Gir seriffer en god brukeropplevelse?

Legger merke til at flere og flere nettsteder bruker fonter med seriffer til hovedinnholdet sitt. Jeg trodde at det var sans seriff som var best på web. Er det jeg som ikke følger med, eller er det et behov for å skille seg ut som gjør at seriffene gjør sitt inntog på web? Går dette ut over brukeropplevelsen på nettet?

Man leser saktere på skjerm sammenlignet med papir. Oppløsningen på skjermen gjør at bokstavene blir mer utydelige. Det er ubehagelig for øyet og det blir slitsomt å lese. I en artikkel fra 2002 refererer  Bob Bailey  til studier som viser at det er liten forskjell i lesehastigheten for de vanligste fontene (Arial, Verdana, Georgia og Times New Roman), men at de fleste brukere foretrekker sans seriff fonter som Arial og Verdana. En sammenligning av seriff og sans seriff på skjerm illustrerer hvorfor.

Jeg har googlet litt på nettet for å finne argumenter for hvorfor man tar i bruk seriffer. Det slår meg at mange av bidragsyyterne i debatten er designere som beskriver nettsteder med ulik bruk av seriffer som vakre.  Eksemplene de viser til  inneholder sider med god blanding av seriffer, blokkbokstaver og kursiv.

Eksemplene gjør meg bekymret. Min erfaring er at blokkbokstaver skriker til deg på skjermen. Blokkbokstaver reduserer lesehastigheten og egner seg kun til veldig korte overskrifter og i menyer. Bokstaver i kursiv blir mindre tydelige og reduserer dermed også lesehastigheten, spesielt hvis utgangspunktet er fonter med seriffer. Det er ingen som sier noe om lesevennligheten til disse ”vakre” sidene.

Andre argumenter for bruk av seriffer er at de gjør sidene mer personlige. Skrifttyper uten seriffer gir et formelt uttrykk. Men er det et godt nok argument? Er imaget viktigere enn lesbarheten?

Bailey skriver at bruk av seriffer krever større skrift for at den skal være lesbar. På nettstedet www.typetester.org  kan man sammenligne skrifttyper på skjerm. En liten runde med fonter og størrelser bekrefter dette synes jeg. Det betyr at hvis vi skal bruke seriffer vil en mindre del av teksten få plass i skjermbildet. Leserne er blitt mer vant til å skrolle, men skal vi legge opp til at de må skrolle mer enn nødvendig?

Er det jeg som er gammeldags og fremdeles lever i Jacob Nielsen sin verden – eller bør vi ta en runde med designerne når det gjelder hvordan vi lager lesevennlige tekster på web?

The way you make me feel

Michael Jacksons er død. Mannen, musikken og historien diskuteres andre steder.  Men nyheter som dette gir også en interessant sammenligningsmulighet av forskjellige nettmedier. Hovedsaken til de fire nettstedene NRK.no, VG.noDagbladet.no og Aftenposten.no i dag morges hadde bare tre forskjellige vinklinger på saken:  VG.no er seg selv tro med «ER DØD» i versaler. Dagbladet.no har samme overskrift men noe mer nøkternt utført. Aftenposten.nos «Michael Jackson døde på sykehus i natt» kan vel trekkes frem som et motargument, dersom noen skulle beskylde dem for å ha blitt for tabloide. For min del vinner NRK.nos «-Han var lydsporet til oppveksten» som følges opp med et intervju med Finn Bjelke.

MJJ_Nettaviser

Les videre

Mer makt til webredaktøren

Får du inn dårlige tekster som skal legges ut på web? Tør du ikke redigere teksten eller sende den i retur? Ta makten over nettstedet ditt. Husk at nettstedet er noe du skal være stolt av.

Mange webredaktører har god innsikt i hvordan webmediet virker og hvordan en tekst på web bør bygges opp. Problemet er at det er så mange innholdsleverandører i organisasjonen som ikke gjør det.

Slapp kvalitetssikring

Brukernavn og passord til publiseringsløsningen deles ut ukritisk i mange organisasjoner. I tillegg er det mange som har mye på hjertet og som de vil ha ut på web. Det er webredaktørens ansvar å sørge for at sluttproduktet blir bra. Men tør webredaktøren å ta dette ansvaret?

