kitten

Hvorfor vekker design følelser?

Og hva er egentlig god design? Det diskuterer vi heftig i Making Waves. Her letter vi på sløret, og inviterer dere inn i vår egen lille postjournal om emosjonell design og brukervennlighet.

Designere er fagpersoner som elsker å diskutere. Et tema som stadig dukker opp er «Hva er god design for brukerne? Og for hvilke brukere?» Denne debatten fant faktisk sted i gode, gamle Outlook – på epost. Og dere må gjerne fortsette den i kommentarfeltet nedenfor.

Det begynte med Cathrines sedvanlige ukesslutt-mail:

Fra Cathrine – Torsdag 22:15

@cathazaki

Jeg har (som den kanskje siste personen i verden) lest den lille boka ‘Designing for Emotion’, skrevet av Aaron Walter (MailChimp). Hvis du heller ikke har lest den, anbefaler jeg å gjøre det – nuh! Den er lettlest, men faglig sterk.

Kort sagt handler Emotional Design om hvordan man kan gi sine produkter (web-siter, tjenester) en personlighet og en stemme, som skaper en tettere relasjon mellom produkt og bruker.
 Hvorfor vekker design følelser?

Walter trekker linjer til både klassisk merkevarebygging og Maslows behovspyramide. Han bruker tjenester som Twitter, MailChimp og DropBox for å eksemplifisere. Han tegner også noen bra modeller + tilgjengeliggjør et verktøy for å lage en design-persona.

Etter å ha etablert the basic facts om at ‘interfaces must be reliable and usable’, kommer mitt favo-sitat allerede på side 7:

Historically, usability has been the zenith of interface design. Isn’t that a bit depressing? If you can make a usable interface, you’re doing well in our industry. Imagine if we used that stick to measure success in the auto industry. By that standard we’d be swooning over the 1978’ AMC Pacer’

Go ‘Delightful Experiences’, med andre ord :)

 

Fra Haakon – Fredag 09:51

@haakonha

Hehe, vel dette sitatet – det fyrer meg opp litt.

Har et par kommentarer til den – først og fremst en personlig fun-fact: Min far eide en AMC Pacer. De som er såpass gamle at de kan huske Waynes World vet kanskje hvordan den ser ut:

 Hvorfor vekker design følelser?

(Foto: Alden Jewell)

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette IKKE er en bil bygget på usabilityprinsipper. Som du ser er det en 2 dørs bil til 4 seter. De dørene er enorme.

Det er også en V6 motor som drikker bensin, og selv om det ser ut som om det er masse plass bak så er bagasjerommet latterlig lite. Usability? Neppe. Jeg og min søster ble mye mobbet for denne bilen – “Der kommer Haakon i skilpadda”, sa dem….

Men det er vel ikke forfatterens mangelfulle kunnskap om AMC Pacer som irriterer meg mest med dette sitatet, men heller at man får servert den samme gamle historien om at usability er kjedelig, og dersom man skal følge usability-standarder så ender man opp med et middelmådig produkt.

(Jada, ser at han pliktskyldigst har satt usability og reliabiliy som forutsetninger for et produkt, men med sitatet mener jeg at han viser at han egentlig ikke tror på det selv).

To “usability-skoler”

Jeg er delvis enig også. Det er i min verden to usability-skoler: det er «The Jacob Nielsen Usabilty», som har tagline: «My way or the highway», og så har du «The Jared Spool-usability», som er mer «Get the basics right and test your  innovative design before you launch-usability».

Jakob Nielsen banker ned prinsipper à la «du skal kun ha blå og understrekede linker» og «maks 3 klikk» og «maks 7 menypunkter i menyen» og «Flash er 99% bad» osv. Den egentlige hensikten med alt dette er å få oppmerksomhet, og deretter gi folk en analyse som nesten ingen leser, så derfor blir folk sittende igjen med overskriftene og designer kjedelige greier basert på tynt grunnlag.

Jared Spool gjør det litt annerledes. Han omfavner nye ting og ideer, men sier at man må teste ting, og se om det virker. Det betyr for eksempel at Jared vil ikke henge seg opp i fargen på lenkene dine hvis de fungerer. Dette er god usability, og hemmer ingens kreativitet.

