I første runde kan det høres merkelig ut; hvorfor skal Google gi rabatt til nettstedene som tjener mest? Når man tenker litt over saken, er det allikevel ikke så mystisk; Google har rett og slett tatt konsekvensen av at fornøyde brukere (de som finner og kanskje til og med kjøper det de er ute etter) kommer tilbake, og belønner derfor de gode annonsørene slik at brukerne skal få lyst til å bruke Google neste gang (og klikke på en annonse som gir inntekter til Google).

Med dette som utgangspunkt i dagens UIEtips «Google, User Experience, and Thinking Beyond Conversion» konkluderer Jeffrey Eisenberg, medforfatter av boken Call to action (2005), med at fremtidens brukeropplevelser «will most likely be driven not by people like us but rather by how an algorithm determines the quality of user experience».

Google forklarer sin Quality Score her, og beskriver hva de mener en god landingsside er her.

Når man skal hente inspirasjon hos konkurrentene sine, vil man helst se på den alle flinkeste. Klassens ess. Er det en e-commerce løsning du lager, vil det si å gjøre som Amazon.

Men hvor trygt er egentlig det?

Tidligere i sommer gjorde jeg en sammenlikning av produktpresentasjoner i nettbutikker, og ble slått av hvor mye Amazon skiller seg ut. For eksempel var Amazon var den eneste av det utvalget jeg så på som ikke hadde (minst) en synlig og gjenkjennelig knapp på produktvisningssiden sin til deling på sosiale medier.

Kanskje vet vi egentlig alle fra før at Amazon er litt av en særing. Men jeg synes det er på sin plass med en påminnelse.

Dette gjør Amazon til et risky referansepunkt

#1 Plassen i våre hjerter Amazon har en sterk merkevare. Det betyr at de kan komme unna med dårligere design. Som i denne brukertesten, der Amazon var mest forvirrende og tregest i bruk, og likevel var den nettbutikken brukerne sterkest ville anbefale. Vi andre må med andre ord skape en mye bedre løsning enn Amazon hvis brukerne skal oppleve den som omtrent like bra.

#2 Hvordan de tjener penger Løsningen du jobber med, har sannsynligvis ikke samme forretningsmodell som Amazon. For eksempel er Amazon både en butikk og en markedsplass og en leverandør. Og når Amazon velger å løse en ting på en bestemt måte, er ikke det nødvendigvis fordi det er den ultimate netthandelopplevelsen, men fordi de skulle oppnå en spesiell virkning som er lønnsom for dem. Som kanskje ikke er lønnsom for deg.

#3 Den store massen og den lange halen Amazons mekanismer for produktanbefalinger er rå. Det kommer selvfølgelig dels av smart design og teknologi. Men det blir så bra som det blir fordi de har helt ubegripelig mange produkter, og et like ubegripelig antall brukere og kunder. Et fyldig datagrunnlag for å avdekke mønstre, med andre ord. Alle andre har ikke den samme mengden informasjon, og da blir ting fort annerledes. Det beste er som kjent å designe for den informasjonen man faktisk kommer til å ha.

#4 Tregheten. Enten det er fordi de skal nå hele verden med det samme designet, eller fordi de har holdt på så lenge, eller fordi er så store og tunge. Saken er: Amazon er så konservative at de får Kåre Willoch til å se ut som en husokkupant. Da de endret navigasjon fra taber til venstremeny varte launchen i ukesvis for å unngå negative reaksjoner hos brukerne. Leter du etter en pekepinn på noe der det har vært mye endring de siste årene, er det gode odds for at Amazon ennå ikke har kastet seg på trenden. Og da er de  jo heller ikke relevante å se på.

Fire grunner holder for meg. Trenger du fler, se også bloggposten 10 reasons not to copy Amazon der mye av det ovenfor også kommer fra.

Dermed er det naturlig at det dukker opp en del ”handelsapps” – native apps for mobiltelefoner, som skal oppmuntre til eller tilrettelegge for kjøp i fysisk butikk eller nettbutikk. En del av disse likner innmari mye på hverandre, mens andre gjør litt mer, eller noe helt annet.

