I det 2011 ebber ut har jeg gjort opp regnskap for det private, digitalforbruket* i min husholdning. Alle de små kjøpene gjennom året blir til en ikke ubetydelig sum totalt og kanskje mer interessant, det digitale medieforbruket mitt alene ser ut til å ha passert det som regnes som et gjennomsnittlig tradisjonelt mediekonsum. Her er noen anslag skutt fra hofta…

Digitale produkter og tjenester

Av det totale forbruket på digitale tjenester kan man definere ca 80% som direkte medieforbruk. De resterende er støttetjenester  (VPN/DNS) for å muliggjøre bruk av amerikanske innholdstjenester som f.eks. Netflix og Pandora og dels skytjenester for sikkerhet, lagring, synkronisering og mediedeling (Backblaze, Dropbox, iCloud).

Der 60% av utgiftene går over selvfornyende abonnementer jeg sjelden tenker på, er de resterende kjøpene enhetsbasert. Jeg har også inkludert digitale magasinabonnementer her i og med at de er utgavebaserte. Man kan selvfølgelig diskutere om apper kan regnes som media, men de sorterer hvertfall innenfor stykkjøp.

Det gamle vs. det nye regnestykket

I sum betyr dette at vår kostnad på digitale tjenester og innhold er (ouch!):

Ser vi derimot på de norske, gjennomsnittlige utgiftene til det tradisjonelle (ikke-digitale) mediekonsumet for en husholdning som min, ligger den på ca. 9.000 årlig, eller 750kr/mnd. (Aviser/magasiner 36%,  TV/Film 28%, Bøker 22%, Musikk 14%).** For ca 5 år siden var dette nærmere sannheten for min del, med unntak av musikk som allerede da primært var digitalt. Deretter fulgte noen år der jeg brukte mindre penger totalt (sa opp avis/magasin-abonnementer, kjøpte mindre fysisk musikk etc), før det steg igjen rundt 2009-10 pga App Store, Spotify Premium, Netflix Streaming m.m.

Bevegelsen fra det tradisjonelle til det digitale skjer også på makronivå, særlig i underholdningssegmentet av mediekonsumet. Time melder om et billettsalg på kino som ikke har vært lavere siden 1995 og The Economist anslår at 30% av en global omsetning på $412bn vil være digitale i 2012. I dag er det vanskelig å gjøre nøyaktige sammenligninger i et norsk marked da SIFO har mediekonsum fordelt under flere kategorier som også inkluderer annet forbruk. Tilsvarende fokuserer SSB i sin forbruksundersøkelse (2007-2009) på ting som CD/Kassetter og tar i liten grad høyde for digitale tjenester og kjøp. Jeg håper vi i løpet av de neste årene vil se en justering av kategoriene som bedre reflekterer, og lar oss lese ut mer om digitaliseringen av medieforbruket.

Hva blir digitalforbruket i 2012?

I 2009 sluttet jeg å betale for bildetjenesten Flickr, i 2010 terminerte jeg abonnementet på tv-serieløsningen Hulu+ og i 2011 avslutter jeg abonnementet på lesetjenesten Readability. I 2012 håper jeg filmtjenester som f.eks. Netflix blir tilgjengelig i Europa så jeg slipper å kjøpe tjenester for å omgå dagens geo-sperrer. Av tradisjonelle medier kommer jeg til å si opp mitt siste avisabonnement i 2012, men regner med at TV-abonnementet i dagens form kommer til å leve videre minst et par år til.

Men hvilke nye tjenester kommer vi til å betale for i 2012?  Den nye radioen vi fikk til jul integrerer med digitale tjenester, så en premium-subscription på Last.fm vil nok bli lagt til i folden. Bøker vil nok stort sett bli kjøpt på Kindle i 2012 også, men jeg regner med å bruke penger hos flere TV/Film-aktører i 2012. De utgavebaserte avis og magasinene kommer jeg nok til å kjøpe mindre av digitalt, men skulle det dukke opp premium modeller innen aggregator/kurator-tjenester som f.eks. Flipboard, Zite o.l. vil jeg være villig til å tegne et abonnement der.

