Designtrender i 2012

Making Waves’ designavdeling har tatt pulsen på digitale trender for 2012.

En opplagt trend i år er såkalt Single page website. Dette er løsninger som passer godt for sider som ikke er for innholdstunge, som kampanjer og produktsider. Men kan her «leke» seg med horisontale eller vertikale scroller, og man kan bevege seg rundt på ett stort «brett». Dette gir assosiasjoner til nettbrett, der man kan swipe seg rundt på en stor flate. Sjekk denne løsningen, den er ganske overraskende lekker, og vi skulle gjerne sett hele på et stort «brett».

Les videre

Blogazine – tilbake til nittitallet

I artikkelen «Art direction and Design» på alistapart.com skriver blir sjangeren «Blogazine» beskrevet som en krysning av en blogpost og en trykt magasinartikkel. En blogartikkel er ikke en magasinartikkel. Den ser helt lik ut som alle de andre artiklene på blogen. Heldigvis.

Det kan være fristende å ønske seg blogartikler med mer individuell utforming, men uniformering har mange fordeler.

  • forfatteren kan konsentrere seg om tekst og bilde.
  • leseren slipper distraherende elementer.
  • det går raskere å publisere.

På begynnelsen av 90-tallet ble det enkelt å designe magasinartikler med programmer som Photoshop og Quark. Designeren David Carson utnyttet potensialet i teknologien, og dannet skole med intuitiv og fri magasinlayout.

Oppslag fra Raygun, designet av David Carson

Oppslag fra Raygun, designet av David Carson

Stilen hans var forfriskende, men kortlivet. Teknologien imponerer ikke lenger, vi har sett alle triksene før.

Smashingmagazine.com har en lang artikkel som hyller blogazinesjangeren. Skrekk og gru. Blir det like lett å designe blogposter som artikler, har vi noen tunge år foran oss.

The death of the blog post – neppe

The death of the blog post – neppe

En blogpost lever i et skiftende miljø. Den blir plukket opp og delt i sosiale medier, kommentarene blir mer spennende enn teksten, og den leses på ipader, telefoner og pc’er. Et magasin er dødt og statisk i det det er trykket. For at artiklene skal få liv og spenning, må formen være skiftende.

Blogazine-sjangeren bygger på en gal antagelse. Nettet trenger ikke å etterligne trykte medier for å bli fullverdig.

Størrelsen teller nesten ikke – tekststørrelse og lesbarhet

I webdesignprosjekter ender man ofte opp med å diskutere hvor liten teksten kan være før den blir for vanskelig å lese. Her er noen tall som parkerer diskusjonen.

Blir en tekst lettere å lese jo større teksten er? I 2008 undersøkte Martin Liebig ved høyskolen i Gelsenkirchen dette i et online eksperiment med 3000 deltagere (obs: PDF, 750kb). Undersøkelsen viser at det ikke har noe for seg å øke tekststørrelsen over 13-14 piksler. Undersøkelsen testet bare lesbarhet for brødtekst. (Det du leser nå, er brødtekst. Det andre er overskrifter, ingresser, mellomtitler, bildetekster etc.)

Lesehastighet = lesbarhet

Deltakerne i eksperimentet ble bedt om å lese fire forskjellige tekster på en nettside, hver på 110 ord. I hver tekst var det to ord som helt tydelig ikke hørte hjemme. Når deltageren fant det første ordet, venstreklikket han med musa. Når han fant  det andre ordet, gjorde han det samme. Tiden mellom de to klikkene ble et mål på lesehastigheten.

Disse fontene ble testet

Disse fontene ble testet

På denne måten ble lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder målt.

Hvis vi tar dette for god fisk, godtar vi at lesehastighet er lik lesbarhet. Man kan for eksempel se på «lesbarhet» som det samme som økning i kunnskap. Hvor mye klokere blir du av å lese en tekst satt i Verdana enn en tekst satt i Arial? Å måle dette er en umulig oppgave. Lesehastighet er ikke et perfekt mål på lesbarhet, men det nærmeste man kommer i et eksperiment som dette. Til gjengjeld gir 3000 deltagere et solid tallgrunnlag.