Standardkonseptet

Følgende kombo er påfallende populær:

• Få rabattkuponger
• Se produktkatalog (hvis vi har en slik)
• Finn en butikk i nærheten

Hvilket forsåvidt kan virke underlig, all den tid rabattkuponger ikke har noen framtredende plass i norsk shoppingkultur, og all den tid beslutningsprosessen for eksempel er annerledes når du kjøper en jakke enn når du kjøper en kaffe.

Men i stedet for å dvele ved de som bruker den samme oppskriften, la oss se på noen som skaper variasjon. Her er noen applikasjoner for retail/handel som tar det et lite steg lenger:

Tiffany’s ring finder

Tiffanys – forlovelsesringbutikken fremfor noen, har laget appen ”ring finder”. I tillegg til å kan sjekke ut produktutvalget og bestille konsultasjon, kan du her finne ut ringstørrelsen din. Det er herlig enkelt – du legger en ring som passer oppå telefonskjermen (se video). På skjermen er det en sirkel som du gjør samme størrelse som den fysiske ringen. Vips, så kan du lese av et tall for hvor pølsete fingrene dine er.

Jeg synes løsningen er vakker fordi den utnytter en spesiell mulighet du har når du designer for kun en enhet (iPhone): kontroll over fysiske størrelser på skjermen.  Det hele er egentlig ganske banalt, men det føles innmari friskt at noe på skjermen virker sammen med en fysisk ting. Skillene mellom den digitale og den fysiske verden viskes litt ut, rett og slett.

E-bay fashion

E-bay lanserte for et par dager siden den mobile delen av sin satsning på ”vintage”, ebay fashion. Appen er i all hovedsak en tilrettelegging av søk og navigasjon til telefonen. Som seg hør og bør, kan du bokmerke produkter og samle dem  under en ”favoritter”- fane. Det spesielle her, er at det ikke er en liste, men et skap. I ”The closet” drar du produktbildene inn på et lerret for å sette det sammen til en collage. Tanken er at du skal komponere et antrekk og dele det med vennene dine. Om dette slår an, så har ebay klart å lage en handelsløsning som er både mobil OG sosial. Det er jo, om ikke annet, skikkelig trendy.

Mango og GAP

Digitale prøverom er det flere som prøver på. Kleskjeden Mango tar den litt lenger enn e-bay, med et slags augmented reality-papirdukke-konsept, der du trekker klær og tilbehør over et bilde av deg selv for å se hvordan de ser ut på. Selvfølgelig finner du ikke ut hvordan klærne faktisk vil se ut på deg på denne måten, men kanskje gjør det deg så nysgjerrig at du går og prøver dem i butikken. Eller kanskje tenker Mango at når du ser klærne på deg selv, så begynner du å føle eierskap til dem, hvorpå de får økt verdi for deg. Jeg vet ikke. Det er vel den digitale versjonen av å holde klærne foran seg og se seg i speilet. GAP har også laget en app i samme sjanger, som i attpåtil streamer musikk.

Starbucks

Med Starbucks Card er det hele kjøpsprosessen som skal dekkes, både å finne utsalget, velge produkt, bestille, betale og tjene opp bonuspoeng. Som Starbuck’s sier i reklamefilmen sin – det eneste appen ikke kan gjøre er å lage kaffen.

Har det noe for seg å kjøpe kaffe gjennom mobilen? Jeg vet ikke. Foreløpig er ordningen et pilotprosjekt som kun gjelder noen få kafeer, så jeg antar at vi får svaret når starbucks enten avslutter piloten eller sprer tjenesten til hele jordkloden.

REI og intersport

REI og intersport, begge to store forhandlere av sportsutstyr, har valgt en helt annen tilnærming. De gir deg en applikasjon med appell og nytteverdi innen sport, og setter merket sitt på den, og det er det hele. REI gir deg føremeldinger, mens Intersport hjelper deg å organisere joggingen din. (Mer om REIs taktikk hos Adweek).