Dette var mine tall – hvordan ser det ut for deg?

1. Hvilke digitale tjenester/produkter/innhold betaler du for i dag?
2. Hva er er størrelsen på det digitale forbruket ditt (ca)?
3. Hvor vil du legge igjen kroner i 2012?

—

* Digitale tjenester og innhold jeg betaler for. Inkluderer ikke hjemmets infrastruktur som telefon, bredbånd etc. eller tradisjonell kringkasting som kanalpakker fra kabel-tv selskaper. 

** Ca.-tall basert på SSB, SIFO, mfl. 

Tidligere i uken skrev vi om det nye grensesnittet til YouTube, og i går kom Twitter med en stor oppdatering. Først ut er det mobile grensesnittet, og meningene er som vanlig delte. Eller som Justin Bieber sier, jeg er forvirra nå, men vi kommer sikkert til å like hverandre på sikt. Her er vårt førsteinntrykk.

Oppdateringen er først og fremst et grep for å fokusere Twitter rundt Home, Connect, Discover, Me og Tweet. Funksjonalitet som søk og direktemeldinger er fortsatt tilgjengelig, men flyttet lenger ned og inn i grensesnittet. Endringene for private brukere er mer en justering, den store oppgraderingen tilfaller først og fremst merkevarer og organisasjoner. Mer om det når de rulles ut, her er våre kommentarer til mobilgrensesnittet som kom i går:

3 ting vi kan like

1. ‘Interactions’ er nå en del av det mobile grensesnittet. Dette er en visning som inneholder alle de sosiale aktivitene som omhandler deg i en strøm – mentions, retweets, follows, favorites osv. Men det er ikke et effektivt grensesnitt for selve samtalen, så vi hadde helst sett at ‘mentions’ var default.
2. Økt bruk av faktisk navn. Dette har vært en generell trend de siste årene på nett, og i går kom det indikasjoner på det i Twitter-grensesnittet også. En retweet refererer for eksempel nå til fullt navn, ikke bare brukernavn.
3. En fokusering av tjenesten og enhetlig brukeropplevelse. Her er Twitter en av de flinkeste i klassen. De oppdaterer hyppig, har med den siste oppdateringen vist at de tør å fokusere tjenesten på noen grunnkonsepter og tar grep for å sikre at når man bruker Twitter over flere plattformer, er brukeropplevelsen nær identisk. Skjønt for siste versjon av iPhone-appen kan man også argumentere for at dette leder til en del kompromissløsninger.

3 ting vi stusser over

1. Swipe er borte. I den gamle applikasjonen kunne man swipe mot høyre og få umiddelbar tilgang til retweet, reply, favorite og share i kontekst. Dette finnes i webappen for mobil, så vi krysser fingrene for at det har falt ut av iOS-appen ved en glipp.
2. Marger!? Å designe gode grensesnitt for mobil er ofte ensbetydene med å jobbe effektivt med lite plass. Der er derfor pussig at Twitter har valgt å legge innholdet inn i en ny boks med skygger og marger.
3. Dårlig kontohåndtering. Det er nesten fem ganger så mange twitterkontoer som det er brukere, hvilket betyr at mange håndterer flere konti. I den nye løsningen har du ikke lenger noen indikator på hvilken konto du bruker. I verste fall betyr det flere hendelser som da Sparebank1 ønsket død over Oslo Sporveier.

For min del betyr denne oppdateringen at jeg foreløpig går tilbake til klienten Tweetbot på min iPhone. Men jeg er en vanskelig bruker med inngrodde Twittervaner som har satt seg fast over de siste 5 årene. Grepene Twitter tar nå gjør tjenesten tydeligere for mannen i gata og nye brukere.

* * *

Les Making Waves’ resymé av uken som har gått på Bølgeskvulp, uke 49.

