I webdesignprosjekter ender man ofte opp med å diskutere hvor liten teksten kan være før den blir for vanskelig å lese. Her er noen tall som parkerer diskusjonen.
Blir en tekst lettere å lese jo større teksten er? I 2008 undersøkte Martin Liebig ved høyskolen i Gelsenkirchen dette i et online eksperiment med 3000 deltagere (obs: PDF, 750kb). Undersøkelsen viser at det ikke har noe for seg å øke tekststørrelsen over 13-14 piksler. Undersøkelsen testet bare lesbarhet for brødtekst. (Det du leser nå, er brødtekst. Det andre er overskrifter, ingresser, mellomtitler, bildetekster etc.)
Lesehastighet = lesbarhet
Deltakerne i eksperimentet ble bedt om å lese fire forskjellige tekster på en nettside, hver på 110 ord. I hver tekst var det to ord som helt tydelig ikke hørte hjemme. Når deltageren fant det første ordet, venstreklikket han med musa. Når han fant det andre ordet, gjorde han det samme. Tiden mellom de to klikkene ble et mål på lesehastigheten.
Disse fontene ble testet
På denne måten ble lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder målt.
Hvis vi tar dette for god fisk, godtar vi at lesehastighet er lik lesbarhet. Man kan for eksempel se på «lesbarhet» som det samme som økning i kunnskap. Hvor mye klokere blir du av å lese en tekst satt i Verdana enn en tekst satt i Arial? Å måle dette er en umulig oppgave. Lesehastighet er ikke et perfekt mål på lesbarhet, men det nærmeste man kommer i et eksperiment som dette. Til gjengjeld gir 3000 deltagere et solid tallgrunnlag.
Her er tallene
Det viste seg at større skrift gjorde tekstene mer lesbare opp til en viss størrelse. Dette er størrelsen for de tolv systemfontene som ble testet:
Arial – 13px
Calibri – 14px
Cambria – 14px
Candara – 14px
Constantia – 13 px
Georgia – 13 px
Segoe – 13px
Tahoma – 12 px
Times – 14 px
Trebuchet – 14px
Verdana – 12px
Større tekst enn dette hadde ingen effekt på lesbarheten.
Hvorfor er størrelsen forskjellig for hver av fontene?
Siden det er flest små bokstaver i en vanlig tekst, er det høyden på disse (x-høyden) som bestemmer hvor «stor» skriften ser ut.
X-høyde
Forskjellige fonter brukt i samme størrelse har forskjellig x-høyde. Derfor vil for eksempel Times se mindre ut enn Verdana når begge er satt i samme størrelse.
For å kunne sammenligne fonter, ble tekstprøvene justert slik at x-høyden var lik for hver av de fontene som ble sammenlignet.
For å sammenligne lesehastigheten til Verdana og Times New Roman, må Verdana settes i 16 piksler, og Times New Roman i 19 piksler.
Pass på linjeavstanden
Standard linjeavstand i en nettleser er 120 %. Det vil si at en hvis skriftstørrelsen er 12 piksler, setter nettleseren linjeavstanden til 16. Undersøkelsen viser at dette er altfor lite.
En linjeavstand på 250% av x-høyden er en god tommelfingerregel. Som vi husker, er det x-høyden i fonten som bestemmer hvor «stor» en skrift ser ut.
Et eksempel: X-høyden til Verdana i 12 piksler er 8 piksler. 8 × 2,5 = 20, som er en bedre linjeavstand enn nettleserens gjerrige 16.
Hvor viktige er disse tallene?
Litt. Lesbarheten varierte med bare 3,9 % mellom de forskjellige skriftstørrelsene. Utslagene på andre variabler var minimale, med linjeavstand som unntak.
Fontvalget hadde heller ingen synlig innvirkning på lesbarheten.
Designerens erfaring og skjønn er like viktig som disse tallene. Men aller viktigst er teksten selv. God typografi er sjanseløs mot en elendig tekst.
Dette innlegget er basert på artikkelen «Die gefühlte Lesbarkeit» fra Design Tagebuch.
Hva ble testet?
Disse fontene ble testet
Lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder, ble målt. Over 3000 personer deltok i en online test.
Hva er «lesehastighet»?
