Forrige uke tok jeg toget til Lillehammer for å delta på Yggdrasil 2009. Ved bestilling av billetter på nsb.no fikk jeg tilbud om å være testbruker av NSB INTERAKTIV, eller trådløst (WI-FI-basert) internett på toget.  Jeg takket ja, og registrerte meg.  Vel ombord på toget ble jeg imidlertid sittende og snakke med mine medpassasjerer – med andre ord var jeg en elendig testbruker.

En uke senere har NSB lansert tjenesten NSB INTERAKTIV (hvorfor så store bokstaver?), og i den forbindelse sendt meg og andre registrerte testbrukere en e-post hvor de takker for hjelpen (veldig bra!) og informerer om tilbudet på en ryddig og oversiktlig måte (også veldig bra!):

NSB glemmer imidlertid en ting, nemlig å legge ved en lenke til tjenestens nettside.

Og hvorfor burde NSB INTERAKTIV lenket fra e-posten til nettsidene?  Jo, fordi jeg, og alle de andre som har mottatt e-posten, er registrert som testbruker og dermed interessert i muligheten for bredbånd (WI-FI) på toget. Interesserte brukere er motiverte brukere (ref. ELM for de som har lest litt psykologi), og motiverte brukere lar seg lettere overtale til å ta affære – i dette tilfellet klikke på en lenke for mer informasjon. (Man kan selvfølgelig diskutere hvor interessant det er med mer informasjon når e-posten i seg selv er så god og informativ, men det er en litt annen diskusjon.)

Da er det i tillegg ekstra morsomt at åpningsinnlegget på Yggdrasil 2009 (som jeg altså tok toget til) handlet om nettopp hvordan man bør gå den enkle veien og «trigge» de mest mottakelige brukerne til å gjøre en bestemt handling: Kort oppsummert fortalte B. J. Fogg om sin modell for endring av brukeradferd under tittelen «Design for behavior change: Why Facebook and Twitter are winning». Modellen handler om hvordan brukere som er motiverte og i stand til å gjøre noe (klikke med musen), bare trenger riktig utløser på riktig tidspunkt for å utføre den ønskede handlingen. Fogg oppsummerer dette med forkortelsen MAT (Motivation, Ability and Trigger), og bruker Facebook som et godt eksempel:

Facebook sender ut e-post når det skjer noe interessant, med lenke til det som har skjedd. Dermed er det lett for den nysgjerrige (motiverte) e-postmottaker å klikke seg direkte til det som skjedde.

NSB INTERAKTIV har også sendt ut e-post til registrerte testbrukere (motiverte) om at tjenesten er lansert, men latt være/glemt å legge inn en eneste lenke til tjenestens nettside.

Og hvorfor skulle NSB være  interessert i å få brukere inn på nettsiden med informasjon om NSB INTERAKTIV? Jo, de selger nemlig billetter der…

Svaret er en god sak, sosiale medier og en liten gave.

Den gode saken
Jeg ble oppmerksom på en kampanje for en god sak via en en invitasjon på Facebook. Kampanjen heter «Hvor mye er en jente verdt?» og er laget av Plan, en internasjonal humanitær organisasjon som driver barnerettet utviklingsarbeid. Kampanjen setter fokus på at jenter i mange samfunn blir sett på som mindre verdt enn gutter og at de derfor ikke har de samme mulighetene som sine brødre. Kampanjen er blitt kjørt både på trykk og annonser på internett. Som ikke er uvanlig. Det jeg falt for, var nettkonseptet på Plans hjemmesider.

En liten gave
I stedet for å ha en tradisjonell underskriftskampanje, ber Plan deg laste opp et bilde av deg selv. Bildet kommer da på en stor vegg som viser alle som har gitt sitt ansikt. Du har blitt del av noe stort!

Plans kampanjenettsted

I tillegg får du også bildet tilbake – nå i rosa.  En enkel liten gave som er overraskende morsom å få!
Sosiale medier
Bildet du får kan du sette som profilbilde på Facebook, Twitter eller MSN. Med ett klikk. Det er litt stas å kunne vise fram at du har støttet en god sak! Og med ett klikk til, oppdaterer du statusen din slik at du oppfordrer andre til å gå inn og støtte saken de også. Dette er fin bruk av sosiale medier: Spredning av et enkelt og tydelig budskap.

Bruk av sosiale medier til å spre budskapet

Og hvordan gikk det?
Kampanjen har gått over all forventning! I Plan hadde de forhåpninger om at «i hvert fall 10 – 15 000″ ville dele sitt ansikt. I løpet av 6 dager fikk de 100 000 bilder lastet opp. Nesten 10 ganger så mange. På under en uke. Det er en formidabel suksess. Gratulerer til Plan og de byråene de har samarbeidet med!

Hva kan vi lære?
Hva er viktige elementer for å skape engasjement av denne typen? Noen er:
- Ha en tydelig call-to-action. Som hos Plan: «Last opp mitt ansikt»
- Gi noe tilbake. Som i denne kampanjen hvor du får et rosa portrett av deg selv. Enkelt og overraskende populært.
- Gjør det superenkelt å dele. Når det tar meg ett eneste klikk å dele kampanjen på Twitter, ja, da gjør jeg det nå som jeg er i gang.

Men denne kampanjen ville ikke vært noe hvis ikke saken det drives kampanje for, rører ved oss og betyr noe. Og det er der Plan, våre venner i Care og lignende organisasjoner virkelig fortjener skryt. Takk for at dere kjemper for en bedre verden. Fortsett med det!