YouTube lanserte i forrige uke de største designendringene de har gjort på lenge. Selv om de viktigste endringene i følge dem selv har skjedd på forsiden, er det tre hovedgrep som har gjort klippsiden til en av de beste visningene av video på nett.

Når du har 800 millioner unike brukere i måneden, som ser drøyt 3 milliarder videoer i uken, kan man ikke risikere å satse alt på ett kort og drastiske redesign. Som Amazon gjør YouTube inkrementelle justeringer og via betaprogrammet Cosmic Panda har brukere, innholdstilbydere og annonsører kunnet teste ut det nye grensesnittet siden sommeren. Når dette rulles ut er det først etter gjentatte iterasjoner og ved involvering av de viktigste brukerene .

De viktigste funksjonelle endringene er denne gangen i forsiden. Som enhver sosial tjeneste de siste årene har man også her fått en aktivitetsstrøm i midtkolonnen, som viser videoer fra det du abonnerer på blandet inn med sosial aktivitet fra YouTube og Google+. Den andre viktige endringen er et økt fokus på kanaler, ikke overraskende gitt YouTubes annonserte innholdsstrategi og deres mål om å skape lojalitet utover trafikk til enkeltklipp.

Men de fleste av oss forholder oss primært til videosiden, og oppdateringen viser seg å ha et par ess i ermet; la oss se på tre av de viktigste designgrepene som bidrar til å gjøre grensesnittet enda mer fokusert og effektivt.

1. Bokser og linjer er borte
   Youtube har en grensesnitthistorie med mye bokser og linjer. I denne oppdateringen har man nesten fullstendig frigjort seg fra disse. Hovedgrepet er å jobbe med teksturert bakgrunn, som Apple og flere andre større aktører begynte å bruke det siste året. Det gir mulighet for å bruke hvitt for inputfelter og skygger+highlights for å markere subtile grid. En generell forenkling av griddet og at det ligger på en stor flate har også gjort grensesnittet lettere å skalere.
2. Tydelig inspirert av touch
   Åpner man youtube.com på en iPad sendes du fortsatt til mobilvisningen, men ved å tvinge den til fullversjonen møter man et grensesnitt som tydelig er designet for touch. Funksjoner er tilgjengelig ved store, fine knapper (noe Google alltid har vært flinke på), og grensesnittet som tidligere var overlesset av klassiske blålinker har nå knapt noen igjen.
3. Anbefalte videoer er rendyrket
   Legg merke til at kolonnen til høyre ikke har noen tittel eller navn. I tillegg til videoen du kom for å se, vektlegger Youtube utelukkende å levere relevante alternativ til den neste videoen de tror du vil se. Fremfor mangfoldige kategorier av mest sett, sist lastet opp, flest stjerner, mest delt og gudene-vet-hva er det nå bare en rekke av (nå større) thumbnails som kombinerer data for å sørge for at du nettopp klikker på bare et klipp til.

Modellen er enkel, ser du et klipp til, ser du noen annonser til. Og det er verdt å skotte til YouTube i så måte, i dag ligger gjennomsittet på over 16 viste videoer pr. bruker i måneden(!).

—

PS. Har du en greie for japansk tween-pop sunget som gjennom en kraftig forkjølelse og har lyst til å lære deg ‘Kamu To Funyan’-dansen som avbildet i toppen, er det bare å slå seg løs: Take it away Nozomi!

Hva kjennetegner de tjenestene vi bruker aller mest? Last opp bilde av din hjemskjerm og bidra til en uformell studie i hva som er felles for de tjenestene og løsningene vi har valgt å prioritere frem som snarveier.

Oppdatering [7.10.11]:
Stor takk til alle som har sendt inn, galleriet er nå oppdert med over 200 ulike hjemskjermer. 27. oktober går vi igjennom alt materialet, så fortsett gjerne å send inn flere bidrag frem mot det.

