Forfatterarkiv: Siv Holen

Strategikonsulent

Bruk ressursene riktig på web

19. mars 2010 | | 8 svar

Mange tror at desentralisert publisering sparer virksomheten for ressurser ved at alle bidrar litt. Samtidig settes det av mye ressurser til trykksaker som nesten ingen leser. Ta webmediet på alvor og invester mer ressurser på innholdsproduksjon på web.

Ove Dalen skiver i bloggen iallenkelhet om at webredaktøren må bli tøffere. Jeg støtter hans innspill om å drepe ideen om desentralisert publisering. Ikke minst fordi det er dårlig ressursutnyttelse i forhold til å nå virksomhetens mål.

Fremdeles brukes det mer ressurser på trykksaker enn på innholdet på virksomhetens web. Paradokset er at antall lesere på web er betydelig større enn antall lesere av trykksakene.

Ressursbruk per leser er høyere for trykksaker enn for web, men antall lesere er betydelig færre.

Mer legitimt å bruke ressurser på trykksaker

Fremdeles brukes det mer ressurser på trykksaker enn på innholdet på virksomhetens web. Paradokset er at antall lesere på web er betydelig større enn antall lesere av trykksakene.

Med en gang en trykksak skal produseres settes det av ressurser både til tekst, bilder og ikke minst korrekturlesning.  Hvor mange ganger leses det korrektur på tekstene som ligger på web? Og hvor mange leser teksten på web sammenlignet med trykksaken? Noen som kjenner seg igjen?

”Alle” kan skrive og dagens publiseringsløsninger er nå så brukervennlige at ”alle” i teorien har mulighet til å publisere tekster på web. Man sparer mange ressurser på den måten, men blir resultatet egentlig godt? Når man målsetningen med nettstedet?

Still krav til god webkommunikasjon

Godt innhold på web er avhengig av kompetente innholdsprodusenter som kjenner webmediet. De må kjenne målgruppene og deres behov. Hvorfor kommer de til nettstedet, hvilken informasjon søker de og hva skal de bruke det til?

 I tillegg må de kjenne til vanlig brukeradferd på nettet slik at de kan tilpasse tekstene slik at de blir lettleste og informative.

Organisering av innholdsproduksjon

Nedenfor beskriver jeg to måter man kan organisere innholdsproduksjonen på nett. Enten gis ”alle” tilgang (desentralisert publisering) eller man begrenser tilgangen til noen få (sentralisert publisering). Valg av organisering får konsekvenser både for ressursbruk og kvaliteten på innholdet.

Desentralisert publisering
For å sikre godt innhold må alle innholdsprodusenter i virksomheten sendes på kurs for å lære hvordan man kommuniserer på web. Dette kan bli en kostbar affære og i tillegg er det dårlig ressursutnyttelse.

Ofte har disse innholdsprodusentene webansvar på toppen av andre arbeidsoppgaver. Dermed blir det ikke praktisert så ofte og kunnskapene man har opparbeidet på kurs blir ikke vedlikeholdt. Å skrive godt krever modning og regelmessig praksis. Er dette god utnyttelse av ressurser?

Med desentralisert publisering mister man i tillegg oversikten over alt innholdet som lages. Nettsiden blir fragmentert og vanskelig å orientere seg i. Hvilken garanti har man for at utdatert informasjon fjernes?

Sentralisert publisering

Med sentralisert publisering konsentreres innholdsproduksjonen rundt en gruppe webredaktører som har dette som sin hovedoppgave. Sørg for at de har kompetanse om webkommunikasjon eller send dem på kurs.

Webredaktørene må organiseres i en webredaksjon som har ansvar for alt innhold på nettstedet. De må lage en innholdsstrategi og følge opp denne med en redaksjonsplan som sikrer oppdatering og vedlikehold.

