Norwegian Illustrators No.0 3 kunne vært en Who’s Who over norske illustratører. Tydeligvis er den ikke relevant for de mest nyskapende og hardtarbeidende.

Når jeg blar raskt gjennom boka, slår det meg at mesteparten av dette har jeg sett før. Uttrykk som en gang var nyskapende,  men som nå er trygge, komfortable, og ikke minst, kjedelige. Jeg gir boka en sjanse til, og blar sakte. To ting ting slår meg. Mange av illustrasjonene er gjengitt med med overraskende lav kvalitet. Dessuten er så godt som alle illustrasjonene er brukt i bøker, på omslag eller i redaksjonell sammenheng.

Hvor er reklame- og emballasjeillustrasjonene? Hvor er Esra Røise, Rune Markhus, Bjørn Brochmann og Cecilie Ellefsen? Jeg tror ikke de har bruk for denne boka, og jeg tror ikke jeg har det heller. De samme uttrykkene og den samme koseligheten som dominerer nå som for ti år siden.

Så vidt jeg vet, betaler illustratørene for plass i boka. Hadde innholdet vært redaksjonelt styrt, hadde vi sett flere reklame- og emballasjejobber, og nivået hadde vært høyere.

Norwegian Illustrators no. 03 har dessverre blitt en bok jeg ikke kommer til bruke.

P.S. Jeg googlet bokens tittel, og fikk opp et treff på anmeldelsen til onionmag. Nederst i anmeldelsen fant jeg en link til 20 norske illustratører onionmag anbefaler. Akkurat det jeg trenger.