Av alle nettbrettkonsepter som tilbys er barnebøker et format som virkelig har «kommet hjem» på iPad. I stor grad drevet av det visuelle og båret av stemninger fra lydkulisser føles iPad-bøkene som en naturlig videreutvikling av barnebøker. I Norge har vi fått titler som Tambar, Når Alle Sover og sist ut, Stian Holes prisvinnende bok om Garmanns siste sommer før skolestart fra Cappelen Damm. Det ligger fortsatt noen utfordringer i å lage disse nye barnebøkene, men mulighetene til å videreutvikle formatet er mange, og det blir fryktelig spennende å følge dette segmentet de neste årene.
En historie, spill eller pekebok?
Når bøker blir digitale snakkes det gjerne om interaktivitet. I Garmanns Sommer er også elementer av illustrasjonene animert. Men når vi testet underveis i utviklingen av denne boken så vi tydelig hvordan både animasjon og interaktivitet brukt feil kan bidra til distraksjon fremfor fokus på historien. Kan barnet trykke på en ting, vil det trykke på alt. Selv nydelige produksjoner som Fantasic Flying Books of Mr. Morris Lessmore faller igjennom på dette området. Skal man lage gode interaktive produkter kan det være mer interessant å digitalisere produksjoner hvor bokens form og innhold i seg selv legger opp til en interaktivitet, som f.eks. myldrebøker.
Design for barn
Dessverre ser vi i dag mange barneapplikasjoner som ikke tar barn på alvor. Grensesnittet for de voksne kommer i veien for opplevelsen og ender fort i uønsket navigasjon fra barnets side enten det er å avslutte historien før man var ferdig, skru av lyden eller gjennomføre et kjøp (som var uønsket fra fars side). Hvis barnet er den viktigste brukeren av applikasjonen bør dette gjenspeiles i grensesnittet og det er avgjørende å teste regelmessig sammen med barn i målgruppen underveis.
Fremtiden for barnebøker på nettbrett
Ved fremveksten av nye medier er det naturlig å reprodusere det allerede kjente formatet i den nye flaten. Dermed ligner bøker, magasiner og aviser på sine papirbaserte forgjengere. Men over tid vil mulighetene som ligger i det nye mediet komme tydeligere til sin rett. For en barnebok kan det være:
- Ikke-linært narrativ. Gjennom 80 og 90-tallet vokste ‘Choose Your Own Adventure’-bøkene frem. Her kunne leserene ta valg for karakterene i boken og dermed påvirke hvor historien gikk. Denne historiefortellingsformen kan få en helt ny vår på nettbrett.
- Dynamisk. I en papirbok er bokens univers låst til papiret den er trykket på. På en iPad kan årstidene endres basert på dato og dag bli til kveld etter tidspunkt på døgnet. Historien kan ta en annen vending når du har lest den mange ganger og biroller kan dukke opp på nye steder. Gitt de rette parametere vil en iPad barnebok aldri bli utlest.
- Responsiv. Interaktivitet for barn bør ikke reduseres til ‘muligheten til å trykke på’. Ser man på vellykket interaktivitet for barn handler dette vel så mye om respons. En barneboks innhold og oppførsel kan endres utfra hvordan iPad’en holdes, antall barnehender som er på skjermen, om lyses slås av i rommet eller om barnet roper tilbake til karakterene i boken. Barne-appene fra Toca Boca er eksempeler på engasjement gjennom hvordan applikasjonen forholder seg til, og responderer på barnets virkelighet (les: fantasi) – ikke bare trykking på knapper.
Men det er ikke bare formatet barnebok som er i utvikling i det digitale. Skal produktene bli lønnsomme må vi samtidig se på grep for å få ned produksjonskost, opp salgsvolumet og videreutvikle betalingsmodellene. I så måte har barnebøker et interessant utgangspunkt kommersielt sett. Markedet er ikke mettet med gratisalternativer slik det gjelder for mange andre medier i det digitale.