 Det er viktig at webredaksjonen og deres strategi er forankret i ledelsen. På den måten sikrer man at innholdet på web bidrar til å nå virksomhetens mål. I tillegg må de ha kontaktpunkter i relevante deler av organisasjonen for å fange opp ulike behov.

Flere stillinger til webarbeidet

Sentralisert publisering krever at det settes av tilstrekkelige ressurser (les stillinger) til webredaktørene. Det er ofte her det ”butter”. Men sammenlignet med ressursene som settes av til trykksaker i forhold til antall lesere burde det være et enkelt regnestykke.

På sikt vil ressursene som settes av til sentralisert publisering gi avkastning fordi virksomhetens nettsider bidrar til å nå virksomhetens forretningsmål. Utfordringen er ofte å få ledelsen til å forstå at dette er en god investering. Ledelsen trenger tall for å overbevises. Webstatistikk og ROI (Return on investment) kan hjelpe deg på veien.

Kanskje jeg skriver om ROI i neste innlegg?

Sjekkliste for søkemotoroptimalisering

28. august 2009 | | 1 svar

To ting er avgjørende for at nettstedet ditt skal bli funnet av søkemotorene. I tillegg til tekniske krav kan du gjøre veldig mye ved å ha et godt  innhold. Vi gir deg sjekklisten som gjør at dine nettsider blir funnet av Google og andre søkemotorer.

Google søkeboks

Teknisk sjekkliste:

  1. Er overskriften synlig i tittelfeltet? 
    Sidens overskrift skal ligge i title taggen. Eventuelt med firmanavn til slutt.
  2. Er overskriften i en H1 tagg?
    Overskriften på siden skal ligge i en H1 tagg, og det skal kun være en H1 tagg per side
    (f.eks. <h1>Overskrift</h1>).
  3. Er nettadressene søkemotorvennlig?
    Gir nettadressene menig for mennesker? Inneholder de nøkkelordene dine?
  4. En navigasjonen søkemotorvennlig?
    Kan man navigere rundt på nettstedet uten javascript og Flash? Bruk for eksempel www.seobrowser.com. OBS! Nettstedskart er ikke bra nok, vi snakker om navigasjonen på hver side.
  5. Sjekk at nettstedet blir indeksert
    Gå til Google.no og skriv: ”site:www.dittdomene.no” og sjekk hvor mange sider fra ditt nettsted Google vet om.

Skrive for web:

  1. Gi verdi til brukerne
    Tenk på hvem du skriver for og hva som gir verdi for dem. Innholdet må svare på konkretet brukerbehov.
  2. Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner seg igjen i
    Unngå stammespråk og vanskelige ord og produktnavn som leseren ikke kjenner til.
  3. Kom til poenget
    Begynn med det viktigste først. Spar aldri på poenget når du skriver for web. Husk prinsippet om den omvendte pyramiden hvor konklusjonen kommer først i en tekst.  
  4. Lag gode overskrifter
    Bruk overskriften til å fange leserens oppmerksomhet.  Gode overskrifter er meningsfulle og inneholder relevante nøkkelord.
  5. Bruk artikkelens overskrift i title-taggen
    Title-taggen er overskriften på søkeresultatet, og Google legger stor vekt på ord i title-taggen. Vil du ha med firmanavn el.l. i title-taggen, plasser det etter artikkeloverskriften.
  6. Kutt ut all markedsføringspjatt
    Ingen søker på ”verdiøkende tjenester” eller ”forretningskritiske løsninger”. Vær konkret og jordnær i beskrivelsen av produkter.
  7. Vær konkret og bruk eksempler
    Velg ut noen eksempler i steden for å generalisere. Hva betyr dette for brukeren – hvilke fordeler er det. ”Vi er best på innskudd” sier ingenting. ”Du får 5% rente fra første krone”  sier mye mer.
  8. Skriv meningsfylte lenker
    Skriv lenketekster som tydelig beskriver hvor lenken fører. Husk å inkludere mer enn ”les mer” og ”klikk her” i lenken. ”Les mer om rentebetingelser på innskudd” og ”Klikk her for lånesøknad” er bedre.
  9. Pek til partnere og konkurrenter
    Lenker gir brukeren nyttig merverdi, og  Google setter pris på lenker –spesielt til konkurrenter. Lenker til andre gir troverdighet og viser at du har tro på deg selv. Lenk opp til relevante emner der du selv mangler kompetanse.
  10. Skriv naturlig
    Bruk synonymer og ikke overdriv bruken av utvalgte nøkkelord. Sørg for at teksten flyter – les den gjerne høyt. Skriv for brukerne – ikke søkemotorene: «Search engine spiders don’t have credit cards, people do.”

