fast i ladestasjonene? Vi begynte å sjekke bilen og fant to ulike kontakter og prøvde å finne ut hvilket støpsel som passet hvor. Vi hadde jo også en egen kabel, men denne passet bare til den ene kontakten på bilen.  Å google etter hjelp var ikke et tema, da vi visste det ville lede til mer fortvilelse enn hjelp.

Vi endte med å ville teste vår egen kabel, siden det føltes tryggere å bruke noe som tilhørte til bilen. Laderen vi da kunne koble oss til, ville så klart ikke åpne ladeluken sin og vi forstod  ikke hvorfor. I dette øyeblikket ringte min søster og lurte på hvordan det gikk, og hvor vi ble av. Jeg var stresset og litt sur og avsluttet derfor samtalen raskt. Så nå var jeg ikke bare frustrert, men hadde også dårlig samvittighet. Jeg gikk bort til den større ladeboksen og fant masse tekst og et litt forvirrende kontrollpanel. På selve stolpen var det heller ingen tydelig guide til hva jeg burde gjøre først eller om den i det hele tatt var kompatibel med bilen min. Nå var jeg så lei at jeg tenkte «fu*k it,  nå tester vi bare».

odelagt elbil Michelles elbil debut fra et UX perspektiv

Make it or break it

Jeg tok en sjanse og plugget inn kabelen der den så ut til å passe. Ingenting skjedde, så jeg hadde forhåpentligvis ikke ødelagt noe ennå. På dette stadiet må jeg innrømme at jeg tenkte «hva vil det koste meg å kjøpe et nytt batteri til søster?». Neste steg var så å prøve å bruke kontrollpanelet. Som designer følte jeg meg ekstra dum som ikke forstod hvor jeg skulle trykke, og var konstant redd for å gjøre feil eller få støt.  Endelig kom jeg videre. Etter litt venting, rykket det litt i kabelen og kontrollpanelet informerte meg om at det ville ta 18 minutter å lade batteriet fullt.

Vi sjekket bilen etter en stund og da stod det på ladestasjonen at bilen var ferdig ladet. Jeg satte meg i førersetet, men i følge strømmåleren var elbilen langt fra fulladet. Jeg fikk med en gang en ekkel følelse av at noe var galt, og tenkte at batteriet kanskje var ødelagt fordi jeg hadde ladet med feil strømstyrke eller noe. Det stod jo ingenting på ladestasjonen om hvorfor den ikke ladet fullt, så jeg ringte søster. Vi kom frem til to teorier. Batteriet på bilen var ødelagt, eller så gikk det ikke å lade fullt på hurtigladere. Vi kom oss omsider frem til hytta, men det tok dobbelt så lang tid som antatt.

Refleksjon

I ettertid fant jeg ut at ladestasjoner.no er laget av en gjeng entusiaster som så behovet for denne type tjeneste. Må innrømme at jeg da fikk litt dårlig samvittighet for å ha kritisert tjenesten, for uten den hadde opplevelsen min vært ennå verre. Derfor synes jeg det er litt pussig at ikke hele elbilbransjen har valgt å satse på en skikkelig god nettside og app. Tesla har jo det, men bare for Teslas ladestasjoner. Om alle gikk sammen om å bygge en god tjeneste som ga god og relevant hjelp til forbrukere, ville det resultert i en helt annen brukeropplevelse. Interessen for elbiler finnes jo, men den gode  informasjonen drukner i et hav av irrelevant rot. Det var for eksempel flere nysgjerrige folk som kom opp til oss da vi ventet på en ledig lader på ladestasjonen og spurte om hvordan det var å eie en elbil. Det som er synd, er at de møtte en frustrert førstegangsbruker som ikke akkurat reklamerte godt for produktet.

Innsikt

Etter denne litt uvanlige hytteturen reflekterte jeg mye over hele opplevelsen og hvordan den hadde påvirket meg. Jeg hadde gått fra å være veldig positivt innstilt til elbiler til å bli ganske negativ til hele konseptet. Kunne virkelig denne ene brukeropplevelse ha endret hvordan jeg ser på elbiler? Ja, for jeg har ikke lenger lyst å kjøpe elbil.

Vårt lille eventyr illustrerer egentlig veldig godt hvorfor det er så viktig å tenke på hele brukeropplevelsen og alle integrasjoner til produktet på en helhetlig måte. Du kan ha verdens beste produkt, men om opplevelsen av å bruke det er dårlig, så vil produktet også bli oppfattet som dårlig.

(Alle illustrasjoner er tegnet av Michelle Tully)

 

Publisert