Kampen om hjemskjermen

De fleste studiene gjort på bruk av applikasjoner peker på samme trend. Det er et lite knippe applikasjoner som utgjør mesteparten av vår bruk på telefonen, resten blir slettet raskt eller brukt svært sjelden. Å se på hvordan folk arrangerer applikasjonene sine er en (om ikke 100% vitenskapelig valid) måte å studere bruksadferd og kjennetegn ved de applikasjonene som virkelig blir brukt. På mobilkonferansen Appworks 17. november presenterer vi noen av funnene fra hjemskjermene dere laster opp og hvordan det henger sammen med brukeres reellle behov.

Flott – hvordan kan jeg bidra?

1. Ta bilde av din hjemskjerm (på iPhone gjøres dette ved å trykke inn home+power samtidig)
2. Send det til hjemskjerm@gmail.com / Fint hvis du legger igjen navn / @twitternavn i emne-feltet
3. De opplastede hjemskjermene vil bli publisert på Flickr.

Og husk: It’s no beauty contest. Det mest interessante er om du laster den opp slik den er uten sminke.

—-

Disclaimer: Ja, det vil ikke komme inn et representativt utvalg av hele befolkningen. Nei, ikke alle tar seg bryet med å organisere en nøye kuratert hjemskjerm. Og ja, dette er et mer prominent prinsipp på iPhone. 

Plus
Uttrykker: «Vi tilbyr noe mer utover det forventede.» Tidligere kjent som ekstra.
Eksempler på bruk: Google+, VG+, Rimi Pluss, Nike+

2.0
Uttrykker: «Vi er neste generasjon, som tenker helt nytt rundt gamle modeller.»
Eksempler på bruk: Web 2.0, governance 2.0, business 2.0

Ny
Uttrykker: «Det siste og i motsetning til det som var før.»
Eksempler på bruk: New Coke, New York, Nye Kripos, Oslo nye teater

Beta
Uttrykker: «Vi tenker nytt og annerledes», også kjent som fetter-suffikset ‘labs’.
Eksempler på bruk: NRKbeta, Bærumbeta, Finn Labs

e
Uttrykker: «Fremtidstro og digital usikkerhet på en gang» mye brukt i det offentlige.
Eksempler på bruk: eJournal, eDialog, eBok, eLæring

i
Uttrykker: «What would Steve Jobs do?»
Eksempler på bruk: iPod, iPhone, iPad, iLife,

Modernismens dilemma

Felles for alle er ønsket om å kommunisere et positivt avvik fra normen, hvilket relaterer direkte til modernismens evige dilemma: forventningen om orginalitet og det nye. De siste par hundre årene har vi beveget oss vekk fra et jordbrukssamfunn der reproduksjonen var målet; til fordel for konsumsamfunnet den industrielle revolusjon brakte oss. Nå ønsket man å stadig opprettholde behov og etterspørsel, hvor det nye som brøt med det gamle fremstod som idealet. Spol frem til 2011. Fem år med 2.0 brakte oss til et metningspunkt og tømte begrepet for mening. Motsvaret og arvtageren vil da ikke være et økt versjoneringstall (3.0), men en ny idé om det nye. Og en av disse, er nettopp ideen om ‘pluss’.

—

For en langt mindre overfladisk og tendensiøs tolkning, les Dag Østerbergs bok ‘Det Moderne‘ hvor han utifra begrepene det frie individet, fornuften og fremskrittet diskuterer ideen om det moderne.

Skal du jobbe strategisk med kundeopplevelser trenger du verktøy for tjenestedesign, ikke bare produktutvikling. Lenge før du fokuserer på brukeropplevelser i utfylling av skjema, plassering av en knapp eller lesbarhet på en tekst må du jobbe med opplevelsen som gjør at kundene velger deg, legger igjen mer penger og forteller om tjenesten din til vennene sine. Dette handler om hele kundelivsløpet, alle møtepunktene man er innom og hvordan dette forløper over tid.