Trenger du hjelp til å komme igang? Vi hjelper deg med å analysere nettstedet ditt og vi holder skrive for web kurs tilpasset brukerne dine sitt behov.

Bruk triggerord for å bli funnet på nett

25. august 2009 | | 1 svar

Svineinfluensa er et ord som ofte finnes i avisoverskriftene om dagen. Hvorfor finner jeg ikke informasjon om svineinfluensa på nettet? Jeg søker på feil ord. Kanskje myndighetene skulle bruke de ordene folk flest bruker i sitt informasjonsmateriell? Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?

Jeg har lenge hatt et avslappet forhold til svineinfluensaen – med prognosene som presenteres i media regner jeg med å bli smittet før eller senere. Men, så har jeg tenkt at dette kanskje er en litt egoistisk holdning. Greit nok at jeg blir syk, men hva med alle de jeg eventuelt vil smitte? Jeg bestemte meg for å sjekke litt opp rundt symptomer og hvordan jeg kan begrense smitte. Som vanlig starter jeg med Google og søker på svineinfluensa.svineinfluensa_google

Første treff er til Folkehelseinstituttet. Innholdet på siden er på et faglig nivå som ligger langt over mitt behov. Her gis råd til helsepersonell som skal håndtere personer som kan ha svineinfluensa – eller den nye influensaen som den også kalles på siden. Neste treff på listen er Wikipedia deretter kommer treff i Dagbladet og VG om svineinfluensa.

Jeg vet at det finnes et eget nettsted som skal gi informasjon til befolkningen om svineinfluensa. Hvorfor får jeg ikke treff på den? Hvor er den? Øverst i ingressen på siden til folkehelseinstituttet finner jeg en lenke til www.pandemi.no og klikker på den. Litt usikker – for jeg er ikke helt sikker på hva pandemi betyr…

Pandemi - myndighetenes nettside om pandemisk influensa

Pandemi - myndighetenes nettside om pandemisk influensa

Det viser seg at her får jeg svar på alle mine spørsmål – men hvorfor skulle det være så vanskelig å finne nettsiden? Feilen jeg gjorde var å søke på svineinfluensa – et søkeord jeg mener er helt opplagt. Myndighetene vil at jeg skal søke på pandemi, pandemisk influensa, den nye infulensaen eller A(H1H1).  Ikke begreper som jeg vanligvis bruker. Ordet svineinfluensa er ikke brukt på nettstedet, dermed får jeg ikke treff på siden i google.

Triggerordet for folk flest når det gjelder dette nettstedet er svineinfluensa. Skal man lykkes med å informere på nettet må man først sørge for å bli funnet – dermed må man sørge for å bli forstått. Man må bruke triggerordene, det vil si de ordene brukeren har i hodet når man søker på nettet, for å bli funnet. Redaktørene på www.pandemi.no er tydeligvis mer opptatt av å være faglige korrekte enn å nå fram til brukeren. Hva er da vitsen med nettstedet? Jeg bare spør…

Trenger du hjelp til å kommunisere effektivt på nett? Vi kan hjelpe deg med å kartlegge brukerens behov og deres triggerord slik at du får et brukervennlig nettsted som folk finner og har nytte av.