Når en brosjyre eller årsrapport skal i trykken gjennomgår tekstene omfattende kvalitetssikring og korrektur. Jeg har sjelden opplevd at tekster på web gjennomgås med like kritiske øyne. Jeg mener ikke at webtekster skal behandles like strengt – men noen krav bør man kunne stille.

Still krav

For det første bør ingen få tilgang til publiseringsverktøyet før de har hatt et minimum av opplæring i hva som skiller web fra andre medier og hvordan man skriver tekster som gir en god brukeropplevelse på web.
For det andre bør webredaktører bli flinkere til å være kritiske til det innholdet som legges ut på sidene de har ansvaret for. Som webredaktør mener jeg at man skal kunne sende tekster i retur og spørre om følgende:

  • Hvem skriver du for?
  • Hvorfor skriver du dette?

Enten får man en ny bearbeidet tekst i retur eller du hører ikke mer fra avsenderen – fordi de ikke har noe godt svar.

En webredaktør bør også ha rett til å redigere tekster uten å spørre om tillatelse fra forfatteren, så lenge innholdet ikke forringes. Ofte er det bare snakk om å legge inn noen flere avsnitt og mellomtitler eller endre litt på rekkefølgen av innholdet.

Dedikerte ressurser

For tredje bør ikke inholdsproduksjon være noe man har ansvaret for på toppen av full stilling. Sørg for at dine lokale webredaktører har innholdsproduksjon som en del av sin stillingsinstruks og at de har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb.

For å få dette til må arbeidet med nettsidene ha forankring i ledelsen. Sørg for at ledelsen forstår verdien i å ha godt innhold på nettsiden og at dette krever ressurser. Bruk gjerne arbeidet med årsrapporten som sammenligning, den kjenner de. En årsrapport har en brøkdel av lesere sammenlignet med nettside,  men er ofte overlegen i forhold til ressursene som brukes på å lage den.

Vær stolt av nettstedet ditt

Som webredaktør har du ikke lov til å skylde på andre om innholdet er dårlig. En avisredaktør ville aldri gjøre det. Ta ansvar og ta makten over nettstedet ditt. Gjør det til noe både du og organisasjoen kan være stolte av!

Mer makt til webredaktøren

Får du inn dårlige tekster som skal legges ut på web? Tør du ikke redigere teksten eller sende den i retur? Ta makten over nettstedet ditt. Husk at nettstedet er noe du skal være stolt av.

Mange webredaktører har god innsikt i hvordan webmediet virker og hvordan en tekst på web bør bygges opp. Problemet er at det er så mange innholdsleverandører i organisasjonen som ikke gjør det.

Slapp kvalitetssikring

Brukernavn og passord til publiseringsløsningen deles ut ukritisk i mange organisasjoner. I tillegg er det mange som har mye på hjertet og som de vil ha ut på web. Det er webredaktørens ansvar å sørge for at sluttproduktet blir bra. Men tør webredaktøren å ta dette ansvaret?

Når en brosjyre eller årsrapport skal i trykken gjennomgår tekstene omfattende kvalitetssikring og korrektur. Jeg har sjelden opplevd at tekster på web gjennomgås med like kritiske øyne. Jeg mener ikke at webtekster skal behandles like strengt – men noen krav bør man kunne stille.

Still krav

For det første bør ingen få tilgang til publiseringsverktøyet før de har hatt et minimum av opplæring i hva som skiller web fra andre medier og hvordan man skriver tekster som gir en god brukeropplevelse på web.
For det andre bør webredaktører bli flinkere til å være kritiske til det innholdet som legges ut på sidene de har ansvaret for. Som webredaktør mener jeg at man skal kunne sende tekster i retur og spørre om følgende:

  • Hvem skriver du for?
  • Hvorfor skriver du dette?

Enten får man en ny bearbeidet tekst i retur eller du hører ikke mer fra avsenderen – fordi de ikke har noe godt svar.

En webredaktør bør også ha rett til å redigere tekster uten å spørre om tillatelse fra forfatteren, så lenge innholdet ikke forringes. Ofte er det bare snakk om å legge inn noen flere avsnitt og mellomtitler eller endre litt på rekkefølgen av innholdet.

