5 tips til et bra intranett

Intranett og samhandlingsløsninger er et av løsningsområdene i Making Waves. Vår visjon er å levere løsninger som begeistrer, og vår metodikk tar utgangspunkt i de ansatte, med deres behov som hovedfokus.

Basert på vår erfaring har vi definert 5 tips for å lage et bra intranett:

 

#1 Lag en strategi for intranettet

Hvordan kan vi få nytte av et intranett uten å ha tenkt igjennom hvem målgruppen er, hvilke brukerbehov som finnes, hvilke nyttige funksjoner vi bør tilby de ansatte, og hvordan vi skal sørge for at innholdet holdes oppdatert? Veldig mange har ikke laget en strategi for intranettet sitt, og vårt viktigste tips er da å gjøre det som første aktivitet.

Lag en strategi som definerer:

  • målgruppe («alle ansatte» blir ofte for upresist)
  • brukerbehov (kartlegge behovene blant de ansatte)
  • nyttige funksjoner
  • hvordan innholdet skal holdes oppdatert

 

#2 Ikke gjem innholdet

Få det viktigste innholdet opp på forsiden, ikke gjem det i menyer ingen finner frem i.

Det er lov med mange linker på forsiden, så lenge de er logisk gruppert med forståelig begrepsbruk.

 

#3 Rydd opp

Bruk statistikkverktøy (for eks Google Analytics) for å finne ut hvilke sider som er i bruk, og hvilke som ikke er det.

Kanskje er det feil strukturen som gjør at noen sider ikke brukes, men mange av sidene uten treff kan også slettes.

Restrukturer innholdet, test med ansatte, og gjør kontinuerlige endringer basert på statistikk.

Gå igjennom ord og begreper, og finn navn som alle skjønner.

 

#4 Fokuser på dagens behov

… ikke fremtidens.

Hva som kommer i fremtiden vet vi ikke, men vi vet hva vi har i dag, og hvilke oppgaver intranettet kan gjøre lettere å utføre nå.

Finn oppgaver som kan forenkles med funksjonalitet på intranettet, fokuser på disse og ikke andre ting.

 

#5 Bruk pengene på søk

Selv om vi rydder i innholdet blir det bare mer og mer informasjon som skal finnes via intranettet fremover.

Bruk derfor tid på søkestrategi, søkemotoroptimalisering (SEO) av innholdet, og penger på en god søkemotor (og heller nedprioriter noe annet).

5 tips til et bra intranett

Intranett og samhandlingsløsninger er et av løsningsområdene i Making Waves. Vår visjon er å levere løsninger som begeistrer, og vår metodikk tar utgangspunkt i de ansatte, med deres behov som hovedfokus.

Basert på vår erfaring har vi definert 5 tips for å lage et bra intranett:

 

#1 Lag en strategi for intranettet

Hvordan kan vi få nytte av et intranett uten å ha tenkt igjennom hvem målgruppen er, hvilke brukerbehov som finnes, hvilke nyttige funksjoner vi bør tilby de ansatte, og hvordan vi skal sørge for at innholdet holdes oppdatert? Veldig mange har ikke laget en strategi for intranettet sitt, og vårt viktigste tips er da å gjøre det som første aktivitet.

Lag en strategi som definerer:

  • målgruppe («alle ansatte» blir ofte for upresist)
  • brukerbehov (kartlegge behovene blant de ansatte)
  • nyttige funksjoner
  • hvordan innholdet skal holdes oppdatert

 

#2 Ikke gjem innholdet

Få det viktigste innholdet opp på forsiden, ikke gjem det i menyer ingen finner frem i.

Det er lov med mange linker på forsiden, så lenge de er logisk gruppert med forståelig begrepsbruk.

 

#3 Rydd opp

Bruk statistikkverktøy (for eks Google Analytics) for å finne ut hvilke sider som er i bruk, og hvilke som ikke er det.

Kanskje er det feil strukturen som gjør at noen sider ikke brukes, men mange av sidene uten treff kan også slettes.

Restrukturer innholdet, test med ansatte, og gjør kontinuerlige endringer basert på statistikk.

Gå igjennom ord og begreper, og finn navn som alle skjønner.

 

#4 Fokuser på dagens behov

… ikke fremtidens.

Hva som kommer i fremtiden vet vi ikke, men vi vet hva vi har i dag, og hvilke oppgaver intranettet kan gjøre lettere å utføre nå.