Se også 5 tips til myndighetene på iallenkelhet – denne oppdaget jeg etter at jeg hadde skrevet innlegget…

Fordeler og utfordringer med emnekart

4. august 2009 | | 1 svar

Emnekart er god webdesign. Rikshospitalet.no, regjeringen.no og visitnorway.com er prisbelønte nettsider som har løst store formidlingsufordringer ved hjelp av emnekart. Det har gitt en økt brukeropplevelse, men valget av emnekart har stilt store krav til redaktørene og innholdsproduksjonen på disse nettstedene.

Det er lett å gå seg vill på et sykehus. Fra diagnosen stilles og til behandingen er ferdig er man innom mange ulike klinikker og avdelinger som ofte kan ha kryptiske navn. Heldigvis får man hjelp underveis av hjelpsomme sykepleiere som viser vei. Da Rikshospitalet skulle lage nye nettsider ønsket man å sette  pasienten i fokus og gjøre det enkelt for dem å finne den informasjonen de trenger på nettet. Redaksjonen hadde to valg:  å legge ut informasjonen klinikkvis eller å samle relevant informasjon på tvers av klinikkene. Problemet med klinikkvis informasjon er at det er vanskelig for pasienten å vite hvilken klinikk man skal velge.

Lager informasjonspakker

Løsningen var å bruke emnekart. Det ble laget emner for henholdsvis diagnoser, undersøkelser, behandlinger og klinikker. Ved hjelp av relasjoner i emnekartet ble aktuelle undersøkelser og behandlinger koblet til de ulike diagnosene på tvers  av sykehusets klinikker. På denne måten ble relevant informasjonen samlet i informasjonspakker for pasienten. 

Emnekartet gir lenker til relevante undersøkelser og behandlinger for hjertesvikt

La oss si at du har hjertesvikt. På nettsiden om hjertesvikt genererer emnekartet lenker til røntgen av lunger og EKG som er vanlige undersøkelseser når man skal diagnostisere hjertesvikt. Videre finner du lenker til ulike behandlinger som  hjertekirurgi, bypassoperasjon og fysioterapi  etter operasjonen – uten at du trenger å forholde deg til hvilken klinikk som gjennomfører behandlingen. Men du får vite det også. 

Fordelen med emnekart er at man kan koble sammen relevant informasjon på tvers av organisasjon, fagområder og tradisjonell hierarkisk struktur. Denne koblingen gjøres en gang i emnekartet og koblingene følger emnet gjennom hele nettstedet. Redaktøren slipper å legge inn koblingene manuelt på hver side og dette forenkler også vedlikeholdet av nettstedet.

Bedre service til brukeren

Hovedmålet med regjeringen.no var å gjøre det lettere for folk flest å finne frem til den informasjonen de var på jakt etter. Bruk av emnekart og temabaserte innganger gjør det enklere å finne frem i tusenvis av dokumenter på tvers av departementene. Energi er et tema som dekkes av både Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet. På regjeringen.no finner du alle dokumenter som omtaler energispørsmål samlet på ett sted.

Emnekartet kobler sammen informasjon på tvers av reisemålene avhengig av hva slags type ferie du ønsker

Innovasjon Norge har laget et nettsted som skal markedsføre Norge overfor turister i hele verden. På Visitnorway.com brukes emnekart for å lage informasjonspakker for ulike reisemål. Ved hjelp av emnekartet kobles relevant informasjon om hvor du kan reise, hva du kan gjøre der, hvor du kan du bo og hvordan du kommer dit. I tillegg kobles relevant informasjon på tvers av reisemålene avhengig av hva slags type ferie du ønsker; aktiviteter og sport, kunst og kultur, safarier eller shopping.

Strenge maler

Konsekvensen av emnekart er at et dokument vil kunne vises i flere ulike kontekster. Derfor er det viktig at sidene gir mening  både alene og sammen med annet innhold. For at emnekartet skal gi en positiv brukeropplevelse av innholdet er det viktig med god planlegging.