Her er tallene

Det viste seg at større skrift gjorde tekstene mer lesbare opp til en viss størrelse. Dette er størrelsen for de tolv systemfontene som ble testet:

Arial – 13px

Calibri – 14px

Cambria – 14px

Candara – 14px

Constantia – 13 px

Georgia – 13 px

Segoe – 13px

Tahoma – 12 px

Times – 14 px

Trebuchet – 14px

Verdana – 12px

Større tekst enn dette hadde ingen effekt på lesbarheten.

Hvorfor er størrelsen forskjellig for hver av fontene?

Siden det er flest små bokstaver i en vanlig tekst, er det høyden på disse (x-høyden) som bestemmer hvor «stor» skriften ser ut.

X-høyde

X-høyde

Forskjellige fonter brukt i samme størrelse har forskjellig x-høyde. Derfor vil for eksempel Times se mindre ut enn Verdana når begge er satt i samme størrelse.

16px

For å kunne sammenligne fonter, ble tekstprøvene justert slik at x-høyden var lik for hver av de fontene som ble sammenlignet.

divpx

For å sammenligne lesehastigheten til Verdana og Times New Roman, må Verdana settes i 16 piksler, og Times New Roman i 19 piksler.

Pass på linjeavstanden

Standard linjeavstand i en nettleser er 120 %. Det vil si at en hvis skriftstørrelsen er 12 piksler, setter nettleseren linjeavstanden til 16. Undersøkelsen viser at dette er altfor lite.

En linjeavstand på 250% av x-høyden er en god tommelfingerregel. Som vi husker, er det x-høyden i fonten som bestemmer hvor «stor» en skrift ser ut.

linjehoyde

Et eksempel: X-høyden til Verdana i 12 piksler er 8 piksler. 8 × 2,5 = 20, som er en bedre linjeavstand enn nettleserens gjerrige 16.

Hvor viktige er disse tallene?

Litt. Lesbarheten varierte med bare 3,9 % mellom de forskjellige skriftstørrelsene. Utslagene på andre variabler var minimale, med linjeavstand som unntak.

Fontvalget hadde heller ingen synlig innvirkning på lesbarheten.

Designerens erfaring og skjønn er like viktig som disse tallene. Men aller viktigst er teksten selv. God typografi er sjanseløs mot en elendig tekst.

Dette innlegget er basert på artikkelen «Die gefühlte Lesbarkeit» fra Design Tagebuch.

Hva ble testet?

Disse fontene ble testet

Disse fontene ble testet

Lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder, ble målt. Over 3000 personer deltok i en online test.

Hva er «lesehastighet»?

Til inspirasjon

robert

Robert Lindstrøm og hans North of Kingdom Crew har siden 1997 levert noen av de beste og mest innovative websidene som finnes der ute. Net.magazine ranket to av deres nettsider til top 5 gjennom tidene.

Nr 1. Vodafone Future Vision / http://www.vodafone.com/flash/future/application/index.html  I dag kanskje ikke så imponerende men da den ble lansert i 1997 var den med på å sette lista for etterkommere og flash sider siden.

Nr. 5 Get the glass / http://www.gettheglass.com. Ett mesterverk som er tvers igjennom gjennomført på alle nivå.

De er banebrytende innen visull utforming og bruk av teknikker. Deres siste imponerende arbeide som igjen bekrefter deres stilling som en av de beste er deres nye arbeid for GE. http://ge.ecomagination.com/smartgrid/?c_id=Huff#/landing_page

Her er en liten video av hvordan den fungerer: http://www.youtube.com/watch?v=NK59Beq0Sew

Følg Robert Lindstrøm i hans verden og bli inspirert her: http://designchapel.com/blog/ og se hans arbeide her: http://www.designchapel.com/portfolio/

Gir seriffer en god brukeropplevelse?

