
Mange hyller iPad som selve ikonet på brukervennlighet, men hvor langt på vei stemmer dette? Et år etter deres første studie er Nielsen tilbake med en ny rapport som både bekrefter og avkrefter denne myten.

Mange hyller iPad som selve ikonet på brukervennlighet, men hvor langt på vei stemmer dette? Et år etter deres første studie er Nielsen tilbake med en ny rapport som både bekrefter og avkrefter denne myten.

Torsdag 26. mai stilte ca 70 stk opp til Oslos første Service Design Drinks – en uformell møteplass for dem som jobber med eller er nysgjerrig på service design. Dette er et format som avholdes med jevne og ujevne mellomrom i byer over hele verden. Les videre
Barnehageopptaket er i full gang, og etter 6 måneder i kø, 2 oppdaterte søknader og 4 telefonsamtaler med noe anstrengt toneleie har vi fått plass til poden.
Prosessen har fått hjernen min til å jobbe overtid med nye idéer… Hva med animasjoner som viser hvordan køen beveger seg? Rekker med små avatarer – som tusler taktfast mot det uoppnåelige Soria Moria i det fjerne. Eller hva med drag and drop? Ledige barnehageplasser på den ene siden, og ditt barn på den andre. Dra poden over – og vips er plassen sikret! Bytte-torg med Facebook-integrasjon med kunne også vært noe: Har plass på Bjølsen, bytter mot Kjelsås – anyone?
Spøk til side. Systemet for tildeling av barnehageplasser i Oslo er tungrodd, gammeldags og ineffektivt. Kudos til de som jobber på barnehagekontoret og daglig svarer på telefoner fra frustrerte foreldre som etterlyser bedre kommunikasjon. Transparente digitale løsninger som gjør det lett å søke, men enda lettere å følge prosessen etterpå er det som trengs. Og nå som poden har fått barnehageplass, har jeg tid til å hjelpe!

«Si at vi skal lage verdens beste internettbaserte filmtjeneste…. » Slik begynte en Tweet fra Telenorselskapet Comoyo og fortsatte «Hvordan? Tips til forretningsmodell, teknologi, funksjonalitet?». Med forbehold om at jeg ikke kjenner selskapet utover at de skal »… levere løsningene som underholder deg, lar deg kommunisere med dine venner og lagre det du er glad i», og en mistanke om at de er langt mindre på scratch enn det som gis uttrykk for – her er et halvblindt skudd fra hofta:

Tror du Google-resultatene dine ser like ut som mine ved samme søkeord? Eller at nyhetsstrømmen på Facebook er nettopp det – en strøm av siste nyheter? Nei, sier Eli Pariser i sin ferske bok Filter Bubbles. Nesten alt vi ser på nett i dag er individuelt tilpasset oss i større eller mindre grad. Dette er drevet frem både av komersielle og nyttemessige hensyn – men når blir dette et problem?

En henvendelse til kundeservice er ofte ensbetydende med dialog langs avgrensede manuskripter og føringer for hva kundekonsulenten har anledning til å bistå med. Man ville snakke med et menneske, men møtte bare en bedrift som kun viste forståelse innen egne behov. Les videre

I 1959 oprettet den britiske industriherren Henry Kremer en pris på £50,000 til den første som bygget et fly som kunne fly i åttetallsformasjon rundt to markører med nær en kilometers avstand. Eneste krav var at flyet kun ble drevet av pilotens egen kraft, altså ingen annen motorløsning tillatt. I de neste 17 årene som fulgte var det over 50 offisielle forsøk hvorav ingen var i nærheten av å lykkes.
Det var først når aerodynamiker Paul MacCready i 1977 kastet seg over utfordringen det ble vei i vellinga. Etter å ha studert de 50 feilslåtte forsøkene gikk det opp for ham: «Problemet er at vi ikke forstår problemet.»
Denne UXmag artikkelen diskuterer hva han egentlig mente med dette.
MacCready’s insight was that everyone working on solving human-powered flight would spend upwards of a year building an airplane on conjecture and theory without the grounding of empirical tests. Triumphantly, they’d complete their plane and wheel it out for a test flight. Minutes later, a year’s worth of work would smash into the ground. Even in successful flights, a couple hundred meters later the flight would end with the pilot physically exhausted. With that single new data point, the team would work for another year to rebuild, retest, relearn. Progress was slow for obvious reasons, but that was to be expected in pursuit of such a difficult vision. That’s just how it was.
The problem was the problem. Paul realized that what we needed to be solved was not, in fact, human-powered flight. That was a red herring. The problem was the process itself, and along with it the blind pursuit of a goal without a deeper understanding how to tackle deeply difficult challenges. He came up with a new problem that he set out to solve: how can you build a plane that could be rebuilt in hours, not months. And he did. He built a plane with Mylar, aluminum tubing, and wire.
Forgjengerene la inn et års arbeid i et fly de satset (i noen tilfeller bokstavelig talt) alt på at ville lykkes, men samtlige av disse prosjektene krasjet i første og som oftest, siste forsøk. McCready tok tak i prosessen fremfor produktet hvilket gjorde at han kunne feile raskere, men derigjennom også lære raskere av disse feilene. Dette gav ham muligheten til å prøve i flere itereasjoner enn sine forgjengere. Og resultatet?
23. august 1977 kunne McCready hente hjem Kremerprisen.