Dedikerte ressurser

For tredje bør ikke inholdsproduksjon være noe man har ansvaret for på toppen av full stilling. Sørg for at dine lokale webredaktører har innholdsproduksjon som en del av sin stillingsinstruks og at de har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb.

For å få dette til må arbeidet med nettsidene ha forankring i ledelsen. Sørg for at ledelsen forstår verdien i å ha godt innhold på nettsiden og at dette krever ressurser. Bruk gjerne arbeidet med årsrapporten som sammenligning, den kjenner de. En årsrapport har en brøkdel av lesere sammenlignet med nettside,  men er ofte overlegen i forhold til ressursene som brukes på å lage den.

Vær stolt av nettstedet ditt

Som webredaktør har du ikke lov til å skylde på andre om innholdet er dårlig. En avisredaktør ville aldri gjøre det. Ta ansvar og ta makten over nettstedet ditt. Gjør det til noe både du og organisasjoen kan være stolte av!

Gir slipp på stammespråket

40 distriktsredaktører i Sivilforsvaret har vært på heldagskurs i å skrive for web. Alt går greit til vi begynner å snakke om stammespråket deres. Da går de rett i forsvarsposisjon – akkurat som alle andre. Heldigvis endrer de mening.

I løpet av tre dager har jeg kurset webredaktører fra distriktskontorene i hele landet. Gjennom kurset har de fått forståelsen for at tekstproduksjon på nettet ikke er det samme som å lage tekster til brosjyrer og rapporter eller å skrive brev.

Brukerens behov

Brukere på nettet søker informasjon fordi de skal ha svar på noe de lurer på. Ofte er dette i sammenheng med en handling de skal utføre. Det er slitsomt å lese tekst på skjerm og de fleste skumleser tekstene. Derfor er det viktig å legge til rette for disse tingene slik at brukerene raskt finner den informasjonen de leter etter. Så langt henger kursdeltagerne med og nikker bekreftende på det jeg sier. Mange kjenner seg i igjen i brukerens adferd, de gjør jo det samme selv.

Stammespråk

Etter en stund begynner vi å snakke om språk. De nikker fortsatt bekreftende når jeg viser hvordan andre nettsteder bommer med kommunikasjonen med bruk av stammespåk. Så slipper jeg bomben og viser dem hvordan de bruker stammespråk i sin kommunikasjon. Dette er alltid like fascinerende.

Vi er spesielle

Noen går rett i forsvarsposisjon og mener at de er spesielle. De må bruke sine fagord for at innholdet skal gi mening. For hvem da, spør jeg. Etter en øvelse hvor vi går igjennom typiske stammeord og prøver å finne alternative triggerord roer gemyttene seg. Sakte men sikkert forstår de at uniform er et bedre ord enn innsatsbekledning og at avdelinger er mer forståelig enn oppsetninger. Kanskje de også slutter å sende ut «pålegg om tjenesteplikt» og heller sender en innkalling til tjeneste i Sivilforsvaret?

Mindre fremmed

Sivilforsvarets viktigste målgruppe er folk som har fått mottatt innkalling til noe de kanskje ikke vet hva er. For å gjøre Sivilforsvaret mindre fremmed er det viktig at kommunikasjonen skjer med brukernes språk slik at de forstår hva de er innkalt til og hvem de skal samarbeide med. Nettstedet er kanskje deres første møte med sivilforsvaret og derfor bør man være ekstra varsom her.

Når jeg gir dem en oppgave hvor de må skrive om en tekst og fjerne stammespråket er alle enige om at det ikke var så vanskelig. Teksten ble jo faktisk mye bedre og de har fremdeles æren i behold.

Et viktig valg

Jeg tror og håper at alle webredaktørene i sivilforsvaret har fått et mer bevisst forhold til hvordan de skal kommunisere på nettsidene sine. Jeg tror at prosjektgruppen har tatt et viktig valg når de valgte å bruke mye ressurser på opplæring i innholdsproduksjon.

