Mange bedrifter undervurderer forretningsverdien av Internett fordi de kun måler salg i nettbutikken. Internett er nå også den viktigste informasjonskanalen for kundene – for salg i alle kanaler. I 2012 søkte hele 59 prosent informasjon på Internett før de handlet, opp fra 36 prosent i 2010. At en økt andel av kundene besøker nettsidene før de handler, betyr også at muligheten for kostnadseffektiv konvertering på nett øker.
Kategoriarkiv: Mobile
Tre mobile myter
Smart-telefonens inntog har endret ikke bare våre mobile vaner, men også hvordan vi bruker Internett og kommuniserer generelt. Mange gamle forestillinger om mobilbruk gjelder ikke lenger. Vi har sett nærmere på tre mobile myter:
Bølgeskvulp uke 21
VG mobil er større enn Aftenposten på papir, Microsoft prøver seg på sosiale nettverk og Guiness satser på QR-koder. Dette leste, delte og diskuterte vi i uke 21.
Hjemme hos…
Hva kjennetegner de tjenestene vi bruker aller mest? Last opp bilde av din hjemskjerm og bidra til en uformell studie i hva som er felles for de tjenestene og løsningene vi har valgt å prioritere frem som snarveier.
App eller appsolutt ikke
App vs. web diskusjonen ruller videre og Dagens Næringsliv har de siste dagene dekket dette med et særlig fokus på medias kanal- og teknologivalg. Helt spesifikt hvorvidt man skal spille ball med Apple eller ikke og om ny webteknologi (HTML5) vil gjøre det lettere å operere utenfor Apples økosystem. Dette var noen av våre synspunkter. Les videre
Barnebøker for en ny generasjon
Av alle nettbrettkonsepter som tilbys er barnebøker et format som virkelig har «kommet hjem» på iPad. I stor grad drevet av det visuelle og båret av stemninger fra lydkulisser føles iPad-bøkene som en naturlig videreutvikling av barnebøker. I Norge har vi fått titler som Tambar, Når Alle Sover og sist ut, Stian Holes prisvinnende bok om Garmanns siste sommer før skolestart fra Cappelen Damm. Det ligger fortsatt noen utfordringer i å lage disse nye barnebøkene, men mulighetene til å videreutvikle formatet er mange, og det blir fryktelig spennende å følge dette segmentet de neste årene.
Apps brukes mer enn web på mobil
På bloggen til analysefirmaet Flurry publiserte de i dag data sammenstilt fra comScore, Alexa og Flurry Analytics som viser at vi bruker 9% mer tid i applikasjoner enn i browseren på våre telefoner. Men det betyr ikke nødvendigvis at app er svaret på hvordan man skal levere sine tjenester.
Hvor brukervennlig er en iPad?
Mange hyller iPad som selve ikonet på brukervennlighet, men hvor langt på vei stemmer dette? Et år etter deres første studie er Nielsen tilbake med en ny rapport som både bekrefter og avkrefter denne myten.
AppLeaks
«Appene overvåker deg» lyder overskriften i en DagensIt/Dagens Næringsliv artikkel (10.01.11) med utgangspunkt i Wall Street Journals undersøkelse fra før jul. «Det finnes apps som overvåker alt du gjør på telefonen og sender det videre. Når du ringer, til hvem, når du starter en app og hvor lenge du bruker den er bare noen eksempler» sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. Men er det virkelig slik?
Ja og nei, så la oss starte med skille snørr og barter. Den dårlige nyheten er at der det er teknisk mulig vil useriøse aktører utnytte muligheten og misbruke brukernes tillit. Og det finnes dessverre enkelttilfeller hvor dette har forekommet, hvilket Wall Street Journal artikkelen har flere mer eller mindre stygge eksempler på. For leverandører som oss, og våre kunder, hadde imidlertid dette vært en svært kortsiktig strategi. Så den gode nyheten er at måten vi, og forhåpentlig de fleste andre i det norske markedet, jobber med tracking er av langt mindre orwelliansk karakter.
Ja, det måles!
Artikkelen fra DagensIT viser til at ingen av selskapene de har snakket med har lagt inn «…sanking av informasjon i apps de har laget». At man ikke begår overtramp som er beskrevet i WSJ er forventet, men at ingen informasjonsinnhenting foregår må være en sannhet med modifikasjoner. Alle som jobber strategisk med salg, kommunikasjon, produktutvikling etc. i digitale kanaler benytter måle- og analyseverktøy uavhengig om dette er web eller mobil. Åpenheten om hva som måles og hvordan det benyttes varierer derimot. De tjenestene vi bruker mest til daglig, som for eksempel Facebook og Google, går lenger i å tøye strikken for personvern enn de fleste mobilapplikasjoner. Likevel blir nyheter om mindre kontroversielle måter å måle bruksdata presentert med krigstyper når det skjer via mobiltelefonene våre.