Derfor bør du tegne opp en kundereise

1. Opplevelser er noe som blir til gjennom flere møtepunkter og over tid. Tegner man opp en kundereise bidrar dette til å løfte blikket fra enkeltproduktene til hvordan kundenes opplevelse også dannes mellom møtet med dine tjenester og hvordan denne utvikles over tid.
2. Forstå kanalene dine i riktig kontekst. Skal du tilby kundene dine noe på f.eks. mobil er du helt avhengig av å forstå hvor, når og hvordan dette skaper verdi for kunden, samt på hvilken måte det relaterer seg til de andre kanalene.
3. Bedre kommunikasjon og samhandling på tvers av siloer og avdelinger i organisasjonen. En kundereise bidrar til en felles forståelse og et felles målbilde uavhengig om du er nettredaktør eller ansvarlig for salg.

Slik gjør du det

Helt forenklet er den viktigste sekvensinndelingen i en kundereise før, under og etter kjernen av det du leverer. I det første steget ligger typisk beslutningsstøtte, bestillingsløp o.l. Fasen ‘etter’ handler tilsvarende ofte om support, gjenkjøp osv. Men sekvensen i din kundereise vil være unik for de stegene kundene dine går gjennom.

Når du har etablert sekvensen i kundereisen ser man på behovene brukerene har i de enkelte stegene. Her er det essensielt å ha god kundeinnsikt for å avdekke reelle behov. Utover å snakke med kundene direkte vil de som primært jobber med kundekontakt (f.eks. kundeservice) kunne gi god input. Er du kunde hos vinmonopolet og klokken kryper mot tre på en lørdag kan dette være et eksempel på behov:

Behovene kundene har møtes i ulike kanaler eller såkalte touch-points. Dette er dine nettsider, fysiske lokaler, informasjonsmateriell osv., men også menneskene og innhold i tredjepartstjenester som en kundes opplastede film på YouTube. Et typisk touch-point for behovet i eksemplet ovenfor er svarene du tilbyr kundene gjennom søk:

Resultatet man ender opp med er det helhetlige bildet kundeopplevelsen

Veien videre for den viderekommende

1. Personas – En kundereise vil fortone seg ulikt både i behov og foretrukne kanaler avhengig av hvilken kunde det er snakk om. Benytter man verktøy som personas i kombinasjon med en kundereise bidrar dette til å fremheve disse forskjellene.

2. Opplevd kvalitet på tjenesteleveranse - Evaluerer man dagens kundereise i lys av ulike målgruppers behov, motivasjon og barrierer vil du kunne peke på steg i kundereisen hvor man leverer over eller under forventning som gir grunnlag for tiltak.

3. Forretningsmål og system/prosesser – En videre detaljering av kundereisen som kartleggingsøvelse handler om å også se på hvilke forretningsmål og prosesser som ligger til grunn for de levere de ulike møtepunktene man har med kunden.

4. Livsløpsperspektiv – en kunde har andre forventninger og behov i første møte med en tjeneste enn kravene som stilles av en aktiv kunde gjennom mange år.

5. Tjenestearkitektur – introduksjon av nye kanaler eller ønskede adferdsendringer i kundereisen fordrer at man kan skissere opp en tenkt fremtidig kundereise og en plan for endringer som må til for å nå dit.

Av alle nettbrettkonsepter som tilbys er barnebøker et format som virkelig har «kommet hjem» på iPad. I stor grad drevet av det visuelle og båret av stemninger fra lydkulisser føles iPad-bøkene som en naturlig videreutvikling av barnebøker. I Norge har vi fått titler som Tambar, Når Alle Sover og sist ut, Stian Holes prisvinnende bok om Garmanns siste sommer før skolestart fra Cappelen Damm. Det ligger fortsatt noen utfordringer i å lage disse nye barnebøkene, men mulighetene til å videreutvikle formatet er mange, og det blir fryktelig spennende å følge dette segmentet de neste årene.

En historie, spill eller pekebok?