På Rikshospitalet ble det laget strenge tekstmaler for hver emnetype for å unngå overlappende informasjon på nettsidene. Man ønsket ikke at brukeren skulle gå lei av å lese samme informasjon flere ganger. Malene ga redaksjonen  bedre kontroll over hvor de ulike typene informasjon lå slik at det var lettere å vedlikeholde innholdet. Det viste seg også at det var lettere å motivere fagmiljøene til å levere innhold når de hadde en tekstmal å forholde seg til. Det viktigste målet med tekstmalen var å sørge for at fagmiljøene svarte på det pasientene lurer på.

Tekstmalen var bygget opp slik at teksten kunne stå alene. Den skulle ikke være avhengig av at man hadde klikket seg gjennom en hierarkisk struktur for å få utbytte av innholdet. Sammen med koblinger i emnekartet fungerte tekstmalene slik at brukeren fikk en fullstendig informasjonspakke.

Ufullstendig informasjon

Når man bygger opp et nettsted basert på emnekart kan det få konsekvenser for sidemalene. Spesielt hvis malen er basert på at emnekartet leverer innhold på faste steder på siden. Dette stiller store krav til innholdsproduksjonen. Man risikerer å få sider som gir brukeren ufullstendig informasjon på grunn av manglende innhold. Innholdet som mangler kan faktisk føre til at informasjonen som ligger på nettstedet blir misvisende. Tenk deg at en beskrivelse av en kreftdiagnose kun er koblet til røntgen av lunger og fysioterapi? Ikke veldig betryggende og du ville kanskje valgt et annet sykehus?

På Visitnorway.com erfarte man underveis i utviklingen at manglende innhold  førte til at de samme sidene ble vist overalt, både i hovedfeltet og i menyene. Dette førte til at sidemalene måtte gjøres om og lenkene på hovedsidene måtte styres manuelt inntil mer innhold var på plass.

Redaksjonsplan

Det er viktig å ha en god redaksjonsplan som sikrer en fullstendig innholdsproduksjon. Redaksjonen i Visitnorway.com baserer sitt arbeid på pyramider. På toppen av pyramiden ligger overordnet informasjonen om emnet, for eksempel en artikkel om Vestlandet. Jo lenger ned i pyramiden du kommer jo mer detaljert blir innholdet. På nederste nivå ligger informasjon om en konkret severdighet, for eksempel Akvariet i Bergen. Redaksjonen sørger for at alle nivåene i pyramiden har innhold innenfor de viktigste emnene før sidene legges ut.

Må ha kontroll

For å lykkes med emnekart kreves stor kontroll over innholdsproduksjonen. Ofte er det slik at når et nytt nettsted lanseres slippes innholdsproduksjonen løs i organisasjonen. Brukernavn og passord deles ut og fagmiljøene får tilgang til et område hvor de kan publisere innhold. Når nettstedet er bygget opp ved hjelp av emnekart er det viktig at de ulike redaktørene forstår konseptet. Det må lages retningslinjer og maler for innholdsproduksjon og det må gis opplæring.

 Det er lett å ”ta av” med et emnekart og lage relasjoner som ikke er hensiktsmessige. Derfor er det viktig at det er få personer som har tilgang til å redigere direkte i emnekartet. Emnekartredaktørene må sørge for at emnekartet gir en fornuftig og helhetlig presentasjon av innholdet som oppfyller målet med nettstedet. Det er også viktig å passe på at et emne ikke eksisterer i flere versjoner under ulike navn. Det kompliserer koblingene i emnekartet.

Artikkelen har stått i Web Magasin Nr 02/2009 www.webmagasin.no

Gir seriffer en god brukeropplevelse?

30. juni 2009 | | 3 svar

Legger merke til at flere og flere nettsteder bruker fonter med seriffer til hovedinnholdet sitt. Jeg trodde at det var sans seriff som var best på web. Er det jeg som ikke følger med, eller er det et behov for å skille seg ut som gjør at seriffene gjør sitt inntog på web? Går dette ut over brukeropplevelsen på nettet?

