26.oktober introduserte CNN sine nye websider. De har gjort en rekke endringer, og selv om jeg likte de gamle sidene, er det mange forbedringer her! Siten tar demonstrerer det beste innen webdesign og usability trender. De har gjort mye for å forberdre problemet med «information overload», og har stort fokus på bilder og video. Jeg synes fonten er til tider litt liten, men ellers er det mye å lære her. Les denne artikkelen med en detaljert beskrivelse av endringene som er gjort her:

http://www.webdesignerdepot.com/2009/11/cnns-new-website-design-deconstructed/

CNN sine nye sider:

http://edition.cnn.com/

Interaksjonsdesigner og blogger Dustin Curtis så seg en dag lei av å booke billetter på websidene til American Airlines. Han mente brukeropplevelsen var så dårlig at han ville slutte å bruke de. Han mener at siten tilslutt vil ødelegge merkevaren American Airlines om de fortsetter å behandle kundene på denne måten.

Dustin tok seg derfor friheten med å komme med ett redesign forslag som han postet på bloggen sin. AA så blogginnlegget, og svarte Dustin Curtis med en lang mail om hvilke begrensinger og utfordringer de sitter med internt i UX teamet.

Les hele brevet her:

http://dustincurtis.com/dear_dustin_curtis.html

Kort summert mener Mr X i American Airlines at problemet ligger i kulturen og prossessene internt. P.g.a alle som skal ha en mening om siten både når det gjelder innhold og funksjonalitet. Så pga. at AA er en stor corporate bedrift så må alle avgjørelser gjennom en endeløs maskin av reviews og godkjennelser.

Dette regner jeg med at mange kjenner seg selv igjen i, og de som jobber med store bedrifter vet at resultatet noen ganger blir ett kompromiss. Det er til og med kanskje litt ignorant av Dustin og komme med ett forslag til AA hvordan de egentlig burde se ut, når han selv ikke har noe innblikk i kunden og de prossessene de har der. Men han har noen gode poenger:

Dustin svarer UX arkitekten og leserene sine i en mail:

Hvis ett firma er ledet fra toppen ned, og ledelsen har dårlig smak, vil ikke det tvinge hele firmaet til og oppføre seg som ”the lowest common denominator”?

Kulturen og historien i en bedrift som dette tilsier at det blir vanskelig å gjennomføre radikale forandringer. Hvis dette er filosofien og holdningen til ledelsen, vil dette også bli holdningen til de ansatte. Man får da en lavere forventning fra alle ansatte om hva man kan få til.

Jeg tror vi ofte kommer over oppgaver der man går inn med friskt mot, men blir tilslutt farget av bedriftskulturen og holdningene som eksisterer. Hvem har da ansvaret for dårlige løsninger? Er det designerene som ikke har pushet sin kunnskap og ekspertise hardt nok? Blir man tilslutt så maktesløs av en slik kultur i fimaet at man godtar dårlige løsninger og kompromisser? Eller er det ledelsen sin feil at man har for mye innflytelse på avgjørelser de i utgangspunktet ikke er kvalifisert til å ta? Hvis ledelsen har lave ambisjoner om forandringer, vil det sette standaren for resten av firmaet?

Jeg tror man må huske at brukeropplevelsen skal være utgangspunktet i alle avgjørelser som tas, og ikke interne interesser, produkter, business analyser, teknologi og nye features som noen vil ha inn.

]]> http://blog.makingwaves.no/2009/06/dear-american-airlines/feed/ 0 http://blog.makingwaves.no/2009/05/here-comes-everybody/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=here-comes-everybody http://blog.makingwaves.no/2009/05/here-comes-everybody/#comments Fri, 29 May 2009 06:50:51 +0000 Marita Viken http://blog.makingwaves.no/?p=60 Denne boken er verdt å få med seg.  Den handler om den sosiale revolusjonen som skjer når mennesker tar i bruk nettbaserte teknologier som gjør det lettere å organisere seg.

Her er ett youtube klipp med forfatteren hvis man vil ha kortversjonen:

http://www.youtube.com/watch?v=A_0FgRKsqqU

Her er ett sammendrag av boken hentet fra Pål Hivand sin blogg:

Den digitale, sosiale revolusjonen
Forfatter og professor Clay Shirky ved Universitetet i New York skriver i boken ”Here comes everybody” om den sosiale revolusjonen som skjer når mennesker tar i bruk nettbaserte teknologier som gjør det lettere å organisere seg.Mennesker organiserer seg fordi vi er sosiale og fordi vi løser oppgaver bedre og lettere når vi gjør det sammen med andre. Vi har alltid gjort det. Men organisering er slitsomt og det kreves en masse ressurser og ledelse for å få organisasjonene til å fungere.Clay Shirky beskriver hvordan netteknologi revolusjonerer måten vi organiserer oss og kommuniserer på. Han bruker blant annet nettleksikonet Wikipedia som et eksempel på noe som er bygget uten normal organisering av ”arbeidsstokken” og som aldri ville latt seg realisere dersom det hele skulle vært gjennomført i en vanlig, hierarkisk organisasjon.

Et slikt prosjekt ville blitt for kostbart og for krevende. Wikipedia ble istedenfor bygget og skrevet av hundretusener av frivillige fra hele verden, og er i dag et revolusjonerende eksempel i global kunnskapsdeling.Internett og nye nettbaserte verktøy har nemlig gitt oss nye plattformer for organisering, ytring og sosialisering som tidligere var sterkt begrenset. Nettet gjør det mulig for ukrainske demonstranter å organisere seg via sosiale nettverk og sånn bidra til politiske endringer utenfor myndighetenes kontroll. Redaktørene kan ikke lenger avgjøre hvem som kommer til orde; nettet er fritt, det er billig og hvem som helst kan meddele seg. Internett gjør det mulig for å organisere seg uten å ta hensyn til de fysiske begrensningene i den virkelige verden. Vi er globale individer, dersom vi ønsker å være det. Og vi leder oss selv, kommuniserer med dem vi har behov for og fatter beslutningene vi trenger.Internett og de sosiale mediene (f.eks. Facebook) har gjort det enklere å dele informasjon med hverandre. Samtalene våre skjer i det offentlige rom. Vi snakker i mobilen på toget og vi chatter i full offentlig på Facebook. Å kommunisere og publisere er nå samme ting.Våre barn vokser opp i en verden hvor disse verktøyene er normale og hverdagslige, mens de for den voksne generasjon fremdeles anses som revolusjonerende.

Jeg er av dem som husker verden uten mobiltelefoner, bærbare pcer, Facebook og Google. Mine barn gjør ikke det. Mine barn lager  wikier på skolen, kommuniserer over sosiale, nettbaserte nettverk daglig og organiserer seg på nytt med nye medelever for hvert skoleprosjekt. Med lekende letthet og helt uten refleksjon over at det er det de gjør.

”Here comes everybody” er først og fremst en bok om sosiale endringer som følge av kommunikasjon og teknologi, og har en rekke internasjonale eksempler. Og nå forstår jeg bedre hvorfor nettet og de sosiale mediene er så naturlig for mine barn. De mangler rett og slett (den nå verdiløse) kunnskapen om hvordan vi kommuniserte og organiserte oss før internettet. Avlæring er altså en form for læring det også.

Omtalen er skrevet for “På Innsiden”, internmagasinet for ansatte i Bærum kommune.