Når bøker blir digitale snakkes det gjerne om interaktivitet. I Garmanns Sommer er også elementer av illustrasjonene animert. Men når vi testet underveis i utviklingen av denne boken så vi tydelig hvordan både animasjon og interaktivitet brukt feil kan bidra til distraksjon fremfor fokus på historien. Kan barnet trykke på en ting, vil det trykke på alt. Selv nydelige produksjoner som Fantasic Flying Books of Mr. Morris Lessmore faller igjennom på dette området. Skal man lage gode interaktive produkter kan det være mer interessant å digitalisere produksjoner hvor bokens form og innhold i seg selv legger opp til en interaktivitet, som f.eks. myldrebøker.

Design for barn

Dessverre ser vi i dag mange barneapplikasjoner som ikke tar barn på alvor. Grensesnittet for de voksne kommer i veien for opplevelsen og ender fort i uønsket navigasjon fra barnets side enten det er å avslutte historien før man var ferdig, skru av lyden eller gjennomføre et kjøp (som var uønsket fra fars side). Hvis barnet er den viktigste brukeren av applikasjonen bør dette gjenspeiles i grensesnittet og det er avgjørende å teste regelmessig sammen med barn i målgruppen underveis.

Fremtiden for barnebøker på nettbrett

Ved fremveksten av nye medier er det naturlig å reprodusere det allerede kjente formatet i den  nye flaten. Dermed ligner bøker, magasiner og aviser på sine papirbaserte forgjengere. Men over tid vil mulighetene som ligger i det nye mediet komme tydeligere til sin rett. For en barnebok kan det være:

1. Ikke-linært narrativ. Gjennom 80 og 90-tallet vokste ‘Choose Your Own Adventure’-bøkene frem. Her kunne leserene ta valg for karakterene i boken og dermed påvirke hvor historien gikk. Denne historiefortellingsformen kan få en helt ny vår på nettbrett.
2. Dynamisk. I en papirbok er bokens univers låst til papiret den er trykket på. På en iPad kan årstidene endres basert på dato og dag bli til kveld etter tidspunkt på døgnet. Historien kan ta en annen vending når du har lest den mange ganger og biroller kan dukke opp på nye steder. Gitt de rette parametere vil en iPad barnebok aldri bli utlest.
3. Responsiv. Interaktivitet for barn bør ikke reduseres til ‘muligheten til å trykke på’. Ser man på vellykket interaktivitet for barn handler dette vel så mye om respons. En barneboks innhold og oppførsel kan endres utfra hvordan iPad’en holdes, antall barnehender som er på skjermen, om lyses slås av i rommet eller om barnet roper tilbake til  karakterene i boken. Barne-appene fra Toca Boca er eksempeler på engasjement gjennom hvordan applikasjonen forholder seg til, og responderer på barnets virkelighet (les: fantasi) – ikke bare trykking på knapper.

Men det er ikke bare formatet barnebok som er i utvikling i det digitale. Skal produktene bli lønnsomme må vi samtidig se på grep for å få ned produksjonskost, opp salgsvolumet og videreutvikle betalingsmodellene. I så måte har barnebøker et interessant utgangspunkt kommersielt sett. Markedet er ikke mettet med gratisalternativer slik det gjelder for mange andre medier i det digitale.

—

«Garmanns Sommer» er et eksempel på prosjekt hvor Making Waves jobber med produkt- og tjenesteutvikling for nye medier. Ta gjerne kontakt hvis du vil diskutere lignende idéer eller prosjekter.

Den 6. august 1991 publiserte Tim Berners-Lee verdens første nettside, en kort introduksjon til tankene bak ‘the world wide web’, på http://info.cern.ch/. Skjønt det var først ved introduksjonen av en nettleser i 1993 det skjøt fart mot det vi kjenner som internett i dag. Men Berners-Lee hvilte ikke på den syvende dag, selv om han så at det var såre godt. I årene videre grunnla han først World Wide Web Consortium (W3C) som jobber for standardisering og siden World Wide Web Foundation som kjemper for økt åpenhet. I de senere årene har han vært en av de sterkeste pådriverene for et såkalt semantisk web og linked data som han misjonerer for i TED-videoen ovenfor.