Man leser saktere på skjerm sammenlignet med papir. Oppløsningen på skjermen gjør at bokstavene blir mer utydelige. Det er ubehagelig for øyet og det blir slitsomt å lese. I en artikkel fra 2002 refererer  Bob Bailey  til studier som viser at det er liten forskjell i lesehastigheten for de vanligste fontene (Arial, Verdana, Georgia og Times New Roman), men at de fleste brukere foretrekker sans seriff fonter som Arial og Verdana. En sammenligning av seriff og sans seriff på skjerm illustrerer hvorfor.

Jeg har googlet litt på nettet for å finne argumenter for hvorfor man tar i bruk seriffer. Det slår meg at mange av bidragsyyterne i debatten er designere som beskriver nettsteder med ulik bruk av seriffer som vakre.  Eksemplene de viser til  inneholder sider med god blanding av seriffer, blokkbokstaver og kursiv.

Eksemplene gjør meg bekymret. Min erfaring er at blokkbokstaver skriker til deg på skjermen. Blokkbokstaver reduserer lesehastigheten og egner seg kun til veldig korte overskrifter og i menyer. Bokstaver i kursiv blir mindre tydelige og reduserer dermed også lesehastigheten, spesielt hvis utgangspunktet er fonter med seriffer. Det er ingen som sier noe om lesevennligheten til disse ”vakre” sidene.

Andre argumenter for bruk av seriffer er at de gjør sidene mer personlige. Skrifttyper uten seriffer gir et formelt uttrykk. Men er det et godt nok argument? Er imaget viktigere enn lesbarheten?

Bailey skriver at bruk av seriffer krever større skrift for at den skal være lesbar. På nettstedet www.typetester.org  kan man sammenligne skrifttyper på skjerm. En liten runde med fonter og størrelser bekrefter dette synes jeg. Det betyr at hvis vi skal bruke seriffer vil en mindre del av teksten få plass i skjermbildet. Leserne er blitt mer vant til å skrolle, men skal vi legge opp til at de må skrolle mer enn nødvendig?

Er det jeg som er gammeldags og fremdeles lever i Jacob Nielsen sin verden – eller bør vi ta en runde med designerne når det gjelder hvordan vi lager lesevennlige tekster på web?

Mer makt til webredaktøren

23. juni 2009 | | Skriv en kommentar

Får du inn dårlige tekster som skal legges ut på web? Tør du ikke redigere teksten eller sende den i retur? Ta makten over nettstedet ditt. Husk at nettstedet er noe du skal være stolt av.

Mange webredaktører har god innsikt i hvordan webmediet virker og hvordan en tekst på web bør bygges opp. Problemet er at det er så mange innholdsleverandører i organisasjonen som ikke gjør det.

Slapp kvalitetssikring

Brukernavn og passord til publiseringsløsningen deles ut ukritisk i mange organisasjoner. I tillegg er det mange som har mye på hjertet og som de vil ha ut på web. Det er webredaktørens ansvar å sørge for at sluttproduktet blir bra. Men tør webredaktøren å ta dette ansvaret?

Når en brosjyre eller årsrapport skal i trykken gjennomgår tekstene omfattende kvalitetssikring og korrektur. Jeg har sjelden opplevd at tekster på web gjennomgås med like kritiske øyne. Jeg mener ikke at webtekster skal behandles like strengt – men noen krav bør man kunne stille.

Still krav

For det første bør ingen få tilgang til publiseringsverktøyet før de har hatt et minimum av opplæring i hva som skiller web fra andre medier og hvordan man skriver tekster som gir en god brukeropplevelse på web.
For det andre bør webredaktører bli flinkere til å være kritiske til det innholdet som legges ut på sidene de har ansvaret for. Som webredaktør mener jeg at man skal kunne sende tekster i retur og spørre om følgende:

  • Hvem skriver du for?
  • Hvorfor skriver du dette?

