De siste  årene har stått i betaens tegn. Det har smittet over fra programvareutvikling via web til offentlige tjenester. I den samme perioden har noen av Norges største merkevarer fornyet sin profil – Telenor satte på propell, Posten tok av seg kronen og Statoil vurderte husfliden. Hva om disse profilene først dukket opp i beta?

Felles for ovenevnte prosjekter er de betydelige budsjettene som ligger bak et slikt hamskifte. På den ene siden løper man en risiko i hvorvidt man treffer med den valgte profilen. Og i verste fall kan det gå som med det britiske postvesenet Royal Mail etter at de skiftet navn og profil til Consigna, men måtte resignere tilbake til gamle takter i en prosess som senere har blitt kjent som The Royal Fuckup. På den andre siden representerer denne typen endringer en risko i både omsetningssvikt og rasende forbrukere. Det siste gode eksemplet på dette er Tropicanas endringer på sine ikoniske juicekartonger som for den jevne amerikanske forbruker er et helligbrøde på linje med å skifte ut Norge Rundt vignetten eller gi Kvikk Lunsj «ny frisk smak av ingefær». Men mer om Tropicana senere.

Den gamle Tropicanakartongen forsvant til fordel for den nye.

Hva er beta?
I sitt opphav er beta et stadium i en utviklingsprosess av en programvare. Det er vanlig å gjøre dette tilgjengelig for en mindre eller større gruppe mennesker som kommer med tilbakemeldinger og avdekker kritiske feil. Dette er ikke ulikt fokusgrupper brukt i en eventuell prosess mot produktutvikling, ny grafisk profil e.l. Det kan også bidra til en entusiasme rundt et produkt, en troverdighet og/eller lojalitet knyttet til den utviste åpenheten samt en anledning til å teste ut et marked. I det senere har dette imidlerid utviklet seg til å bli mer enn et avgrenset stadium for en avgrenset gruppe. Tvert i mot har det blitt en permanent måte å tilnærme seg produktutvikling, være åpen og å involvere brukere i prosessen. Dette ser vi særlig i webapplikasjoner hvor idealene er henholdsvis «release often and early» og «launch and learn» hvor alle tjenester modnes i en inkrementell utvikling.  I Google’s tilfelle har de gått inn i en tilsynelatende evigvarende beta – hvilket grunnlegger Larry Page mener er blitt definerende for merkevaren i seg selv.

I dag ser vi at en beta-tilnærming har begynt å dukke opp i ytterkantene og utenfor den rent teknologiske verden. I norge har NRKs «sandkasse for teknologi og nye medier» NRKbeta gjort seg spesielt bemerket. Gjennom tekniskbeta.no kan det tradisjonsrike Teknisk Ukeblad tillate seg en annen form, fokus og innhold enn det som ville gått på trykk i papirutgaven eller på tu.no for den saks skyld. Det finnes sågar et BETA Trondheim og BÆRUMbeta. Og når selv forvaltningen går i beta, er det interessant å se hvorvidt dette kunne bli applisert videre på andre prosesser og områder.

Brand in beta
La oss nå strekke dette litt til og som et tanke-eksperiment, se for oss hvordan dette kunne påvirket utvikling og utrulling av en ny profil. Tradisjonelt når slike endringer lanseres gjøres det ofte et poeng ut av hvordan alt det gamle renskes vekk, det nye vises frem og man ser seg ikke tilbake. Det er her vi returnerer til Tropicana, for det var akkurat her det gikk galt. Hvis man da ser for seg en betarelease av Tropicanas nye profil ville denne i første omgang bli sluppet paralellt med den eksisterende som sikrer stabilitet og inntektsgrunnlag. På betakartongene gjøres det rede for tankene bak den nye profilen, hvor man kan lese mer om dette, se alternativene og hvordan man kom frem til disse, mulighet for å stemme frem og komme med feedback, samt for de mest interesserte – muligheten til å komme med egne forslag. Basert på disse erfaringene kan man gjøre nye endringer i betaprofilen, eventuelt justeringer på den ekisterende basert på kunnskap fra den nye. Like viktig som det er å teste en software beta på reelle arbeidsoppgaver i et reellt miljø, ville man måtte release betakartongen i en representativ bredde – som reklame på print, 300 stk i hylle på supermarkedet, bak lettmelken i kjøleskapet, på gata som søppel for så å spørre seg om man har en release kandidat.

Den nye betaprofilen i sameksistens med den gamle

Har et slikt betaprogram livets rett?
Kanskje ikke. Jeg vil ikke være den som argumenterer for at Statoil burde prøvekjøre nye brevark i forhandlinger om Stockman-feltet. Men kunnskap om hvordan «beta-bevegelsen» påvirker andre etablerte prosesser og åpner opp, kan om ikke annet bringe nye ideer inn i eksisterende metoder også for brand management generelt og utvikling av nye profiler spesielt. Mål og potensiell verdi i å nærme seg noe slikt ville i alle tilfeller ligge i:

• et større handlingsrom
• redusert risiko
• bedre sluttresultat

Tropicana skulle til å bruke $35 millioner dollar på å rulle ut denne endringen, før deres «betatestere» påpekte verdien i den eksisterende profilen hvorpå initiativet ble trukket tilbake. Men dette handler om mer enn forbrukeres manglende aksept for endring, Tropicana både kan og vil gjøre en rebranding på et eller annet tidspunkt. Og kanskje er det nettopp noe som minner om et betaprogram som vil kunne gjøre dette mulig ved neste forsøk.