Finn oppgaver som kan forenkles med funksjonalitet på intranettet, fokuser på disse og ikke andre ting.

 

#5 Bruk pengene på søk

Selv om vi rydder i innholdet blir det bare mer og mer informasjon som skal finnes via intranettet fremover.

Bruk derfor tid på søkestrategi, søkemotoroptimalisering (SEO) av innholdet, og penger på en god søkemotor (og heller nedprioriter noe annet).

Er Google Quality Score løsningen på dårlige nettsteder?

Du har antakelig hørt om Google AdWords, men visste du at prisen for et ord avhenger av kvaliteten på nettstedet ditt? Svært forenklet betyr det at jo bedre landingsside du har for en annonse, jo mindre betaler du for hvert klikk på annonsen.

I første runde kan det høres merkelig ut; hvorfor skal Google gi rabatt til nettstedene som tjener mest? Når man tenker litt over saken, er det allikevel ikke så mystisk; Google har rett og slett tatt konsekvensen av at fornøyde brukere (de som finner og kanskje til og med kjøper det de er ute etter) kommer tilbake, og belønner derfor de gode annonsørene slik at brukerne skal få lyst til å bruke Google neste gang (og klikke på en annonse som gir inntekter til Google).

Med dette som utgangspunkt i dagens UIEtips «Google, User Experience, and Thinking Beyond Conversion» konkluderer Jeffrey Eisenberg, medforfatter av boken Call to action (2005), med at fremtidens brukeropplevelser «will most likely be driven not by people like us but rather by how an algorithm determines the quality of user experience».

Google forklarer sin Quality Score her, og beskriver hva de mener en god landingsside er her.

Bruk ressursene riktig på web

Mange tror at desentralisert publisering sparer virksomheten for ressurser ved at alle bidrar litt. Samtidig settes det av mye ressurser til trykksaker som nesten ingen leser. Ta webmediet på alvor og invester mer ressurser på innholdsproduksjon på web.

Ove Dalen skiver i bloggen iallenkelhet om at webredaktøren må bli tøffere. Jeg støtter hans innspill om å drepe ideen om desentralisert publisering. Ikke minst fordi det er dårlig ressursutnyttelse i forhold til å nå virksomhetens mål.

Fremdeles brukes det mer ressurser på trykksaker enn på innholdet på virksomhetens web. Paradokset er at antall lesere på web er betydelig større enn antall lesere av trykksakene.

Ressursbruk per leser er høyere for trykksaker enn for web, men antall lesere er betydelig færre.

Mer legitimt å bruke ressurser på trykksaker

Fremdeles brukes det mer ressurser på trykksaker enn på innholdet på virksomhetens web. Paradokset er at antall lesere på web er betydelig større enn antall lesere av trykksakene.

Med en gang en trykksak skal produseres settes det av ressurser både til tekst, bilder og ikke minst korrekturlesning.  Hvor mange ganger leses det korrektur på tekstene som ligger på web? Og hvor mange leser teksten på web sammenlignet med trykksaken? Noen som kjenner seg igjen?

”Alle” kan skrive og dagens publiseringsløsninger er nå så brukervennlige at ”alle” i teorien har mulighet til å publisere tekster på web. Man sparer mange ressurser på den måten, men blir resultatet egentlig godt? Når man målsetningen med nettstedet?

Still krav til god webkommunikasjon

Godt innhold på web er avhengig av kompetente innholdsprodusenter som kjenner webmediet. De må kjenne målgruppene og deres behov. Hvorfor kommer de til nettstedet, hvilken informasjon søker de og hva skal de bruke det til?

 I tillegg må de kjenne til vanlig brukeradferd på nettet slik at de kan tilpasse tekstene slik at de blir lettleste og informative.

Organisering av innholdsproduksjon

Nedenfor beskriver jeg to måter man kan organisere innholdsproduksjonen på nett. Enten gis ”alle” tilgang (desentralisert publisering) eller man begrenser tilgangen til noen få (sentralisert publisering). Valg av organisering får konsekvenser både for ressursbruk og kvaliteten på innholdet.

Desentralisert publisering
For å sikre godt innhold må alle innholdsprodusenter i virksomheten sendes på kurs for å lære hvordan man kommuniserer på web. Dette kan bli en kostbar affære og i tillegg er det dårlig ressursutnyttelse.