OK, jeg har ikke lest boka “Designing for Emotion” ennå, men slik jeg tolker sitatet, tilhører han designeliten som avskyr Jakob Nielsen usability!

:D

 

Fra Ingjerd – Fredag 11:05

@ingjerd

Jeg føler meg truffet! En stund hadde jeg en «I hate Jacob Nielsen»-plakat hengende på veggen bak pulten min. Den kom opp etter at min gamle arbeidsgiver fikk Best Intranet Award fra Nielsen Norman Group i 2012.

Å ta i bruk generelle prinsipper for god brukervennlighet er ikke nok, det er utrolig viktig å observere faktisk bruk.

Det er viktig å lage design som folk blir glad i, som trigger følelsene, men det holder selvsagt ikke å lage en maskot som er litt søt.

Brukerne kan være ganske «forgiving» og mer villige til å lære seg for eksempel nye og ukjente prinsipper dersom de stiller seg positivt til designet, eller det på en eller annen måte stimulerer “gledessenteret” i hjernen. Tenk bare på det lysende eplet på baksiden an Apple Macbook – eller den spretterten i Angry Birds eller andre smuuude og deilige ting vi kan ta og føle på. Det skaper en slags sanselig estetikk som overgår våre forventninger til teknologi.

Flere bøker – som kan forføre deg

Disse to bøkene – som snart er for klassikere å regne, siden de begynner å bli noen år gamle – er interessante:

En annen interessant vinkling kommer fra Stephen Anderson og handler mer konkret om UX. Stephen tar utgangspunkt i kognitiv psykologi, overtalelse (B.J. Fogg) og “the laws of attraction”:  Sjekk ut Seductive Interaction Design: Creating Playful, Fun, and Effective User Experiences

 

Fra Haakon – fredag 12:46

Tror vi er på linje her ja, Ingjerd :)

Har lest emotional design-boka hvor han blant annet trekker frem Starks juicepresse som egentlig ikke tåler juicesaft (!), men som han likevel liker fordi konseptet er bare så bra at han tilgir at den er fullstendig ubrukelig :)

 Hvorfor vekker design følelser?

Så det finnes mange eksempler på det at man kommer unna med litt dårligere brukervennlighet bare man har noe mer av noe annet … som også illustrerer forskjellen på de to usability retningene som jeg nevnte.

Det jeg blir litt lei av (som jeg føler sitatet vekker til live igjen) er illusjonen at man liksom bare kan putte usability som noe «i bunnen» av et design. Det er tvert i mot noe man trenger for å gjennomsyre hver eneste lille detalj for å få full suksess.

Møt brukerens mestringsevne

Du nevner Angry Birds. Det er superbrukervennlig! Du føler at spretterten er slik en sprettert fysisk ville ha fungert … du får først lette brett med få fugletyper, og så blir det gradvis vanskeligere slik at du hele tiden holder deg i “sweetspot” i forhold til hva du føler du fikser og hva du må strekke deg etter.

La oss se på en bra trend som har vart en stund, nemlig at enkelhet (Simplicity) er bra. Don Norman er enig, men skriver at det er ikke alt:

Her forklarer han hvordan antall features i et produkt ofte fører til dårligere usability, mens produktet blir mer anvendelig (Capability), eller kan gjøre mer.

 Hvorfor vekker design følelser?

Desirability vs. number of Features (Don Norman)

Hvis man prøver å overføre denne logikken på brukerne slik at vi antar at eksperter vil kunne bruke mer features uten at det føles som vanskelig å bruke, så begynner man å nærme seg en modell for hva god usability egentlig er:  Nemlig å vite hva brukerne dine kan, og når ditt produkt går fra å være midt i blinken brukervennlig – og når det har tippet over og det blir for komplekst og vanskelig.

Jeg spurte Jared om dette. Jared svarer …

 Hvorfor vekker design følelser?

Usikker på om jeg klarte å formulere meg riktig på twitterlengde, men det er ganske klart svar på at eksperter ikke vil være flinkere enn noviser :D

Usability er mer enn fundamentet

OG HER kommer greia: de designerne som legger arbeidet over på brukerne tar som regel feil. Hvis man sier at «dette vil brukerne lære seg» så bør man heller anta at mennesker er late, og vil ikke lære seg noe som helst.

