Dette kunne kansje kombineres med Kano-metoden slik at man kan klassifisere funksjonalitet mann skal lage etter brukertilfredsheten de skaper. Da kan mann fokusere på de viktige funksjoner.

Disse her har jo tatt «peppes»-utgaven for dagligvarer et skritt på veien i alle fall: http://godtlevert.no/
De får det til fordi de leverer det samme til alle, og da kan rasjonalisere innkjøp og pakking på en helt annen måte.

I forhold til levering er jo det også en stor forskjell fra Peppes. Jeg bestiller en pizza en time før jeg vil ha den – på vei hjem, eller når jeg vet jeg er hjemme en time framover. De som leverer andre ting (enten det er posten eller ica rett hjem) sier jo bare at de kommer en gang mellom 1700 og 2100, og med dagens familieliv, der folk jobber overtid, drar rett på trening, har unger som skal kjøres til alle mulige kveldsaktiviteter osv er det bare ikke mulig å planlegge handlingen på den måten.

Men, som sagt, hvis jeg og dama kunne synce opp handlelister i løpet av dagen, en av oss klikker «bestill» idet vi setter oss på trikken, og alt så pakkes og leveres innen en time (uten at det koster en arm) – da begynner vi å snakke.

Og jeg tror ikke nødvendigvis man handler mindre av det. Det er fort gjort å hive oppi litt ekstra når man slipper å bære det opp fem etasjer.

Men jeg skjønner ikke helt at hjemkjøring blir for dyrt. Pizzabudene leverer fra Peppes for 63 kroner, og det hadde jeg gladelig betalt for å slippe to timer i matbutikken pr. uke. Matutkjøring er mindre tidssensitivt enn rykende ferske pizzaer, så prisen bør kunne være enda lavere.

Jeg mistenker at det ligger helt andre motiver bak; hvis Rimi eller andre begynner med hjemkjøring, får man mer gjennomtenkte og rasjonelle handleturer. Man slutter kanskje å impulskjøpe potetgull og Cola og annet (med høye marginer) som man rasker med seg når man står med rumlende mage i kø. Eller?