Personlig og intim
Så hvorfor opplever vi dette som et større brudd på personvernet enn den trackingen som skjer når vi bruker medlemskortet vårt på Prix eller taster inn kredittkortnummeret vårt på nett? En av grunnene til dette kan være at i motsetning til en dagligvarebutikk eller et nettkjøp på en pc opplever vi telefonene våre som mer personlige. Ikke bare er det et produkt man behandler svært nært rent fysisk, det holder også på vår mest intime informasjon som sms’er til kjæresten og bilder av barna. At det deles informasjon fra denne plattformen gir en annen opplevelse selv om det samme skjer på nett via laptoppen. Samtidig skal man ikke undervurdere de særskilte utfordringene med mobil. Det er en mer umoden plattform sikkerhetsmessig hvis noen skulle ønske å tuske til seg mer personlige data. Videre gir de stedsbaserte dataene potensielt en ny utfordring hvis de kobles med persondata.
Hva spores og hvordan?
Men først hvorfor: Vi bygger løsninger for å tracke bruk inn i våre mobilapplikasjoner med sikte på videreutvikling, akkurat som man gjør på web. Når det trackes i Angry Birds er dette eksempelvis for å oppdage om brettene er for lette eller vanskelige, slik at justeringer kan gjøres i nyere versjoner. Tracking kan også brukes til å oppdage bugs som gjør at appene kræsjer, slik at disse kan bli fikset. Utviklere og utstedere av mobilapplikasjoner kan skaffe seg bruksdata på flere måter. En Appstore kan gi grunnleggende data på for eksempel antall nedlastinger, men dette gir liten verdi for videreutvikling av en mobiltjeneste. Videre kan man tracke når en applikasjon gjør spørringer mot en server. Dette kan gi en oversikt over hvilket innhold som benyttes mest. Men noe av det viktiste er å forstå hvordan en tjeneste brukes. Dette er kvalitative data man kan innhente gjennom brukertesting, supplert av tredjeparts analyseverktøy som ligger i applikasjonen. Sistnevnte gir grunnlang for å forstå hva som er mest brukte funksjonalitet, navigasjonsløp gjennom applikasjonen, populæritet i innhold, brukerlojalitet, bruksmønster, tidspunkt også videre. Men hvem brukeren er holdes utenfor dette og er fullstendig anonymisert.
Rådene vi gir
1. Bruk måleverktøy, og baser videreutviklingen på bruksdata
Foreløpig er Flurry det beste og mest annerkjente verktøyet på markedet brukt av for eksempel New York Times. Dataene man får er uvurderlig for oppdaterte versjoner av tjenesten, mens personvernet for brukeren opprettholdes.
2. Gi tydelig informasjon om trackingen
Opplys brukeren om at bruksstatistikk vil bli delt. Dette er også i tråd med kravet som stilles av for eksempel Flurry og Apple. Men like viktig er det også å understreke ovenfor brukeren hva som ikke vil deles.
3. Vurder å tilby en mulighet til å slå av deling av statistikk
Enhver bruker har selvfølgelig muligheten til å la være å benytte tjenesten. Se f.eks hvordan 1881 gjør dette tydelig ved første gangs bruk. Eventuelt kan dette legges som eget valg under innstillinger.
Men hvor går grensen?
I alle kanaler er det «teknisk mulig» å begå personvernsmessige overtramp, derfor trenger vi noen kjøreregler for hvor grensene egentlig går. I fjor høst tok Making Waves initiativ sammen med IKT Norge for å sette dette på agendaen. Her er et av målene er å komme opp med et sett av felles retningslinjer for leverandører om tracking. Stikkordene er anonymisering av bruker, åpenhet om tracking og opt-out løsninger. Men så lenge dette bare er et initiativ fra leverandørsiden er vi helt avhengig av å ha med aktører som Datatilsynet som også ivaretar forbrukersiden av dette. Målet for begge parter bør i alle tilfeller være å bidra til økt åpenhet og bevissthet rundt dette.
[12.10.10 kl1.05 - Posten er oppdatert på innspill fra Magnus Eidem og Jonas Blich Bakken i DagensIT]
Handel og native apps – 7 eksempler som har litt mer
Mobilhandel har skullet være den neste store tingen rett rundt hjørnet i ti år. Nå ser det endelig ut til å bli det. I hvertfall i den forstand at vi bruker mobilen som en del av shoppingprosessen (som research og deling). Når det kommer selve kjøpet, tar det ikke fullt så fort av, men oppover går det. Ihvertfall ifølge denne undersøkelsen.