Legger merke til at flere og flere nettsteder bruker fonter med seriffer til hovedinnholdet sitt. Jeg trodde at det var sans seriff som var best på web. Er det jeg som ikke følger med, eller er det et behov for å skille seg ut som gjør at seriffene gjør sitt inntog på web? Går dette ut over brukeropplevelsen på nettet?

Man leser saktere på skjerm sammenlignet med papir. Oppløsningen på skjermen gjør at bokstavene blir mer utydelige. Det er ubehagelig for øyet og det blir slitsomt å lese. I en artikkel fra 2002 refererer  Bob Bailey  til studier som viser at det er liten forskjell i lesehastigheten for de vanligste fontene (Arial, Verdana, Georgia og Times New Roman), men at de fleste brukere foretrekker sans seriff fonter som Arial og Verdana. En sammenligning av seriff og sans seriff på skjerm illustrerer hvorfor.

Jeg har googlet litt på nettet for å finne argumenter for hvorfor man tar i bruk seriffer. Det slår meg at mange av bidragsyyterne i debatten er designere som beskriver nettsteder med ulik bruk av seriffer som vakre.  Eksemplene de viser til  inneholder sider med god blanding av seriffer, blokkbokstaver og kursiv.

Eksemplene gjør meg bekymret. Min erfaring er at blokkbokstaver skriker til deg på skjermen. Blokkbokstaver reduserer lesehastigheten og egner seg kun til veldig korte overskrifter og i menyer. Bokstaver i kursiv blir mindre tydelige og reduserer dermed også lesehastigheten, spesielt hvis utgangspunktet er fonter med seriffer. Det er ingen som sier noe om lesevennligheten til disse ”vakre” sidene.

Andre argumenter for bruk av seriffer er at de gjør sidene mer personlige. Skrifttyper uten seriffer gir et formelt uttrykk. Men er det et godt nok argument? Er imaget viktigere enn lesbarheten?

Bailey skriver at bruk av seriffer krever større skrift for at den skal være lesbar. På nettstedet www.typetester.org  kan man sammenligne skrifttyper på skjerm. En liten runde med fonter og størrelser bekrefter dette synes jeg. Det betyr at hvis vi skal bruke seriffer vil en mindre del av teksten få plass i skjermbildet. Leserne er blitt mer vant til å skrolle, men skal vi legge opp til at de må skrolle mer enn nødvendig?

Er det jeg som er gammeldags og fremdeles lever i Jacob Nielsen sin verden – eller bør vi ta en runde med designerne når det gjelder hvordan vi lager lesevennlige tekster på web?

«Dear American Airlines…»

Interaksjonsdesigner og blogger Dustin Curtis så seg en dag lei av å booke billetter på websidene til American Airlines. Han mente brukeropplevelsen var så dårlig at han ville slutte å bruke de. Han mener at siten tilslutt vil ødelegge merkevaren American Airlines om de fortsetter å behandle kundene på denne måten.

Dustin tok seg derfor friheten med å komme med ett redesign forslag som han postet på bloggen sin. AA så blogginnlegget, og svarte Dustin Curtis med en lang mail om hvilke begrensinger og utfordringer de sitter med internt i UX teamet.

american_airlines

Les videre

Profil vs. logo

Johnsons Banks har laget ny profil for Swanswell, et rehabiliteringssenter. Det viser viktigheten av noe vi har snakket en del om her hos oss: skillet mellom profil og logo. Ofte legges det for mye fokus på logoet (både hos oss og hos kunden), mens det er profilen som skal gjøre (og gjør) jobben.

Layout 3

Her eksisterer det vel knapt nok et logo, samtidig som profilen som sådan nærmer seg reklame i forhold til hvordan den kommuniserer. Man kan sikkert argumentere at dette er for kampanjeaktig, men noe sier meg at dette kan leve en stund.