Over til deg

Det finnes sikkert en hel haug flere eksempler på apps innen handel/retail. Enten de beriker kjøpsprosessen, eller de sponser en nærliggende nyttefunksjon for å bygge merkevare. Del dine eksempler i kommentarfeltet!

Utbedringer på nettstedet kan ha mye til felles med husarbeid. Det er kjedelig og legges først merke til når det ikke har blitt gjort. Men det trenger ikke å være sånn. Sørger du for å være målrettet kan optimalisering tvert i mot være en spennende jobb med resultater som er synlig på bunnlinjen.

Søkemotoroptimalisering

En veldig stor andel av trafikken til et nettsted kommer inn via søk. Er konkurrentene dine innenfor den første siden på Google, men ikke du, da har du et problem.

 Søkemotoroptimalisering kan være et avansert fagfelt, men du kan luke ut de største feilene ved å ta i bruk denne hendige sjekklisten for søkemotoroptimalisering som Siv har laget.

Optimalisering av brukervennlighet

”Men så trykk på knappen, da! Den er jo rett foran deg!” Har du vært med på brukertest vet du at brukerne ikke alltid handler slik du hadde planlagt. Ved siden av brukertester, kan statistikk gi deg en god pekepinn på hvor brukervennligheten feiler. Er målet at brukerne skal melde seg på kurset du arrangerer, er det kanskje noe feil med utformingen av påmeldingsskjemaet om kun 20 % av de som starter registreringen trykker på send-knappen.

Profittoptimalisering

Et grunnleggende mål for et nettsted bør være å bidra til å skape verdi, enten det er i form av penger eller andre goder. På et nettsted skaper man verdi gjennom konvertering. Det vil si at brukerne som besøker nettstedet gjennomfører den handlingen du ønsker at de skal gjennomføre. I eksempelet ovenfor svikter konverteringen. Brukerne har funnet nettstedet, men den ønskede handlingen, påmeldingen til kurset, uteblir.

Å øke konverteringsgraden er ikke bare et spørsmål om tilrettelegging for brukerne på selve nettstedet, men i like stor grad at alle kanalene som til sammen utgjør tjenestedesignet ditt bidrar til å utløse den spesifikke handlingen.

Innholdsoptimalisering

For de av oss som har en forkjærlighet for godt innhold kan den ofte lemfeldige behandlingen av tekst og illustrasjoner være en frustrasjon. Hvorfor satses det millioner på en nettløsning som så fylles med informasjon som ingen kan nyttegjøre seg av? Innhold skaper ikke verdi ved at det er publiseres, men først når budskapet er mottatt og forstått. Dårlig utformet tekst kan være veldig dårlig økonomi, og det gjelder ikke minst på intranettet ditt. Det er bedre at en profesjonell publisist bruker en halv dag på å skrive en rutinebeskrivelse, enn at alle som skal lese den misforstår, og kaster bort både sin egen og andres tid på å gjøre ting feil.

Hvor skal man begynne?

En forutsetning for optimaliseringsarbeid er at man har en strategi. Du må vite hva målet er, for å vite om målet er nådd. Det kan virke selvsagt, men det er overraskende hvor lett det er å glemme hva man skal formidle i møte med teknologien. Det siste året har vel kommentaren ”Du, dette med sosiale medier. Vi burde vel vært på Twitter?” vært mer enn én redaktørs hodepine.  

Kommunikasjonskanaler er en investering, ikke en utgift, og bør måles på samme måte som andre tiltak i bedriften. Det er helt avgjørende at ledelsen interesserer seg for etableringen av en strategi for digital kommunikasjon, og at det følges opp med konkrete krav til måloppnåelse.

Optimalisering gir ekstra penger i kassen, men gjør også webarbeid mye morsommere både for webredaktøren og for ledelsen.

This webinar recap will talking about the challenges in making that transformation,  with the system and organizational demands of integrated marketing, Synchronized price and assortment,  custom catalogs, direct delivery, multiple shipping and payment methods etc.

Link to Stadium article