01

Interaksjonsdesigner eller hybrid?

Rollene våre smelter sammen. Er det så viktig hva du kaller deg?

Avstanden mellom tradisjonelt sett ulike fagområder i den digitale designverdenen krymper, vi jobber tettere og mer tverrfaglig sammen. Utviklere har ofte god peiling på brukervennlighet og visuelt design, mens mange designere både kan designe og kode. Disse endringene krever at vi tenker nytt, både rundt prosess og verktøy, men også rundt roller og team.

Silo-tankegangen som deler en bedrift eller et team inn i visuelt design, strategi, brukeropplevelse, front-end og back-end er i ferd med å forsvinne. Fagkunnskaper og arbeidsoppgaver går nå på tvers av roller, og det gjør det vanskeligere å sette folk i bås.

2 Interaksjonsdesigner eller hybrid?

Er du en interaksjonsdesigner, UX-designer, UI-designer, designstrateg, service designer, digital designer, brukervennlighetsekspert, informasjonsarkitekt, web-designer, front-ender eller hybrid-designer? Er det egentlig så farlig hva du kaller deg? For et team som kjenner hverandre godt og er vant til å jobbe sammen er det ikke nødvendig å sette merkelapper på hverandre, det er dine faglige og personlige egenskaper som er med på å bygge opp teamet. Men en rolletittel og beskrivelse har flere funksjoner. En tittel kan legge tyngde bak løsninger og meninger, og gjøre det enklere å avklare arbeidsoppgaver og ansvar. Ovenfor kunden blir det kanskje tydeligere hvem som gjør hva, og hvilken kompetanse man betaler for.

Utvikler + designer = Hybrid designer

I den digitale verdenen er altså utvikling og design i ferd med å smelte sammen, og ut av støpeskjeen har vi fått hybrid-designeren. En hybrid-designer er en generalist, en som kan litt om mye, gjerne en cross-over mellom to eller flere fagfelt. Mens en brukervennlighetsekspert er i den ene enden av skalaen, er for eksempel en front-ender/grafisk designer i den andre.

Hybrider vs. eksperter

Hybrider:

  • generalister
  • tverrfaglige og “flerspråklige”
  • har et komplett sett av skillz (på ulikt nivå)
  • vet hvordan teknologi fungerer, og kjenner begrensingene
  • kan delta gjennom hele designprosessen

Eksperter:

  • spesialister
  • spisskompetanse
  • dyp innsikt i og kunnskap om ulike tema innenfor sitt fagområde
  • har forståelse for hvordan teknologi fungerer, men kjenner ikke til alt
  • ikke alltid involvert gjennom hele designprosessen

02 Interaksjonsdesigner eller hybrid?

Kunne litt om alt, eller mye om noe?

En hybrid-designer har mange fordeler; en hybrid-designer kan delta gjennom hele designprosessen, kommunisere med ulike fagpersoner i teamet og fungere som et bindeledd.

Men vi bør nok ikke alle bli vårt eget one-man(or woman)-show.

Det tar tid å mestre noe, og med et fagfelt som stadig vokser er det umulig å bli like god til alt. God brukervennlighet og gode brukeropplevelser er viktig, og brukerne har høye krav og forventninger til digitale tjenester – “kjennskap til interaksjonsdesign og brukervennlighet”, som det står i noen jobbannonser er ikke nok. Erfaring betyr veldig mye, men det teoretiske grunnlaget bør være der. Vi trenger brukervennlighetseksperter som forstår brukerne ut og inn, og utviklere med fingerspissferdigheter som skaper løsninger med det lille ekstra.

Designprosessen

En typisk designprosess har vært å lage wireframes og prototyper i for eksempel Axure, grafisk design i Photoshop/Illustrator, som så blir oversatt av en front-ender til HTML, CSS, Javascript og så videre. Designprosessen har endret seg med RWD (responsivt web design) og design i browseren. Nye verktøy som Bootstrap, Macaw, Style Tiles og Sketch får designet raskere opp å gå, og reduserer behovet for å oversette design fra et format til et annet. Fireworks synger på siste verset, og Nick Pettit fra treehouse skrev nylig at “PSD to HTML is dead”.

Hva betyr disse endringene for utviklere og designere?

Hvordan skal vi jobbe sammen nå? I en bransje og et fagfelt i stadig endring er det ikke lett å finne en konstant å holde i. Lean UX er en beskrivelse av den nye måten å jobbe på. Lean UX er ikke en metode, men prinsipp-drevet design, ifølge Anthony Viviano. I “The Lean UX Manifesto” beskriver han seks prinsipper man kan følge.

Kort fortalt: Valider designet tidlig, samarbeid, løs brukernes problemer, mål KPI, bruk egnede verktøy fremfor en rigid plan og kutt ut heavy dokumentasjon.

Nye og innovative verktøy kan hjelpe oss å jobbe mer effektivt og smidig. Men internett kan bli et kjedelig sted om alle nettsider ligner på et Bootstrap-bibliotek. Nyskapende design krever at en designer får spillerom, og ikke styres for mye av et verktøys muligheter og begrensninger. Tools of the trade velger man kanskje best selv?

Små og store team

Hvem som bør kunne og gjøre hva, går hånd i hånd med hvordan vi bør jobbe sammen. Om man setter sammen et lite og smidig team med for eksempel en front-ender og en grafisk designer, eller staffer opp med “deluxe”-pakken, avgjøres gjerne av prosjektets størrelse og fase, kompleksitet og tidsperspektiv. Kortere og mindre prosjekter nyter godt av smidige små team. Er det allerede gjort et innsikts- og strategiarbeid er det lettere å gå rett på design og utvikling. Men teamet bør ikke ha store hull i kompetansen, og et lite team bør vite når de skal trekke inn spesialister ved behov.

Vi trenger både brede og smale designere og utviklere, generalister og spesialister. Det beste er kanskje å være generalist på mye og spesialist på noe. Ulik spisskompetanse kan dra i ulike retninger og utfordre til å tenke nytt og skape innovative designløsninger.

Riv siloene. Legg til side roller og titler. Bli kjent med hverandre, faglig og personlig. Samarbeid. Del kunnskap. Det blir det kvalitet av.

Publisert