Johan Høgåsen-Hallesby har bakgrunn som interaksjonsdesigner, jobber som rådgiver i Making Waves’strategiavdeling, har et varmt hjerte for service design og leder vårt fagmiljø innenfor mobil.
I det 2011 ebber ut har jeg gjort opp regnskap for det private, digitalforbruket* i min husholdning. Alle de små kjøpene gjennom året blir til en ikke ubetydelig sum totalt og kanskje mer interessant, det digitale medieforbruket mitt alene ser ut til å ha passert det som regnes som et gjennomsnittlig tradisjonelt mediekonsum. Her er noen anslag skutt fra hofta… Les videre →
Oppdateringen er først og fremst et grep for å fokusere Twitter rundt Home, Connect, Discover, Me og Tweet. Funksjonalitet som søk og direktemeldinger er fortsatt tilgjengelig, men flyttet lenger ned og inn i grensesnittet. Endringene for private brukere er mer en justering, den store oppgraderingen tilfaller først og fremst merkevarer og organisasjoner. Mer om det når de rulles ut, her er våre kommentarer til mobilgrensesnittet som kom i går:
3 ting vi kan like
‘Interactions’ er nå en del av det mobile grensesnittet. Dette er en visning som inneholder alle de sosiale aktivitene som omhandler deg i en strøm – mentions, retweets, follows, favorites osv. Men det er ikke et effektivt grensesnitt for selve samtalen, så vi hadde helst sett at ‘mentions’ var default.
Økt bruk av faktisk navn. Dette har vært en generell trend de siste årene på nett, og i går kom det indikasjoner på det i Twitter-grensesnittet også. En retweet refererer for eksempel nå til fullt navn, ikke bare brukernavn.
En fokusering av tjenesten og enhetlig brukeropplevelse. Her er Twitter en av de flinkeste i klassen. De oppdaterer hyppig, har med den siste oppdateringen vist at de tør å fokusere tjenesten på noen grunnkonsepter og tar grep for å sikre at når man bruker Twitter over flere plattformer, er brukeropplevelsen nær identisk. Skjønt for siste versjon av iPhone-appen kan man også argumentere for at dette leder til en del kompromissløsninger.
3 ting vi stusser over
Swipe er borte. I den gamle applikasjonen kunne man swipe mot høyre og få umiddelbar tilgang til retweet, reply, favorite og share i kontekst. Dette finnes i webappen for mobil, så vi krysser fingrene for at det har falt ut av iOS-appen ved en glipp.
Marger!? Å designe gode grensesnitt for mobil er ofte ensbetydene med å jobbe effektivt med lite plass. Der er derfor pussig at Twitter har valgt å legge innholdet inn i en ny boks med skygger og marger.
Dårlig kontohåndtering. Det er nesten fem ganger så mange twitterkontoer som det er brukere, hvilket betyr at mange håndterer flere konti. I den nye løsningen har du ikke lenger noen indikator på hvilken konto du bruker. I verste fall betyr det flere hendelser som da Sparebank1 ønsket død over Oslo Sporveier.
For min del betyr denne oppdateringen at jeg foreløpig går tilbake til klienten Tweetbot på min iPhone. Men jeg er en vanskelig bruker med inngrodde Twittervaner som har satt seg fast over de siste 5 årene. Grepene Twitter tar nå gjør tjenesten tydeligere for mannen i gata og nye brukere.
Hva kjennetegner de tjenestene vi bruker aller mest? Last opp bilde av din hjemskjerm og bidra til en uformell studie i hva som er felles for de tjenestene og løsningene vi har valgt å prioritere frem som snarveier.
«Enda en pluss-tjeneste?» sa @johanhal da han ble introdusert til tjenesten Rimi Pluss. «Ja, jeg tror nesten pluss har blitt det nye 2.0» sa @feiring - og så flirte vi litt. Men det ligger noe bak der. Stadig knyttes disse verdiordene til merkevarene våre for å fortelle om en ny egenskap vi ønsker å formidle ved det vi tilbyr. Så i det lett humoristiske og kuriøses tjeneste har vi tatt jobben med å tolke 4 6 klassikere, slik at du enklere kan vurdere hvilket prefiks eller suffiks som er riktig for din merkevare/tjeneste.