Ofte har disse innholdsprodusentene webansvar på toppen av andre arbeidsoppgaver. Dermed blir det ikke praktisert så ofte og kunnskapene man har opparbeidet på kurs blir ikke vedlikeholdt. Å skrive godt krever modning og regelmessig praksis. Er dette god utnyttelse av ressurser?

Med desentralisert publisering mister man i tillegg oversikten over alt innholdet som lages. Nettsiden blir fragmentert og vanskelig å orientere seg i. Hvilken garanti har man for at utdatert informasjon fjernes?

Sentralisert publisering

Med sentralisert publisering konsentreres innholdsproduksjonen rundt en gruppe webredaktører som har dette som sin hovedoppgave. Sørg for at de har kompetanse om webkommunikasjon eller send dem på kurs.

Webredaktørene må organiseres i en webredaksjon som har ansvar for alt innhold på nettstedet. De må lage en innholdsstrategi og følge opp denne med en redaksjonsplan som sikrer oppdatering og vedlikehold.

 Det er viktig at webredaksjonen og deres strategi er forankret i ledelsen. På den måten sikrer man at innholdet på web bidrar til å nå virksomhetens mål. I tillegg må de ha kontaktpunkter i relevante deler av organisasjonen for å fange opp ulike behov.

Flere stillinger til webarbeidet

Sentralisert publisering krever at det settes av tilstrekkelige ressurser (les stillinger) til webredaktørene. Det er ofte her det ”butter”. Men sammenlignet med ressursene som settes av til trykksaker i forhold til antall lesere burde det være et enkelt regnestykke.

På sikt vil ressursene som settes av til sentralisert publisering gi avkastning fordi virksomhetens nettsider bidrar til å nå virksomhetens forretningsmål. Utfordringen er ofte å få ledelsen til å forstå at dette er en god investering. Ledelsen trenger tall for å overbevises. Webstatistikk og ROI (Return on investment) kan hjelpe deg på veien.

Kanskje jeg skriver om ROI i neste innlegg?

Sjekkliste for søkemotoroptimalisering

To ting er avgjørende for at nettstedet ditt skal bli funnet av søkemotorene. I tillegg til tekniske krav kan du gjøre veldig mye ved å ha et godt  innhold. Vi gir deg sjekklisten som gjør at dine nettsider blir funnet av Google og andre søkemotorer.

Google søkeboks

Teknisk sjekkliste:

  1. Er overskriften synlig i tittelfeltet? 
    Sidens overskrift skal ligge i title taggen. Eventuelt med firmanavn til slutt.
  2. Er overskriften i en H1 tagg?
    Overskriften på siden skal ligge i en H1 tagg, og det skal kun være en H1 tagg per side
    (f.eks. <h1>Overskrift</h1>).
  3. Er nettadressene søkemotorvennlig?
    Gir nettadressene menig for mennesker? Inneholder de nøkkelordene dine?
  4. En navigasjonen søkemotorvennlig?
    Kan man navigere rundt på nettstedet uten javascript og Flash? Bruk for eksempel www.seobrowser.com. OBS! Nettstedskart er ikke bra nok, vi snakker om navigasjonen på hver side.
  5. Sjekk at nettstedet blir indeksert
    Gå til Google.no og skriv: ”site:www.dittdomene.no” og sjekk hvor mange sider fra ditt nettsted Google vet om.

Skrive for web:

  1. Gi verdi til brukerne
    Tenk på hvem du skriver for og hva som gir verdi for dem. Innholdet må svare på konkretet brukerbehov.
  2. Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i
    Unngå stammespråk og vanskelige ord og produktnavn som leseren ikke kjenner til.
  3. Kom til poenget
    Begynn med det viktigste først. Spar aldri på poenget når du skriver for web. Husk prinsippet om den omvendte pyramiden hvor konklusjonen kommer først i en tekst.  
  4. Lag gode overskrifter
    Bruk overskriften til å fange leserens oppmerksomhet.  Gode overskrifter er meningsfulle og inneholder relevante nøkkelord.
  5. Bruk artikkelens overskrift i title-taggen
    Title-taggen er overskriften på søkeresultatet, og Google legger stor vekt på ord i title-taggen. Vil du ha med firmanavn el.l. i title-taggen, plasser det etter artikkeloverskriften.
  6. Kutt ut all markedsføringspjatt
    Ingen søker på ”verdiøkende tjenester” eller ”forretningskritiske løsninger”. Vær konkret og jordnær i beskrivelsen av produkter.
  7. Vær konkret og bruk eksempler
    Velg ut noen eksempler i steden for å generalisere. Hva betyr dette for brukeren – hvilke fordeler er det. ”Vi er best på innskudd” sier ingenting. ”Du får 5% rente fra første krone”  sier mye mer.
  8. Skriv meningsfylte lenker
    Skriv lenketekster som tydelig beskriver hvor lenken fører. Husk å inkludere mer enn ”les mer” og ”klikk her” i lenken. ”Les mer om rentebetingelser på innskudd” og ”Klikk her for lånesøknad” er bedre.
  9. Pek til partnere og konkurrenter
    Lenker gir brukeren nyttig merverdi, og  Google setter pris på lenker –spesielt til konkurrenter. Lenker til andre gir troverdighet og viser at du har tro på deg selv. Lenk opp til relevante emner der du selv mangler kompetanse.
  10. Skriv naturlig
    Bruk synonymer og ikke overdriv bruken av utvalgte nøkkelord. Sørg for at teksten flyter – les den gjerne høyt. Skriv for brukerne – ikke søkemotorene: «Search engine spiders don’t have credit cards, people do.”

Trenger du hjelp til å komme igang? Vi hjelper deg med å analysere nettstedet ditt og vi holder skrive for web kurs tilpasset brukerne dine sitt behov.

Fordeler og utfordringer med emnekart

Emnekart er god webdesign. Rikshospitalet.no, regjeringen.no og visitnorway.com er prisbelønte nettsider som har løst store formidlingsufordringer ved hjelp av emnekart. Det har gitt en økt brukeropplevelse, men valget av emnekart har stilt store krav til redaktørene og innholdsproduksjonen på disse nettstedene.

Det er lett å gå seg vill på et sykehus. Fra diagnosen stilles og til behandingen er ferdig er man innom mange ulike klinikker og avdelinger som ofte kan ha kryptiske navn. Heldigvis får man hjelp underveis av hjelpsomme sykepleiere som viser vei. Da Rikshospitalet skulle lage nye nettsider ønsket man å sette  pasienten i fokus og gjøre det enkelt for dem å finne den informasjonen de trenger på nettet. Redaksjonen hadde to valg:  å legge ut informasjonen klinikkvis eller å samle relevant informasjon på tvers av klinikkene. Problemet med klinikkvis informasjon er at det er vanskelig for pasienten å vite hvilken klinikk man skal velge.

Lager informasjonspakker

Løsningen var å bruke emnekart. Det ble laget emner for henholdsvis diagnoser, undersøkelser, behandlinger og klinikker. Ved hjelp av relasjoner i emnekartet ble aktuelle undersøkelser og behandlinger koblet til de ulike diagnosene på tvers  av sykehusets klinikker. På denne måten ble relevant informasjonen samlet i informasjonspakker for pasienten. 

Emnekartet gir lenker til relevante undersøkelser og behandlinger for hjertesvikt

La oss si at du har hjertesvikt. På nettsiden om hjertesvikt genererer emnekartet lenker til røntgen av lunger og EKG som er vanlige undersøkelseser når man skal diagnostisere hjertesvikt. Videre finner du lenker til ulike behandlinger som  hjertekirurgi, bypassoperasjon og fysioterapi  etter operasjonen – uten at du trenger å forholde deg til hvilken klinikk som gjennomfører behandlingen. Men du får vite det også. 

Fordelen med emnekart er at man kan koble sammen relevant informasjon på tvers av organisasjon, fagområder og tradisjonell hierarkisk struktur. Denne koblingen gjøres en gang i emnekartet og koblingene følger emnet gjennom hele nettstedet. Redaktøren slipper å legge inn koblingene manuelt på hver side og dette forenkler også vedlikeholdet av nettstedet.

Bedre service til brukeren

Hovedmålet med regjeringen.no var å gjøre det lettere for folk flest å finne frem til den informasjonen de var på jakt etter. Bruk av emnekart og temabaserte innganger gjør det enklere å finne frem i tusenvis av dokumenter på tvers av departementene. Energi er et tema som dekkes av både Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet. På regjeringen.no finner du alle dokumenter som omtaler energispørsmål samlet på ett sted.