Du må derfor vite HVEM dine brukere er og legge lista akkurat passe høyt slik at de gidder å gjennomføre.

Dette er ikke usability i bunnen som en hygienefaktor, men usability som en integrert del av designprosessen.

Usability er ikke en haug med retningslinjer, usability er å se på brukerne dine og forstå når det blir for vanskelig, og når det er passe utfordrende til å være interessant.

PS! For de som har lest helt ned, gratulerer! dere har antakelig høyere evne til å sette dere inn i problemstillingen enn de som sluttet ved bildet av Starks juicer ;) Jeg vet at budskapet mitt ikke er brukervennlig nok til alle som står på mottakerlista :D

Cathrine – fredag 14:20

Hei,

Vil bare flagge at jeg faktisk leste helt ned .)

Så. Juicepressa. Me not like it,  grunnleggende funksjonalitet er ikke løst. Da tar du jo vekk bunnen i pyramiden.

Likevel kan jeg være tilbøyelig til å forstå at man kan ‘velge å tilgi’ grunnleggende svakheter, dersom man ‘liker konseptet’. Eller aller helst dersom man liker avsenderen (brandet, merkevaren?).

Fra aaaargh til aaaaaaw …

Et eksempel: Det gikk i svart for meg i fjor, da Ruters reiseplanlegger manglet piler i kart-pinsene sitt, slik at det ble veldig utydelig hvordan jeg skulle plassere dem på kartet. Jeg kokte over fordi dette var i en periode med tusenvis av forsinkelser, og medførte dritdyre taxi-regninger for å rekke barnehagen før stengetid. Hadde dette manglet i, la meg si en app fra Nike eller Apple, så hadde jeg kanskje bare tenkt: Jaja, jeg får bare prøve meg litt frem da – det er sikkert lett å forstå. Det var jo dritlett å forstå, og etter to trykk hadde jeg forstått det. Men de to trykkene var en pine, fordi jeg projiserte alt det andre vanskelige som Ruter sto for i livet mitt da, ned i den lille funksjonen på appen.

Så hvis du er hard-core Starck- eller Alessi-fan,eller eventuelt metall-fetisjist så tilgir du kanskje juicepressa fordi den er kul. Og hvis jeg hadde elsket Ruter så hadde jeg ikke syns det var noen spesielt stor barrière at det manglet en liten pil i grensesnittet.

Jeg tror derfor at relasjonen din til avsender og meta-verdien i produktet har betydning for din villighet og mottagsevne som bruker.

Ved å levere konsekvent gode tjenester øker man den villigheten hos brukeren. Gode tjeneste er brukbare, nyttige og engasjerende emosjonelt.

C

 

Ingjerd – i dag, 08:11

Kanskje utgangspunktet til boka “Designing for Emotion” av Aaron Walter er litt sleivete. Han sluker Maslows motivasjonsteori rått, uten å dra med seg innvendingene mot modellen. (Apropos hva som burde være bunnen i pyramiden, sjekk ut denne – dagens humre-øyeblikk!)

Gode brukeropplevelser handler om nytte, brukbarhet og attraksjon/glede, men det er ikke noe gitt hierarki mellom disse prinsippene.

 Hvorfor vekker design følelser?

Av disse tre så snakker vi kanskje litt for sjelden om nytte i vår bransje. Er det du lager unyttig, men nyskapende, så har du laget en chindogu.

Jeg liker dette sitatet fra Alice Rawsthorn:

Whatever it is, and whatever other great qualities it has, it can’t be well designed if it doesn’t do something useful.

Design som vekker følelser tar ut merkevarens eller gründernes personlighet og verdier i de tjenestene som lages. Det kan være enklere å nå ut til hjertene våre enn det er å komme igjennom vårt strenge kognitive filter.

Bare tenk på hvordan du reagerte når du så denne kattungen.

kitten2 Hvorfor vekker design følelser?

http://www.flickr.com/photos/sikander/

Aaaaawww.

Men, personligheten som dras ut i designet må være troverdig.

For hva bør Ruter, Telenor, NSB, DnB og SAS gjøre? Et eksisterende selskap må jobbe mye hardere for å skape en ny merkevarepersonlighet i kundens øyne.

Nyt fredagspilsen og slå dere løs i kommentarfeltet!

Publisert