Enten får man en ny bearbeidet tekst i retur eller du hører ikke mer fra avsenderen – fordi de ikke har noe godt svar.

En webredaktør bør også ha rett til å redigere tekster uten å spørre om tillatelse fra forfatteren, så lenge innholdet ikke forringes. Ofte er det bare snakk om å legge inn noen flere avsnitt og mellomtitler eller endre litt på rekkefølgen av innholdet.

Dedikerte ressurser

For tredje bør ikke inholdsproduksjon være noe man har ansvaret for på toppen av full stilling. Sørg for at dine lokale webredaktører har innholdsproduksjon som en del av sin stillingsinstruks og at de har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb.

For å få dette til må arbeidet med nettsidene ha forankring i ledelsen. Sørg for at ledelsen forstår verdien i å ha godt innhold på nettsiden og at dette krever ressurser. Bruk gjerne arbeidet med årsrapporten som sammenligning, den kjenner de. En årsrapport har en brøkdel av lesere sammenlignet med nettside,  men er ofte overlegen i forhold til ressursene som brukes på å lage den.

Vær stolt av nettstedet ditt

Som webredaktør har du ikke lov til å skylde på andre om innholdet er dårlig. En avisredaktør ville aldri gjøre det. Ta ansvar og ta makten over nettstedet ditt. Gjør det til noe både du og organisasjoen kan være stolte av!

Mer makt til webredaktøren

23. juni 2009 | | Skriv en kommentar

Får du inn dårlige tekster som skal legges ut på web? Tør du ikke redigere teksten eller sende den i retur? Ta makten over nettstedet ditt. Husk at nettstedet er noe du skal være stolt av.

Mange webredaktører har god innsikt i hvordan webmediet virker og hvordan en tekst på web bør bygges opp. Problemet er at det er så mange innholdsleverandører i organisasjonen som ikke gjør det.

Slapp kvalitetssikring

Brukernavn og passord til publiseringsløsningen deles ut ukritisk i mange organisasjoner. I tillegg er det mange som har mye på hjertet og som de vil ha ut på web. Det er webredaktørens ansvar å sørge for at sluttproduktet blir bra. Men tør webredaktøren å ta dette ansvaret?

Når en brosjyre eller årsrapport skal i trykken gjennomgår tekstene omfattende kvalitetssikring og korrektur. Jeg har sjelden opplevd at tekster på web gjennomgås med like kritiske øyne. Jeg mener ikke at webtekster skal behandles like strengt – men noen krav bør man kunne stille.

Still krav

For det første bør ingen få tilgang til publiseringsverktøyet før de har hatt et minimum av opplæring i hva som skiller web fra andre medier og hvordan man skriver tekster som gir en god brukeropplevelse på web.
For det andre bør webredaktører bli flinkere til å være kritiske til det innholdet som legges ut på sidene de har ansvaret for. Som webredaktør mener jeg at man skal kunne sende tekster i retur og spørre om følgende:

  • Hvem skriver du for?
  • Hvorfor skriver du dette?

Enten får man en ny bearbeidet tekst i retur eller du hører ikke mer fra avsenderen – fordi de ikke har noe godt svar.

En webredaktør bør også ha rett til å redigere tekster uten å spørre om tillatelse fra forfatteren, så lenge innholdet ikke forringes. Ofte er det bare snakk om å legge inn noen flere avsnitt og mellomtitler eller endre litt på rekkefølgen av innholdet.

Dedikerte ressurser

For tredje bør ikke inholdsproduksjon være noe man har ansvaret for på toppen av full stilling. Sørg for at dine lokale webredaktører har innholdsproduksjon som en del av sin stillingsinstruks og at de har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb.