Emnekartet kobler sammen informasjon på tvers av reisemålene avhengig av hva slags type ferie du ønsker

Innovasjon Norge har laget et nettsted som skal markedsføre Norge overfor turister i hele verden. På Visitnorway.com brukes emnekart for å lage informasjonspakker for ulike reisemål. Ved hjelp av emnekartet kobles relevant informasjon om hvor du kan reise, hva du kan gjøre der, hvor du kan du bo og hvordan du kommer dit. I tillegg kobles relevant informasjon på tvers av reisemålene avhengig av hva slags type ferie du ønsker; aktiviteter og sport, kunst og kultur, safarier eller shopping.

Strenge maler

Konsekvensen av emnekart er at et dokument vil kunne vises i flere ulike kontekster. Derfor er det viktig at sidene gir mening  både alene og sammen med annet innhold. For at emnekartet skal gi en positiv brukeropplevelse av innholdet er det viktig med god planlegging.

På Rikshospitalet ble det laget strenge tekstmaler for hver emnetype for å unngå overlappende informasjon på nettsidene. Man ønsket ikke at brukeren skulle gå lei av å lese samme informasjon flere ganger. Malene ga redaksjonen  bedre kontroll over hvor de ulike typene informasjon lå slik at det var lettere å vedlikeholde innholdet. Det viste seg også at det var lettere å motivere fagmiljøene til å levere innhold når de hadde en tekstmal å forholde seg til. Det viktigste målet med tekstmalen var å sørge for at fagmiljøene svarte på det pasientene lurer på.

Tekstmalen var bygget opp slik at teksten kunne stå alene. Den skulle ikke være avhengig av at man hadde klikket seg gjennom en hierarkisk struktur for å få utbytte av innholdet. Sammen med koblinger i emnekartet fungerte tekstmalene slik at brukeren fikk en fullstendig informasjonspakke.

Ufullstendig informasjon

Når man bygger opp et nettsted basert på emnekart kan det få konsekvenser for sidemalene. Spesielt hvis malen er basert på at emnekartet leverer innhold på faste steder på siden. Dette stiller store krav til innholdsproduksjonen. Man risikerer å få sider som gir brukeren ufullstendig informasjon på grunn av manglende innhold. Innholdet som mangler kan faktisk føre til at informasjonen som ligger på nettstedet blir misvisende. Tenk deg at en beskrivelse av en kreftdiagnose kun er koblet til røntgen av lunger og fysioterapi? Ikke veldig betryggende og du ville kanskje valgt et annet sykehus?

På Visitnorway.com erfarte man underveis i utviklingen at manglende innhold  førte til at de samme sidene ble vist overalt, både i hovedfeltet og i menyene. Dette førte til at sidemalene måtte gjøres om og lenkene på hovedsidene måtte styres manuelt inntil mer innhold var på plass.

Redaksjonsplan

Det er viktig å ha en god redaksjonsplan som sikrer en fullstendig innholdsproduksjon. Redaksjonen i Visitnorway.com baserer sitt arbeid på pyramider. På toppen av pyramiden ligger overordnet informasjonen om emnet, for eksempel en artikkel om Vestlandet. Jo lenger ned i pyramiden du kommer jo mer detaljert blir innholdet. På nederste nivå ligger informasjon om en konkret severdighet, for eksempel Akvariet i Bergen. Redaksjonen sørger for at alle nivåene i pyramiden har innhold innenfor de viktigste emnene før sidene legges ut.

Må ha kontroll

For å lykkes med emnekart kreves stor kontroll over innholdsproduksjonen. Ofte er det slik at når et nytt nettsted lanseres slippes innholdsproduksjonen løs i organisasjonen. Brukernavn og passord deles ut og fagmiljøene får tilgang til et område hvor de kan publisere innhold. Når nettstedet er bygget opp ved hjelp av emnekart er det viktig at de ulike redaktørene forstår konseptet. Det må lages retningslinjer og maler for innholdsproduksjon og det må gis opplæring.

 Det er lett å ”ta av” med et emnekart og lage relasjoner som ikke er hensiktsmessige. Derfor er det viktig at det er få personer som har tilgang til å redigere direkte i emnekartet. Emnekartredaktørene må sørge for at emnekartet gir en fornuftig og helhetlig presentasjon av innholdet som oppfyller målet med nettstedet. Det er også viktig å passe på at et emne ikke eksisterer i flere versjoner under ulike navn. Det kompliserer koblingene i emnekartet.

Artikkelen har stått i Web Magasin Nr 02/2009 www.webmagasin.no