All honnør til Sivilforsvaret

Mange andre bruker tid og ressurser på å lage et stilig nettsted og gir kun opplæring i hvordan publiseringsløsningen virker. Deretter er det fritt frem for mer eller mindre skrivekyndige redaktører. All honnør til Sivilforsvaret og deres fokus på innhold. Gleder meg til lanseringen.

Spezify

spezify_screenshot

Först kom Spotify från Sverige och i dag släpps söktjänsten med det liknande namnet, Spezify, som vill utmana traditionella sökmotorer. Tjänsten har funnits i betaversion sedan slutet av april. Bakom Spezify står Felix af Ekenstam och Per Persson

En sökning med Spezify ger en snabb överblick över ett ord eller ett ämne.
Bilder, texter, mikrobloggar, videos och musiksnuttar från olika sajter presenteras
sida vid sida. Idag hämtas sökresultat från bl a Yahoo, Amazon, eBay, MSN Live
Search och Twitter. Listan kommer kontinuerligt att växa, med resultat från både
breda och smala sajter inom en rad olika områden.

– Websök har sett mer eller mindre likadant ut sedan 1994. Vi upplevde
att det saknades en tjänst som erbjöd en ögonblicksbild av ett ämne, uifrån
vad som finns och händer på internet just nu. På Spezify hittar man det man
söker, och får samtidigt nya infallsvinklar. säger Per Persson, en av grundarna
till Spezify.

Kanske något för Kvasir att man kan kryssa i om man vill ha ett standardsök eller ett mer visuellt uttryck som Spezify har?

Via WebbSverige

Tanke-eksperiment: Brand in beta

De siste  årene har stått i betaens tegn. Det har smittet over fra programvareutvikling via web til offentlige tjenester. I den samme perioden har noen av Norges største merkevarer fornyet sin profil – Telenor satte på propell, Posten tok av seg kronen og Statoil vurderte husfliden. Hva om disse profilene først dukket opp i beta?

Felles for ovenevnte prosjekter er de betydelige budsjettene som ligger bak et slikt hamskifte. På den ene siden løper man en risiko i hvorvidt man treffer med den valgte profilen. Og i verste fall kan det gå som med det britiske postvesenet Royal Mail etter at de skiftet navn og profil til Consigna, men måtte resignere tilbake til gamle takter i en prosess som senere har blitt kjent som The Royal Fuckup. På den andre siden representerer denne typen endringer en risko i både omsetningssvikt og rasende forbrukere. Det siste gode eksemplet på dette er Tropicanas endringer på sine ikoniske juicekartonger som for den jevne amerikanske forbruker er et helligbrøde på linje med å skifte ut Norge Rundt vignetten eller gi Kvikk Lunsj «ny frisk smak av ingefær». Men mer om Tropicana senere.

Den gamle Tropicanakartongen forsvant til fordel for den nye.

Den gamle Tropicanakartongen forsvant til fordel for den nye.

Les videre

Om brukerstøtte

[via NRK]

I disse dager, hvor teknisk innsikt og logisk sans er erstattet med en mobil og kundeservice, er det raskt å rope etter hjelp for den minste ting. En kvinne får problemer med ytterdøra sin, og hun slår på tråden til kundeservice. Regissør André Øvredal er utdannet i USA og har laget reklamefilmer i 10 år i inn- og utland. Kortfilmen er basert på en spalte av Hallgeir Opedal, publisert i Dagbladet 14. mai 2006.

Regissør: André Øvredal
Produsenter: André Øvredal, Petter V. Kjær, Simen Bang-Hansen
Redigering: Perry Eriksen
Lyd: Bent Holm
Scenografi: Håvard Schei

«Dear American Airlines…»

Interaksjonsdesigner og blogger Dustin Curtis så seg en dag lei av å booke billetter på websidene til American Airlines. Han mente brukeropplevelsen var så dårlig at han ville slutte å bruke de. Han mener at siten tilslutt vil ødelegge merkevaren American Airlines om de fortsetter å behandle kundene på denne måten.

Dustin tok seg derfor friheten med å komme med ett redesign forslag som han postet på bloggen sin. AA så blogginnlegget, og svarte Dustin Curtis med en lang mail om hvilke begrensinger og utfordringer de sitter med internt i UX teamet.

american_airlines

Les videre