For å få dette til må arbeidet med nettsidene ha forankring i ledelsen. Sørg for at ledelsen forstår verdien i å ha godt innhold på nettsiden og at dette krever ressurser. Bruk gjerne arbeidet med årsrapporten som sammenligning, den kjenner de. En årsrapport har en brøkdel av lesere sammenlignet med nettside,  men er ofte overlegen i forhold til ressursene som brukes på å lage den.

Vær stolt av nettstedet ditt

Som webredaktør har du ikke lov til å skylde på andre om innholdet er dårlig. En avisredaktør ville aldri gjøre det. Ta ansvar og ta makten over nettstedet ditt. Gjør det til noe både du og organisasjoen kan være stolte av!

Gir slipp på stammespråket

23. juni 2009 | | Skriv en kommentar

40 distriktsredaktører i Sivilforsvaret har vært på heldagskurs i å skrive for web. Alt går greit til vi begynner å snakke om stammespråket deres. Da går de rett i forsvarsposisjon – akkurat som alle andre. Heldigvis endrer de mening.

I løpet av tre dager har jeg kurset webredaktører fra distriktskontorene i hele landet. Gjennom kurset har de fått forståelsen for at tekstproduksjon på nettet ikke er det samme som å lage tekster til brosjyrer og rapporter eller å skrive brev.

Brukerens behov

Brukere på nettet søker informasjon fordi de skal ha svar på noe de lurer på. Ofte er dette i sammenheng med en handling de skal utføre. Det er slitsomt å lese tekst på skjerm og de fleste skumleser tekstene. Derfor er det viktig å legge til rette for disse tingene slik at brukerene raskt finner den informasjonen de leter etter. Så langt henger kursdeltagerne med og nikker bekreftende på det jeg sier. Mange kjenner seg i igjen i brukerens adferd, de gjør jo det samme selv.

Stammespråk

Etter en stund begynner vi å snakke om språk. De nikker fortsatt bekreftende når jeg viser hvordan andre nettsteder bommer med kommunikasjonen med bruk av stammespåk. Så slipper jeg bomben og viser dem hvordan de bruker stammespråk i sin kommunikasjon. Dette er alltid like fascinerende.

Vi er spesielle

Noen går rett i forsvarsposisjon og mener at de er spesielle. De må bruke sine fagord for at innholdet skal gi mening. For hvem da, spør jeg. Etter en øvelse hvor vi går igjennom typiske stammeord og prøver å finne alternative triggerord roer gemyttene seg. Sakte men sikkert forstår de at uniform er et bedre ord enn innsatsbekledning og at avdelinger er mer forståelig enn oppsetninger. Kanskje de også slutter å sende ut «pålegg om tjenesteplikt» og heller sender en innkalling til tjeneste i Sivilforsvaret?

Mindre fremmed

Sivilforsvarets viktigste målgruppe er folk som har fått mottatt innkalling til noe de kanskje ikke vet hva er. For å gjøre Sivilforsvaret mindre fremmed er det viktig at kommunikasjonen skjer med brukernes språk slik at de forstår hva de er innkalt til og hvem de skal samarbeide med. Nettstedet er kanskje deres første møte med sivilforsvaret og derfor bør man være ekstra varsom her.

Når jeg gir dem en oppgave hvor de må skrive om en tekst og fjerne stammespråket er alle enige om at det ikke var så vanskelig. Teksten ble jo faktisk mye bedre og de har fremdeles æren i behold.

Et viktig valg

Jeg tror og håper at alle webredaktørene i sivilforsvaret har fått et mer bevisst forhold til hvordan de skal kommunisere på nettsidene sine. Jeg tror at prosjektgruppen har tatt et viktig valg når de valgte å bruke mye ressurser på opplæring i innholdsproduksjon.

All honnør til Sivilforsvaret

Mange andre bruker tid og ressurser på å lage et stilig nettsted og gir kun opplæring i hvordan publiseringsløsningen virker. Deretter er det fritt frem for mer eller mindre skrivekyndige redaktører. All honnør til Sivilforsvaret og deres fokus på innhold. Gleder meg til lanseringen.