En enklere og mer effektiv hverdag

Både for designere og utviklere er en viktig del av jobben å teste nettsteder som er under utvikling for å forsikre seg om at alt blir så bra som mulig. I den forbindelse har jeg prøvd ut noen plug-ins for Firefox og noen webbaserte applikasjoner som gjør det enklere å teste nettsteder og å gi tydelige tilbakemeldinger.

Firesizer – https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/5792/
Resize My Browser – resizemybrowser.com

Det er alltid lurt å teste hvordan nettstedet du jobber med tar seg ut i forskjellige oppløsninger. Firesizer plug-in for Firefox gjør det enkelt å justere størrelsen på nettleseren din til standardstørrelser som 1024×768 og 800×600. Personlig savner jeg et litt større utvalg og bedre beskrivelser av oppløsninger i Firesizer. Resize My Browser har på sin side et veldig godt beskrevet utvalg av oppløsninger, men er en webbasert tjeneste og ikke en plug-in. Begge viser størrelsen på nettleseren din i real time.

MW_blogg_resizemybrowser

Screengrab! – screengrab.org
Det å ta skjermbilde av nettsider er noe man ofte har bruk for, og som ikke er lagt opp veldig enkelt for de av oss som sitter og jobber i Windows. Screengrab! er et plug-in for Firefox som lar deg lagre alt som er synlig i nettleseren (enten med eller uten verktøylinjer), mindre utsnitt, og også hele nettsiden som èn stor screenshot.

PixelPerfect – pixelperfectplugin.com
PixelPerfect er en plug-in for Firefox som lar deg legge en bildefil oppå en nettside du har åpen i nettleseren, som i et eget layer. På denne måten kan du sammenligne nettsiden du holder på å teste med det grafiske designet som er levert til utvikling. En rask og nøyaktig måte å oppdage om det er avvik som må rettes på, spesielt kjekt om man skal ha det pixel perfect.

Firebug – getfirebug.com
For brukere av Firefox, er Firebug en utrolig kjekk plug-in å ha. Er du usikker på om bredden av et bildet er korrekt, eller om fargen på en link er riktig? FireBug lar deg klikke på og inspisere alle elementer på en nettside, og viser deg informasjon om farger, fonter, størrelser og alt annet som er definert i css og html-koden. Det forutsetter litt grunnleggende kjennskap til CSS, men ikke nødvendigvis så avskrekkende mye.

Bounce App – www.bounceapp.com
Bounce App er en webbasert applikasjon som lar deg kommentere rett på nettsider. Last inn en URL, legg inn dine kommentarer, og del med hvem du vil. Det er ikke nødvendig å registrere seg, og det er en veldig lav terskel for å komme i gang med applikasjonen.

Desverre kan Bounce ikke hente inn screenshots fra lukkede siter (noe de ofte er i utviklingsfasen), men det finnes et mer omfattende alternativ fra samme selskap som heter Notable App – notableapp.com. Dette lar deg også laste opp bildefiler fra PC, laste opp via iPhone og bruke et eget firefox-plugin som tar skjermbilder du kan legge inn, ulempen er at man må registrere seg og med gratis-versjonen kun kan dele med 3 andre personer.

MW_blogg_bounce_screen

Konklusjon
Det var et lite knippe verktøy å teste ut i fremtidige prosjekter. Dette er verktøy som kan være nyttige både internt mellom designer og utvikler, og i dialog med en ekstern kunde. Felles for dem alle er at de er tidsbesparende tjenester som er enkle å bruke.

Det finnes selvfølgelig alternative plug-ins til andre nettelesere enn Firefox med samme funksjoner som utvalget i denne artikkelen, men jeg har valgt å ta utgangspunkt i èn nettleser. Har du et godt forlag til alternativer, kom gjerne med dem.

Størrelsen teller nesten ikke – tekststørrelse og lesbarhet

I webdesignprosjekter ender man ofte opp med å diskutere hvor liten teksten kan være før den blir for vanskelig å lese. Her er noen tall som parkerer diskusjonen.