Skal du jobbe strategisk med kundeopplevelser trenger du verktøy for tjenestedesign, ikke bare produktutvikling. Lenge før du fokuserer på brukeropplevelser i utfylling av skjema, plassering av en knapp eller lesbarhet på en tekst må du jobbe med opplevelsen som gjør at kundene velger deg, legger igjen mer penger og forteller om tjenesten din til vennene sine. Dette handler om hele kundelivsløpet, alle møtepunktene man er innom og hvordan dette forløper over tid. Les videre →
Av alle nettbrettkonsepter som tilbys er barnebøker et format som virkelig har «kommet hjem» på iPad. I stor grad drevet av det visuelle og båret av stemninger fra lydkulisser føles iPad-bøkene som en naturlig videreutvikling av barnebøker. I Norge har vi fått titler som Tambar, Når Alle Sover og sist ut, Stian Holes prisvinnende bok om Garmanns siste sommer før skolestart fra Cappelen Damm. Det ligger fortsatt noen utfordringer i å lage disse nye barnebøkene, men mulighetene til å videreutvikle formatet er mange, og det blir fryktelig spennende å følge dette segmentet de neste årene.
Den 6. august 1991 publiserte Tim Berners-Lee verdens første nettside, en kort introduksjon til tankene bak ‘the world wide web’, på http://info.cern.ch/. Skjønt det var først ved introduksjonen av en nettleser i 1993 det skjøt fart mot det vi kjenner som internett i dag. Men Berners-Lee hvilte ikke på den syvende dag, selv om han så at det var såre godt. I årene videre grunnla han først World Wide Web Consortium (W3C) som jobber for standardisering og siden World Wide Web Foundation som kjemper for økt åpenhet. I de senere årene har han vært en av de sterkeste pådriverene for et såkalt semantisk web og linked data som han misjonerer for i TED-videoen ovenfor. Les videre →
I går slapp alltid like rause Finn webstatistikken for juli. Det bemerkelsesverdige tallet denne gangen er hvordan trafikken fra såkalte nye plattformer (mobil og nettbrett) har passert 10%, en vekst opp fra 3% på samme tid i fjor.
Hva sier dette om fremtiden?
De fleste analysefirmaer er samstemte om at denne nye trafikken vil passere det vi i dag ser fra nettlesere på ‘vanlige’ datamaskiner. Og kurven for enkelte tjenester vil se brattere ut enn det globale anslaget til Morgan Stanly som plasserer dette krysningspunktet rundt 2013/2014. Nå var riktignok dette utsagnet fra 2009 knyttet til mobiltrafikk alene. Siden den gang har vi lagt nettbrett til i folden, hvilket har fått kategorien ‘nye kanler’ til å skyte ytterligere fart. Til sammenligning har veksten fra «tradisjonelle kanaler» (les desktop) nær stagnert. Selv om dette skulle være en hype som skal korrigeres, er det ingen tvil om hvor vi er på vei. Men hva betyr dette for alle oss som jobber med brukeropplevelser i digitale kanaler?
Det har nådd en voksen størrelsesandel, >10% en brukermasse kan og bør ikke ignoreres.
Hvordan veksten har tatt seg opp de siste 6mnd er en påminnelse om at det også har begynt å haste med å få på plass gode løsninger for disse kanalene.
Mobilvekst med løpefart
At vi vil se norske tjenester som opplever >50% mobil trafikk allerede neste sommer er en noe fremoverlent påstand, men det dukker opp flere og flere trafikkurver de siste månedene som gjør utsagnet mindre virkelighetsfjernt enn det fremstod for bare et halvt år siden.
Etterhvert som tjenester blir brukt gjennom flere og flere ulike enheter med nettilgang har kravene det stiller til grensesnittet eksplodert. Et svar på denne utfordringen har vært såkalt responsive design. I sin enkleste form betyr en designstrategi som responderer på konktekst, skjermstørrelser, type enhet osv. Her er 5 verktøy for å komme i gang:
1. Gjør gridsystemet flytende
Fluid960gs – samme prinsipp som et statisk 960 grid, men responderer til skjermbredden.
2. Få kontroll på hvordan fontene oppfører seg
Letterings.js – en jQuery-plugin som lar deg ta tilbake (detalj)kontrollen.
3. Fleksible bilder
Resizable images – sørg for at bildene også følger den øvrige skaleringen.
4. Tilpass navigasjon til konteksten
Adaptive menyer – optimaliser varianter av menyer for ulike enheter f.eks. mobil.
5. Test, test, test
Resizemybrowser.com – er en rask tilnærming til å få oversikt over hvordan grensesnittet responderer.