Dermed er det naturlig at det dukker opp en del ”handelsapps” – native apps for mobiltelefoner, som skal oppmuntre til eller tilrettelegge for kjøp i fysisk butikk eller nettbutikk. En del av disse likner innmari mye på hverandre, mens andre gjør litt mer, eller noe helt annet.
Standardkonseptet
Følgende kombo er påfallende populær:
- Få rabattkuponger
- Se produktkatalog (hvis vi har en slik)
- Finn en butikk i nærheten
Hvilket forsåvidt kan virke underlig, all den tid rabattkuponger ikke har noen framtredende plass i norsk shoppingkultur, og all den tid beslutningsprosessen for eksempel er annerledes når du kjøper en jakke enn når du kjøper en kaffe.
Men i stedet for å dvele ved de som bruker den samme oppskriften, la oss se på noen som skaper variasjon. Her er noen applikasjoner for retail/handel som tar det et lite steg lenger:
Tiffany’s ring finder
Tiffanys – forlovelsesringbutikken fremfor noen, har laget appen ”ring finder”. I tillegg til å kan sjekke ut produktutvalget og bestille konsultasjon, kan du her finne ut ringstørrelsen din. Det er herlig enkelt – du legger en ring som passer oppå telefonskjermen (se video). På skjermen er det en sirkel som du gjør samme størrelse som den fysiske ringen. Vips, så kan du lese av et tall for hvor pølsete fingrene dine er.
Jeg synes løsningen er vakker fordi den utnytter en spesiell mulighet du har når du designer for kun en enhet (iPhone): kontroll over fysiske størrelser på skjermen. Det hele er egentlig ganske banalt, men det føles innmari friskt at noe på skjermen virker sammen med en fysisk ting. Skillene mellom den digitale og den fysiske verden viskes litt ut, rett og slett.
E-bay fashion
E-bay lanserte for et par dager siden den mobile delen av sin satsning på ”vintage”, ebay fashion. Appen er i all hovedsak en tilrettelegging av søk og navigasjon til telefonen. Som seg hør og bør, kan du bokmerke produkter og samle dem under en ”favoritter”- fane. Det spesielle her, er at det ikke er en liste, men et skap. I ”The closet” drar du produktbildene inn på et lerret for å sette det sammen til en collage. Tanken er at du skal komponere et antrekk og dele det med vennene dine. Om dette slår an, så har ebay klart å lage en handelsløsning som er både mobil OG sosial. Det er jo, om ikke annet, skikkelig trendy.
Mango og GAP
Digitale prøverom er det flere som prøver på. Kleskjeden Mango tar den litt lenger enn e-bay, med et slags augmented reality-papirdukke-konsept, der du trekker klær og tilbehør over et bilde av deg selv for å se hvordan de ser ut på. Selvfølgelig finner du ikke ut hvordan klærne faktisk vil se ut på deg på denne måten, men kanskje gjør det deg så nysgjerrig at du går og prøver dem i butikken. Eller kanskje tenker Mango at når du ser klærne på deg selv, så begynner du å føle eierskap til dem, hvorpå de får økt verdi for deg. Jeg vet ikke. Det er vel den digitale versjonen av å holde klærne foran seg og se seg i speilet. GAP har også laget en app i samme sjanger, som i attpåtil streamer musikk.
Starbucks
Med Starbucks Card er det hele kjøpsprosessen som skal dekkes, både å finne utsalget, velge produkt, bestille, betale og tjene opp bonuspoeng. Som Starbuck’s sier i reklamefilmen sin – det eneste appen ikke kan gjøre er å lage kaffen.
Har det noe for seg å kjøpe kaffe gjennom mobilen? Jeg vet ikke. Foreløpig er ordningen et pilotprosjekt som kun gjelder noen få kafeer, så jeg antar at vi får svaret når starbucks enten avslutter piloten eller sprer tjenesten til hele jordkloden.
REI og intersport
REI og intersport, begge to store forhandlere av sportsutstyr, har valgt en helt annen tilnærming. De gir deg en applikasjon med appell og nytteverdi innen sport, og setter merket sitt på den, og det er det hele. REI gir deg føremeldinger, mens Intersport hjelper deg å organisere joggingen din. (Mer om REIs taktikk hos Adweek).
Over til deg
Det finnes sikkert en hel haug flere eksempler på apps innen handel/retail. Enten de beriker kjøpsprosessen, eller de sponser en nærliggende nyttefunksjon for å bygge merkevare. Del dine eksempler i kommentarfeltet!