På et mindre ideologisk nivå, når TheNextWeb spurte sine lesere hva de tror de neste 20 årene vil bringe, smalt det tilbake – «I think in 20years there’ll be animated gifs of kittens.» Dem om det. Gratulerer med dagen, internett – (we’ve come a long way, baby) - take it away, Loretta…

I går slapp alltid like rause Finn webstatistikken for juli. Det bemerkelsesverdige tallet denne gangen er hvordan trafikken fra såkalte nye plattformer (mobil og nettbrett) har passert 10%, en vekst opp fra 3% på samme tid i fjor.

Hva sier dette om fremtiden?

De fleste analysefirmaer er samstemte om at denne nye trafikken vil passere det vi i dag ser fra nettlesere på ‘vanlige’ datamaskiner. Og kurven for enkelte tjenester vil se brattere ut enn det globale anslaget til Morgan Stanly som plasserer dette krysningspunktet rundt 2013/2014. Nå var riktignok dette utsagnet fra 2009 knyttet til mobiltrafikk alene. Siden den gang har vi lagt nettbrett til i folden, hvilket har fått kategorien ‘nye kanler’ til å skyte ytterligere fart. Til sammenligning har veksten fra «tradisjonelle kanaler» (les desktop) nær stagnert. Selv om dette skulle være en hype som skal korrigeres, er det ingen tvil om hvor vi er på vei. Men hva betyr dette for alle oss som jobber med brukeropplevelser i digitale kanaler?

1. Det har nådd en voksen størrelsesandel, >10% en brukermasse kan og bør ikke ignoreres.
2. Hvordan veksten har tatt seg opp de siste 6mnd er en påminnelse om at det også har begynt å haste med å få på plass gode løsninger for disse kanalene.

Mobilvekst med løpefart

At vi vil se norske tjenester som opplever >50% mobil trafikk allerede neste sommer er en noe fremoverlent påstand, men det dukker opp flere og flere trafikkurver de siste månedene som gjør utsagnet mindre virkelighetsfjernt enn det fremstod for bare et halvt år siden. 

Men hvem passerer 50% først?

Finn mener selv de ligger an til dette kryssningspunktet i 2013/14, slik Morgan Stanley indikerte. Men ser man på norske nettaviser kan vi kanskje se en «målpassering» innen 12-18mnd. Lokomotivet VG Mobil kunne f.eks. i uke 28 vise til over 30% av sine brukere fra mobil i følge TNS Topplisten.

* Tallene er fra Juli (Finn.no) og henholdsvis Uke 28 (pre-Oslo/Utøya) for Nettavisene.

1. Gjør gridsystemet flytende

Fluid960gs – samme prinsipp som et statisk 960 grid, men responderer til skjermbredden.

2. Få kontroll på hvordan fontene oppfører seg

Letterings.js –  en jQuery-plugin som lar deg ta tilbake (detalj)kontrollen.

3. Fleksible bilder

Resizable images – sørg for at bildene også følger den øvrige skaleringen.

4. Tilpass navigasjon til konteksten

Adaptive menyer – optimaliser varianter av menyer for ulike enheter f.eks. mobil.

5. Test, test, test

Resizemybrowser.com – er en rask tilnærming til å få oversikt over hvordan grensesnittet responderer.

—

Vil du vite mer om responsive design?

• Is Responsive Design the Answer to Your Multiple Platform Needs
  [@feiring/Slideshare]
• Responsive Design – Part I
  [Teehan+Lax]
• Beginner’s Guide to Responsive design (oppdatert 10/8)
  [@thinkvitamin]
• Responsive Web Design Techniques Tools and Design Strategies
  [Smashing Magazine]
• 10 Excellent Tools for Responsive Web Design
  [Six Revisions]
• 24 gode eksempler
  [webdesignledger.com]
• ‘Responsive design’-galleri
  [Mediaqueri.es]