Blir en tekst lettere å lese jo større teksten er? I 2008 undersøkte Martin Liebig ved høyskolen i Gelsenkirchen dette i et online eksperiment med 3000 deltagere (obs: PDF, 750kb). Undersøkelsen viser at det ikke har noe for seg å øke tekststørrelsen over 13-14 piksler. Undersøkelsen testet bare lesbarhet for brødtekst. (Det du leser nå, er brødtekst. Det andre er overskrifter, ingresser, mellomtitler, bildetekster etc.)

Lesehastighet = lesbarhet

Deltakerne i eksperimentet ble bedt om å lese fire forskjellige tekster på en nettside, hver på 110 ord. I hver tekst var det to ord som helt tydelig ikke hørte hjemme. Når deltageren fant det første ordet, venstreklikket han med musa. Når han fant  det andre ordet, gjorde han det samme. Tiden mellom de to klikkene ble et mål på lesehastigheten.

Disse fontene ble testet

Disse fontene ble testet

På denne måten ble lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder målt.

Hvis vi tar dette for god fisk, godtar vi at lesehastighet er lik lesbarhet. Man kan for eksempel se på «lesbarhet» som det samme som økning i kunnskap. Hvor mye klokere blir du av å lese en tekst satt i Verdana enn en tekst satt i Arial? Å måle dette er en umulig oppgave. Lesehastighet er ikke et perfekt mål på lesbarhet, men det nærmeste man kommer i et eksperiment som dette. Til gjengjeld gir 3000 deltagere et solid tallgrunnlag.

Her er tallene

Det viste seg at større skrift gjorde tekstene mer lesbare opp til en viss størrelse. Dette er størrelsen for de tolv systemfontene som ble testet:

Arial – 13px

Calibri – 14px

Cambria – 14px

Candara – 14px

Constantia – 13 px

Georgia – 13 px

Segoe – 13px

Tahoma – 12 px

Times – 14 px

Trebuchet – 14px

Verdana – 12px

Større tekst enn dette hadde ingen effekt på lesbarheten.

Hvorfor er størrelsen forskjellig for hver av fontene?

Siden det er flest små bokstaver i en vanlig tekst, er det høyden på disse (x-høyden) som bestemmer hvor «stor» skriften ser ut.

X-høyde

X-høyde

Forskjellige fonter brukt i samme størrelse har forskjellig x-høyde. Derfor vil for eksempel Times se mindre ut enn Verdana når begge er satt i samme størrelse.

16px

For å kunne sammenligne fonter, ble tekstprøvene justert slik at x-høyden var lik for hver av de fontene som ble sammenlignet.

divpx

For å sammenligne lesehastigheten til Verdana og Times New Roman, må Verdana settes i 16 piksler, og Times New Roman i 19 piksler.

Pass på linjeavstanden

Standard linjeavstand i en nettleser er 120 %. Det vil si at en hvis skriftstørrelsen er 12 piksler, setter nettleseren linjeavstanden til 16. Undersøkelsen viser at dette er altfor lite.

En linjeavstand på 250% av x-høyden er en god tommelfingerregel. Som vi husker, er det x-høyden i fonten som bestemmer hvor «stor» en skrift ser ut.

linjehoyde

Et eksempel: X-høyden til Verdana i 12 piksler er 8 piksler. 8 × 2,5 = 20, som er en bedre linjeavstand enn nettleserens gjerrige 16.

Hvor viktige er disse tallene?

Litt. Lesbarheten varierte med bare 3,9 % mellom de forskjellige skriftstørrelsene. Utslagene på andre variabler var minimale, med linjeavstand som unntak.

Fontvalget hadde heller ingen synlig innvirkning på lesbarheten.

Designerens erfaring og skjønn er like viktig som disse tallene. Men aller viktigst er teksten selv. God typografi er sjanseløs mot en elendig tekst.

Dette innlegget er basert på artikkelen «Die gefühlte Lesbarkeit» fra Design Tagebuch.

Hva ble testet?

Disse fontene ble testet

Disse fontene ble testet

Lesehastigheten til 12 forskjellige systemfonter, kombinert med forskjellige størrelser, linjeavstander og linjelengder, ble målt. Over 3000 personer deltok i en online test.

Hva er «lesehastighet»?